Dette kan vi lære av Kim Friele

Den 22. november 2021 døde likestillingspionéren og aktivisten som skapte det inkluderende Norge, Kim Friele. Mange av oss kjente ikke Kim Friele, men vi kjente oss igjen i drivkraften hun hadde for et mer rettferdig samfunn. Vi er mange som er takknemlige for kampene hun har tatt. Men det utrettelige arbeidet som hun, og mange andre ledet frem, er ikke over.

Torsdag 7. desember stemmer stortinget over regjeringens lovforslag om forbud mot konverteringsterapi. Det ligger an til et bredt flertall, med både Venstre, Høyre og SV som har sagt de støtter forslaget. Det er en styrke med bred tilslutning til like lovforslag. Det skaper legitimitet, og forutsigbarhet over tid. Nå virker det lite sannsynlig at en regjering i 2025, uavhengig av farge, vil endre på dette. Vi skal ikke lengre enn til eget naboland, Sverige, før man ser en mye mer polarisert debatt knyttet til legningsmangfold.

Det er likevel sånn at ingen fremskritt er vunnet for alltid, og mye arbeid gjenstår for å sikre et likestilt og inkluderende Norge.

Det er likevel verdt å nevne at både Venstre og Høyre da de styrte, foreslo et mye svakere forslag, og gjemte seg bak jurister da de fortalte om at totalforbud var umulig. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet motbeviste dem.

Det er en stor seier for nåværende, og tidligere aktivister for fremskritt i kampen for skeives rettigheter, at det blir straffbart å fortelle unge at legningen deres er noe som trengs å endres.

Det er likevel sånn at ingen fremskritt er vunnet for alltid, og mye arbeid gjenstår for å sikre et likestilt og inkluderende Norge.

Oppnår vi ikke denne felles solidariteten og forståelsen, er det lettere for kreftene som ønsker tilbakegang og splittelse å vinne frem.

Særlig to saker peker seg ut:

1. Transpersoner fortjener et ordentlig helsetilbud og bedre levekår. Kampen som Kim Friele kjempet gjennom hele sitt liv, kan kokes ned til en ting: Folks rett til å være seg selv. Den kampen står transpersoner midt i nå. De står overfor krefter som ikke ønsker å vedta en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig kjemper de for kortere helsekøer og bedre behandling, slik at de kan føle seg som den de er.

2. Vi må ikke bygge murer, og ha silotankegang i likestillings- og inkluderingskampen. Når vi sier at likestilling- og inkluderingskamp er en samfunnskamp, må vi mene det. Da må kvinnebevegelsen inkludere transpersoner i feminismen. Hetrofile må løfte pride-debatten. Og vi som er hvite i huden må være antirasister. Kim Friele var opptatt av å se likhetene i disse frigjøringsbevegelsene. F.eks. hvordan forbudet mot homofili utelukkende gjaldt menn, fordi det var utenkelig at kvinner hadde en seksualitet. Hvordan det både var fiendtlig mot skeive menn, og mot kvinner. Oppnår vi ikke denne felles solidariteten og forståelsen, er det lettere for kreftene som ønsker tilbakegang og splittelse å vinne frem.

Kim Frieles tanke om at alle mennesker er like mye verdt, og fortjener å leve frie liv, lever fortsatt blant oss. Mange fører hennes drivkraft for rettferdighet videre. Friele sa at «Mot er en bølge som river alle med seg, også de som ikke tør.» Det er vi som nå må bære det motet videre.