Diktaturkatastrofe

«For noen år siden spiste jeg frokost sammen med barna mine hver dag. Brød, ost, noen oliven, kanskje litt syltetøy. I dag er det helt uaktuelt», sier Ahmed til avisa Kathimerini.

Så har folket altså ødelagt festen ved å bli fattige.

Etter at Erdogan kom til makten for 20 år siden, økte Ahmeds levestandard dag for dag. Han klarte til og med å legge til side noen lire. Nå, derimot, ser den tyrkiske drosjesjåføren ingen lys i tunellen.

Det var ikke økonomisk krise, uforsonlig polarisering og en altoverskyggende naturkatastrofe som skulle ønske tyrkerne velkommen inn i det gjeveste av alle jubileumsår. Til høsten er det nemlig 100 år siden Tyrkia ble grunnlagt på restene av det osmanske riket. 14. mars er det også 20 år siden dagens president, Recep Tayyip Erdoğan, første gang ble valgt til statsminister og satte i gang en nykonservativ revolusjon i landet. Synd han ikke ble født et år tidligere, for da ville han kunne feiret 70-årsdag i år også, 26. februar. Så har folket altså ødelagt festen ved å bli fattige.

Da var det ikke så farlig at han samtidig utviklet sterkt autokratiske karaktertrekk.

En vaktmester den greske avisa Kathimerini snakker med, bekrefter drosjesjåførens virkelighet: «Vi kom til Istanbul for 12 år siden. Den gang drømte vi om å kjøpe hus. I dag drømmer vi om å dra tilbake til landsbyen for å overleve». Bare på ett år har boligprisene i Istanbul steget med 190 prosent. Prisen på melk er doblet det siste året. Tomater koster tre ganger så mye. En kilo sukker har økt med 247 prosent. Den offisielle inflasjonen er på 85 prosent, mens den uoffisielle sier hele 120 prosent – og den forventes å være høy i hele år.

2023 er et år Erdogan har sett fram til lenge. Det er mange år siden han første gang erklærte at forvandlingen igangsatt i 2003 ville bli komplett innen 2023. «Det nye Tyrkia» skulle stå ferdig til 100-årsjubileet. Ved å gi religionen større plass i samfunnet, gi innbyggere mer penger å rutte med og øke landets innflytelse i verden, ville han gi tyrkerne en lenge etterlengtet stabilitet og selvtillit.

Lenge så det ut til at Erdogan satt på en suksessoppskrift – fra 2002 til 2018 tredoblet inntekten til gjennomsnittstyrkeren seg. Da var det ikke så farlig at han samtidig utviklet sterkt autokratiske karaktertrekk. Men så gikk alt til helvete. Landets økonomiske pondus har krympet dramatisk siden 2018. Det kan forklare hvorfor Erdogans parti AKP mistet ordføreren i de største byene i landet – som Istanbul og Ankara – det påfølgende året, og hvorfor Erdogan frykter at det samme kan skje med ham denne våren.

Et jordskjelv banet vei for 20 år med Erdogan og AKP.

De gamle husker hvor skakkjørt Tyrkia var før Erdogan ble sjef, men de unge husker bare oppgang og velstand. Inntil nå. Og mange av dem skal stemme for første gang ved presidentvalget 14. mai. Datoen er ikke alt annet enn tilfeldig. Ved valget 14. mai 1950 vant Adnan Menderes og danket ut det republikanske folkepartiet (CHP), som hadde styrt landet med sekulært jerngrep siden grunnleggelsen i 1923. Menderes ble den første demokratisk valgte statsministeren i Tyrkia. Fram til han ble avsatt ved militærkupp og henrettet i 1961, åpnet han opp et rom for konservativ islam i det tyrkiske samfunnet.

Da Erdogan ble statsminister for første gang i 2003, var han et friskt pust og hadde en optimistisk og djerv visjon for framtida. Nå symboliserer han status quo. De unge mellom 20 og 30 år er langt mer liberale, demokratiske og sekulære i sitt utsyn enn de eldre generasjonene. De unge utgjør nesten en tredjedel av de stemmeberettigete. Selv blant de konservative unge har Erdogans popularitet falt dramatisk de siste årene.

Det lå an til at Erdogan kom til å få kjørt seg voldsomt 14. mai og kanskje tape, avhengig av hvilken motkandidat opposisjonen samler seg rundt – det offentliggjøres angivelig i dag, mandag. Men så kom jordskjelvet i Sør-Tyrkia, som så langt har tatt 25 000 liv. Antall døde er trolig grovt underrapportert.

Det kan igjen være et jordskjelv som forsegler presidentens skjebne.

Naturkatastrofer har en tendens til å skape nasjonal samling bak statsledere. I tillegg vil Erdogan utnytte jordskjelvet politisk. Han har allerede erklært unntakstilstand i tre måneder i ti jordskjelvrammede provinser. Det blir naturlig nok en vanskelig øvelse å gjennomføre valg der. Pluss: Mange av de 13 millionene som bor i området, er kurdere, og de vil stemme på opposisjonen.

Erdogan har i tillegg vært på et todagers nøye koreografert besøk i området. I de statskontrollerte mediene får tyrkerne ikke høre hva opposisjonen mener om katastrofen, de får se nærbilder av presidenten med en eldre kvinne som gråter på hans skuldre.

Erdogan har fått mye kjeft fordi myndighetene var trege med å sende redningsmannskap sørover. Utstyret var også mangelfullt. Mannskapet altfor lite. Opposisjonen mener katastrofen er så stor fordi byggekvaliteten har vært for dårlig og reguleringen for slapp. Det minner om kritikken som kom mot regjeringen etter det forrige store jordskjelvet i 1999, der 17 000 mennesker døde. Den gang førte det til regimeskifte. Et jordskjelv banet vei for 20 år med Erdogan og AKP. Det kan igjen være et jordskjelv som forsegler presidentens skjebne. Hvis han taper, har tyrkerne fått enda en grunn til å feire i 2023.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen 13. februar 2023.)