Hva ville Trygve Bratteli gjort?
«Dagens ungdom vokser opp i en urofylt verden».
Dette er ikke et sitat fra årets NHO-konferanse med tema «Uro». Det er Trygve Brattelis tale til AUFs landsmøte. Året er 1971. Snart skal han bli statsminister.
Denne uken møttes statsminister Jonas Gahr Støre og Sveriges tidligere statsminister, Stefan Löfven, for å snakke om trygg styring i usikre tider. Anledningen er Arbeiderpartiets årlige seminar for å hedre nettopp Trygve Bratteli. Når Arbeiderpartiet sliter med dårlige målinger, kjennes det godt å feste blikket på en av de absolutt største kjempene i Arbeiderpartiets historie.
Hvem var han?
Også Bratteli hadde sine politiske nederlag. Likevel huskes han uten tvil som en stor samfunnsbygger og politiker. Han har en imponerende merittliste. To ganger finansminister, to ganger samferdselsminister og statsminister i to perioder (71-72 og 73-76).
Her er vi ved selve kjernen i sosialdemokratisk tenkning, og noe av det som skiller sosialdemokrater fra mer ytterliggående sosialister.
Trygve Bratteli var nestformann i Arbeiderpartiet fra 1945 til 1965, og formann fra 1965 til 1975. Fra 1949 fikk han fast plass på Stortinget. Han var sentral i flere store politiske prosjekter, som utformingen av norsk oljepolitikk og Norges plass i Europa. Det siste kostet ham statsministerposten, han gikk av etter at folket sa nei til EF.
Pragmatisk, ikke dogmatisk
Bratteli var en pragmatiker. Det ordet brukes ikke alltid positivt. Å være pragmatisk kan bety å snu kappen etter vinden, alltid være enig med siste taler, og søke kompromisser kun for å oppnå makt og innflytelse.
Bratteli var langt fra den type pragmatiker. Han var en pragmatiker med en tydelig verdiforankring.
Det finnes ikke én sann lære. Sosialdemokratiet holder seg ikke med profeter eller paver, for å bruke hans egne ord. Den demokratiske sosialismen har et felles verdigrunnlag, men selve utformingen av de politiske løsningene må gjøres i hvert enkelt tilfelle. De vil variere med tid og situasjon. Både Löfven og Støre snakket om denne pragmatismen i sine innledninger.
Et eksempel på dette er forholdet mellom privat og offentlig. Vi kommer i overskuelig tid til å leve i en blandingsøkonomi, der plass for offentlige og private bedrifter avgjøres ut fra en praktisk vurdering, var Brattelis syn.
I 2023 er fascismen og høyreekstremismen igjen på fremmarsj i Europa.
Her er vi ved selve kjernen i sosialdemokratisk tenkning, og noe av det som skiller sosialdemokrater fra mer ytterliggående sosialister. Ideologi dikterer ikke politikken for en sosialdemokrat. Samling om noen felles verdier brukes som rettesnor for utformingen av de politiske løsningene. Resten beror på kunnskap om hva som fungerer best i hvert enkelt tilfelle.
Hvilke verdier var Bratteli opptatt av?
Et godt bilde av det får vi i hans egen bok «Hva mener vi med sosialismen?» (1977). Den har undertittel «Med demokratisk sosialisme til større frihet og større trygghet».
Noen av overskriftene gir et inntrykk.
Ingen sosialisme uten demokrati
Da Bratteli kom inn i Arbeiderpartiet i slutten av 1920-årene, var dette ikke noen selvfølge. 1 1923 hadde Arbeiderpartiet gått ut av den kommunistiske internasjonalen, Komintern. Splittelsen mellom radikale sosialister, med tanker om en politisk revolusjon, og moderate krefter, med tror på demokratiet som virkemiddel, var fortsatt fersk. Spenningene på venstresiden det samme.
I 1934, bare 24 år gammel, ble han redaktør for avisen Folkets Frihet i Kirkenes.
Som motstandsmann under krigen, startet han det illegale magasinet «Fri Fagbevegelse». I 1942 ble han arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Da han kom hjem til Norge i mai 1945, veide han 48 kilo. Boken «Fange i natt og tåke» er et sterkt personlig vitnesbyrd om denne tiden.
I 2023 er fascismen og høyreekstremismen igjen på fremmarsj i Europa. Liberale demokratier opplever både indre og ytre press.
I hans ungdom var fattigdom, arbeidsledighet, lockout, og sosiale streiker vanlig.
I talen til AUFs landsmøte i 1972, brukte Bratteli mye tid til å snakke om hvordan demokratiet må styrkes. Slagordet til Arbeiderpartiet i kommunevalgåret 1971 var «demokrati i hverdagen».
Nå, ved inngangen til et kommunevalg, er det like aktuelt. I et levende partidemokrati er det medlemmene selv som finner ut hva som skal være deres program. Dette var Bratteli opptatt av.
Han var en sterk motstander av ukulturen som hadde vokst fram i Arbeiderpartiet og andre steder, der politikk ble avgjort av noen få personer i lukkede rom, uten debatt og diskusjon. Han ville ha slutt på at «noen har snakket sammen».
Det er i fellesskap vi bestemmer hva sosialdemokratiet skal være. Med utgangspunkt i noen felles verdier. Viktigst er solidariteten med de dårligst stilte.
