Det verste med Trump er ikke hans løgner

NEW YORK: Anerkjente historieprofessorer har hevdet at USAs kommende president Donald Trump har alle forutsetninger for å bli en fascistisk diktator. Trump har selv gitt uttrykk for at han ikke er interessert i å beskytte de institusjonene som et liberalt demokrati er avhengig av – som en fri presse, et uavhengig rettsvesen og et upartisk byråkrati.

Mange jeg kjenner, vil ikke lenger lese eller lytte til nyheter.

Hvorvidt det amerikanske demokratiet vil motstå Trumps forsøk på å rokke ved dets fundament, avhenger av i hvor stor grad folk er villige til å forsvare det. Da Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol brått erklærte unntakstilstand i frustrasjon over at opposisjonen hadde blokkert hans agenda, brøt det umiddelbart ut protester i gatene og i nasjonalforsamlingen. Yoon trakk seg tilbake i møte med den overveldende motstanden som også kom fra medlemmer av eget parti.

Man kan bare håpe at et lignende utspill fra Trump ville utløst den samme responsen.

USA er fortsatt langt fra å være et autokrati. Men Trump blir allerede behandlet av enkelte som en fryktinngytende monark snarere enn som en folkevalgt president. Amazon-grunnlegger og Washington Post-eier Jeff Bezos er en av de mektigste mennene i landet, om ikke i verden.

Etter valget av Trump sitter mange amerikanere igjen med en følelse av utmattelse og desillusjon.

Men han hindret avisens redaktører i å støtte Kamala Harris som presidentkandidat. TV-programlederen Joe Scarborough, som i årevis har skjelt ut Trump som fascist i sitt MSNBC-program (Microsoft National Broadcasting Company), skyndte seg til Florida for å krype for den nyvalgte presidenten kort tid etter seieren.

I Det republikanske partiet har advarslene om Trumps truende karakter veket plass for opportunisme. Senator Marco Rubio, som en gang kalte Trump en «svindler», er nå Trumps foretrukne utenriksministerkandidat, mens J.D. Vance, som i det private har sammenlignet Trump med Adolf Hitler, blir visepresident.

Denne oppførselen er ikke overraskende. Ambisjoner kan lett overvinne politiske og moralske skrupler. Mye avhenger dermed av om mange nok republikanere inntar et mer prinsipielt standpunkt.

En annen måte å reagere på en korrupt og hevngjerrig president på, er å hengi seg til det noen av dem som levde i Nazi-Tyskland kalte «indre emigrasjon»: å holde hodet lavt i håp om å holde seg unna trøbbel.

Han og andre dissidenter insisterte på at de skulle oppføre seg som frie mennesker, selv i et ufritt samfunn.

Etter valget av Trump sitter mange amerikanere igjen med en følelse av utmattelse og desillusjon. Sammenlignet med 2016 ser det ut til å være mindre appetitt for opposisjon. Mange jeg kjenner, vil ikke lenger lese eller lytte til nyheter.

Det kan nok være fristende å trekke seg tilbake fra det offentlige rom. Men det ville i så fall ramme USAs fortsatt livskraftige sivilsamfunn. En journalist som tidligere var basert i Russland, påpekte i New York Times:

Russerne innså under president Vladimir Putin, i likhet med tyskerne under Det tredje riket, at de raskt kunne velge å vende seg bort fra politikken, men at politikken ikke ville vende seg bort fra dem.

Det ville være et alvorlig feilgrep av amerikanerne å oppføre seg som om de allerede levde i et autokrati. Dissidenter i virkelige autokratier har ofte gjort det motsatte. Václav Havel, dramatikeren og dissidenten som senere ble president, risikerte alt for å gjøre motstand mot Tsjekkoslovakias kommunistiske regime og ble fengslet flere ganger.

Han og andre dissidenter insisterte på at de skulle oppføre seg som frie mennesker, selv i et ufritt samfunn. Havel kalte dette «å leve i sannhet» – å nekte å underkaste seg diktaturets løgner.

Begge disse reaksjonene vil gå Trumps ærend.

Trump er spesielt fiendtlig innstilt til pressen («folkets fiender») og liberale høyskoler og universiteter, nettopp på grunn av deres evne til å avsløre hans kroniske og ofte giftige løgnaktighet. Han har truet med å stenge kringkastere som ikke støtter ham, fengsle kritiske journalister og bøtelegge universiteter han anser som «woke». Gitt begrepets vaghet kan nesten hvilken som helst utdanningsinstitusjon bli et mål.

Reaksjonene fra innsiden av amerikanske universiteter og redaksjoner er vanskelig å forutsi. Frykten for represalier kan få professorer, redaktører, journalister og universitets-administratorer til å sensurere seg selv i stedet for å insistere på å «leve i sannhet».

På en annen side kan det hende at enkelte Trump-motstandere på universitetene og andre elitekulturinstitusjoner i ren frustrasjon og raseri vil trappe opp kampen mot alt det han og hans støttespillere hater, og bli enda mer ideologiske når det gjelder rase, seksualitet og kjønn.

Begge disse reaksjonene vil gå Trumps ærend. Selvsensur og frykt for offentlig ramaskrik vil føre til mindre motstand mot løgnene han serverer. Og ideologisk fanatisme vil forsterke høyrepopulistenes idé om at det er riktig å engasjere seg i en kulturkrig – en krig de kommer til å vinne i dagens politiske klima.

Farligere er forestillingen om at sannhet ikke betyr noe.

Det er tross alt flere konservative enn venstreradikale i USA, og identitetspolitikk er ikke populært utenfor storbyene og universitetsbyene.

Den beste måten liberale i media og innen høyere utdanning kan møte trusselen fra autoritær politikk på, er å unngå all ideologisk posering og konsentrere seg om sannhetssøken gjennom åpen debatt, akademisk frihet og ærlig, upartisk rapportering – som er hva intellektuelle bør ha som mål i alle fall.

Det verste med Trump, og andre populister som trekkes mot autoritært styre, er ikke løgnene deres. Alle politikere lyver i en viss grad. Farligere er forestillingen om at sannhet ikke betyr noe. Hvis vi aksepterer at enhver påstand som påberoper seg sannheten er vilkårlig og partisk – et syn som styrkes av fremveksten av internett og sosiale medier – blir det lettere for en autoritær leder å påtvinge oss sin versjon av sannheten.

Og på den måten vil demokratiet med sikkerhet forvitre.

Oversatt av Astri Tresse

Opphavsrett: Project Syndicate, 2024.
www.project-syndicate.org