Derfor er Finnes-saken så alvorlig

Den siste måneden har det murret rundt aksjekjøpene til Sindre Finnes, Erna Solbergs ektemann. Torsdag kom nyheten om at han hadde kjøpt aksjer minst 22 ganger i løpet av Solbergs siste måneder som statsminister. Fredag kalte Solberg selv inn pressen og la ut dokumentasjon på at ektemannen har handlet aksjer over 3600 i årene hun var statsminister.

Totalt har Finnes sittet igjen med en gevinst på rundt 1,8 millioner kroner.

Handelen gir et snitt på mer enn én handel hver dag Solberg var statsminister mellom 2013 og 2021. Det totale omfanget av aksjehandelen skal ha vært på over 100 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.

Saken til Erna Solberg og ektemannen hennes er imidlertid langt mer alvorlig enn saken til Anniken Huitfeldt.

At mediene fattet interesse for Finnes’ aksjekjøp, henger sammen med sommerens habilitetssaker som ble startet av et forbilledlig gravearbeid av E24s sommervikarer. Ballet startet i slutten av juli da Ola Borten Moe måtte gå av som statsråd for forskning og høyere utdanning da det ble kjent at han hadde kjøpt aksjer i Kongsberg-gruppen mens regjeringen han selv satt i behandlet saker som kunne få stor påvirkning på aksjekursen til akkurat det selskapet.

Det ledet videre til at utenriksminister Anniken Huitfeldt foretok en granskning på hjemmebane som avdekket at ektemannen hennes, Ola Flem, hadde handlet aksjer i selskaper som nettopp Utenriksdepartementet potensielt kunne påvirke aksjekursen til – deriblant nevnte Kongsberg-gruppen. Huitfeldt ble sittende, med basis i at hun var «uvitende inhabil».

Saken til Erna Solberg og ektemannen hennes er imidlertid langt mer alvorlig enn saken til Anniken Huitfeldt.

Tillitsbruddet Finnes har begått overfor egen ektefelle savner rett og slett sidestykke i norsk politikk.

Omfanget er for det første noe helt annet i Sindre Finnes sitt tilfelle enn for Ola Flem. Aksjehandelen har foregått gjennom alle Solbergs åtte år som statsminister, og Finnes har gjort aktive grep for å holde handelen skjult for Solberg, for eksempel gjennom å selge seg ned før nyttår slik at det ikke skulle være synlig i aksjonærregisteret.

Dessuten skrus alvorlighetsgraden ekstra til når det er snakk om landets statsminister. Tillitsbruddet Finnes har begått overfor egen ektefelle savner rett og slett sidestykke i norsk politikk.

Solberg har naturligvis ikke visst om handelen som Finnes har gjort, og har dermed vært «uvitende inhabil» – i likhet med Huitfeldt. Det gjør dette til en trist sak mellom to ektefeller der den ene parten har lurt den andre trill rundt gjennom en årrekke.

Når det er sagt, er det statsministerens ansvar å ha kontroll over alle forhold som kan gjøre henne inhabil som regjeringssjef. Finnes’ aksjehandel kan neppe ha startet som lyn fra klar himmel den dagen Solberg ble statsminister – dermed burde hun ha fulgt Finnes tettere opp enn det hun gjorde.

Slikt må på ett eller annet vis få politiske konsekvenser.

Dette er naturligvis enkelt å si i ettertid, og i likhet med pendlerboligsakene vil nok sensommerens habilitetssaker skape en helt annen bevissthet rundt aksjehandel i nære relasjoner til politikere i fremtiden – både i pressen og blant politikerne. Samtidig er det en grunn til at økonomiske skandaler har vist seg å være umulige for norske politikere å gjøre comeback fra: Det er så klokkerene tillitsbrudd med et element av egen berikelse som velgerne har vanskelig for å tilgi.

Uansett hvor lett det er å ha medfølelse for Erna Solberg etter dagens pressekonferanse, er sakens faktum det at hun etter alt å dømme har beriket seg og familien, indirekte og ubevisst, gjennom politiske beslutninger hun har fattet som statsminister. Det er et tillitsbrudd som ikke bare rammer henne, men hele politikerstanden. Slikt må på ett eller annet vis få politiske konsekvenser.

Spørsmålet hun selv må stille seg de kommende dagene er om tilliten til henne er så svekket at det kan komme i veien for Høyres mål om å gjenerobre regjeringsmakten om to år.

Dersom Solberg hadde vært statsminister i dag, har jeg vanskelig å se for meg at hun kunne blitt sittende. For det er omfanget så stort og omfattende at det ville vært umulig å ha tilstrekkelig tillit til en så sentral regjeringspolitiker.

Nå skal uansett Solberg sitte på Stortinget i to år til, og ble gjenvalgt som Høyre-leder for et snaut halvår siden. Spørsmålet hun selv må stille seg de kommende dagene er om tilliten til henne er så svekket at det kan komme i veien for Høyres mål om å gjenerobre regjeringsmakten om to år.

Akkurat nå er det et åpent spørsmål i min bok.