Den enkeltes vern i fellesskapet
«Det er ikke jungelens lov om den sterkestes rett og at den sterkeste skal overleve, som skal forme samfunnet. Ikke at den som ikke kan svømme bare skal finne seg i å gå til bunns.», skriver Bratteli.
Bratteli opplevde et Norge før velferdssamfunnet. Han vokste opp på Nøtterøy i en ungeflokk på 11. Faren var skomaker. Moren slet seg ut. I hans ungdom var fattigdom, arbeidsledighet, lockout, og sosiale streiker vanlig. Han fikk hyre som visegutt på en hvalfangstskute, men gikk også selv arbeidsledig i perioder. Dette var nok også erfaringer som preget ham.
Enkelte på venstresiden virker som de har et sterkt behov for å sette et elitestempel på høyere utdanning.
Han hadde et stort engasjement for velferdsstaten og var med på utviklingen av Folketrygden fra 1967 og fremover på 70-tallet.
Når Norge blir rikere, er det politikkens oppgave å tilføre ressurser til løsningen av disse felles oppgavene. «Unngå kollektiv fattigdom midt oppi privat rikdom», som han sier i et intervju med NRK. Det sitatet er like aktuelt i dag.
Retten til arbeid, utdanning og plass i samfunnet
Da Bratteli skulle ta over posten som Finansminister, skal han ha sagt «i dette departementet kunne jeg kun hatt to jobber, enten som bud eller som statsråd». Historie frembragte latter da Støre fortalte den på seminaret. Det var de to jobbene han var kvalifisert for. Bratteli hadde 7 års skolegang. Han ville gi flere mulighet til å ta utdanning, og tok allerede før krigen initiativet til et sosialt program som skulle gi ungdom utdannelse.
Arbeiderpartiet sto i bresjen for en utdanningsrevolusjon. Gratis skole og utdanning er et velferdsgode som alle skal få del i. Etter hvert kom bekymringen for om skolen var blitt for teoretisk. Arbeiderpartiet har særlig de senere årene hatt som uttalt politikk at de vil bygge opp og satse på yrkesfagene. Det er bra og riktig. Men samtidig har det fått utvikle seg en forakt for høyere utdanning.
Enkelte på venstresiden virker som de har et sterkt behov for å sette et elitestempel på høyere utdanning. Folk med høyere utdanning er liksom ikke vanlige folk. Denne forakten er paradoksal. Det er ikke minst takket være at flere nå tar høyere utdanning at vi er et land med små økonomiske forskjeller og høy mobilitet.
Verdien av kunnskap
At Bratteli selv manglet formell utdanning, gjorde ham ikke mer skeptisk til eksperter. Snarere tvert imot. Han forsto at fagkompetanse var viktig, og skal for eksempel ha vært en stor beundrer av professor i sosialøkonomi, Tygve Haavelmo, som han også knyttet til seg som rådgiver.
Også dagens ungdom vokser opp i en urolig verden.
Når et nytt offentlige utvalg settes ned, er det alltid noen som mistenker at det er unødvendig bruk av tid, og utsetter beslutninger som kunne vært tatt nå. I noen tilfeller er det helt sikkert riktig. Men for at den sosialdemokratiske pragmatismen skal fungere, krever det grundig analyse. Da må man også ta seg tid til å innhente nødvendig kunnskap. Her kommer også betydningen av et godt samspill mellom politikere og embetsverk, alle de som jobber i et departement, fra budet og opp til statsråden.
Sosialdemokratisk pragmatisme
Arbeiderbevegelsens kamp har handlet mye om de økonomiske forholdene. Om å sikre alle et godt økonomisk grunnlag. Etter hvert som dette kommer på plass, vil andre kampsaker bli viktigere, spår Bratteli. Det egentlige målet er menneskers frie utfoldelse i et demokratisk fellesskap.
Löfven understreket at vi ikke kan bruke andre kriser som unnskyldning for å sette oppgaven med å løse klimautfordringene på vent.
«Vi står på terskelen til en ny tid hvor nye oppgaver trer i forgrunnen.» skriver Bratteli. «Rent vann og ren luft, vern av natur og livsmiljø hører til her», skriver han. I 1977.
Også dagens ungdom vokser opp i en urolig verden. Det er krig i Europa. Materielt har nordmenn fått det bedre, men de økonomiske forskjellene er fortsatt en utfordring. Den aller største trusselen kommer likevel fra klimaendringene. Löfven understreket at vi ikke kan bruke andre kriser som unnskyldning for å sette oppgaven med å løse klimautfordringene på vent.
Hva ville Bratteli gjort?
Et av hans sitater som ofte gjentas er «vi forsto tida vi levde i, og ga svar folket trodde på.» Det innebærer å snakke med folk, og innhente fagkunnskap og analyser om hva som er problemet og hva som skal til for å løse det. Det er ingen lett jobb. Det har ikke minst Støre og hans regjering fått erfare. Det var kanskje derfor han under Bratteli-seminaret forrige uke omtalte det som «en brutalt ærlig tilnærming til politikk».
Kilder:
https://www.nb.no/items/afebfc32c071d7dd852d0bbb75b24c79?page=257&searchText=trygve%20bratteli,
Bratteliseminaret 2023
https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/bratteli-seminaret/bratteli-seminaret-2023/
Kommentarer