Dobbel Matteus-effekt

Det er som om han skulle spådd en pandemi, den gode Matteus. For det er litt sånn det har vært. De som hadde minst, fikk enda mindre, og de som hadde mye fikk en hel del. Og det i to omganger. Dobbel Matteus-effekt.

Først rammet pandemien skjevt, slik kriser ofte gjør.

Først rammet pandemien skjevt, slik kriser ofte gjør. De som tjener lite og bor trangt, opplevde størst risiko for smitte. De har også  hatt de mest utsatte jobbene i butikker, kollektivtransport, omsorgsyrker og renhold, eller hatt størst risiko for å miste jobben, som i servering og tjenesteyrker. De som tjener mer, eier egen bolig, og bor romsligere, har i mindre grad vært syke, og de har i tillegg spart penger på lave renter og uteblitte weekendturer.

Så kom krisepakkene. Heldigvis har det i mange land vært bred enighet om at ekspansiv finanspolitikk var lurt og nødvendig. IMF, Verdensbanken og europeiske sentralbanker har anbefalt økt offentlig pengebruk som middel mot krisen, og ledere i Europa var tidlig ute og lovet at de skulle gjøre «whatever it takes», for å holde økonomien i gang. Slike løfter var viktige signaler til markedet, og bidro antakelig til å unngå enda dypere økonomisk tilbakegang.

Hele 17 prosent av hele krisehjelpen til næringslivet har tilfalt åtte virksomheter.

Det er ikke åpenbart hvordan man stimulerer en økonomi som skal stenges av helt andre grunner enn økonomien selv. Vanlig medisin, altså få opp aktivitet for eksempel gjennom offentlig etterspørsel, fungerer dårlig når det nettopp er lavere aktivitet man vil ha. Når det er sagt, er det også god grunn til å være kritisk til hvordan det hele ble utformet.

For her kommer den andre Matteus-effekten inn. Så langt har staten delt ut over 11 milliarder kroner til bedrifter som har rapportert omsetningsfall som følge av krisen. Og de som hadde, fikk overflod. Hele 17 prosent av hele krisehjelpen til næringslivet har tilfalt åtte virksomheter – som dermed delte 1,2 milliarder kroner mellom seg. Mange små kan ha falt utenfor fordi flere av ordningene hadde en nedre beløpsgrense for støtte, påpekte Riksrevisjonen i sin ganske kritiske rapport. Dessuten har de små aktørene ofte lite mindre tid, ressurser og erfaring til å søke slike ordninger.

Tidligere i sommer kom det også frem at svært mange av bedriftene som fikk støtte, i fjor hadde større overskudd enn støtten de mottok.

Tidligere i sommer kom det også frem at svært mange av bedriftene som fikk støtte, i fjor hadde større overskudd enn støtten de mottok. Hele 495 millioner støttekroner, fordelt på 5000 bedrifter, kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene som mottok dem ville gått i minus. Daglig leder i Lindex synes de likevel trengte pengene. «Det har vært et viktig tiltak for å være i stand til å håndtere den utfordrende situasjonen vi befant oss i», sier hun. Ifølge E24 har 310 selskaper frivillig tilbakebetalt støtte på til sammen 49 millioner kroner. De andre burde skamme seg. Men regjeringen aller mest.

Noen andre som befant seg i en ganske vanskelig situasjon, var de 414 000 menneskene som ble registrert som arbeidssøkere våren 2020. De skulle egentlig fått 62,4 prosent av vanlig lønn, som er normal dagpengeberegning. Men det er et stort inntektstap, som merkes både for den enkelte og på kjøpekraften i økonomien. Stortinget vedtok derfor heldigvis, etter forslag fra opposisjonen, å øke dagpengesatsen til 80 prosent av vanlig lønn. Mange måtte likevel vente i flere måneder på å få penger de hadde krav på. Alle som mottar dagpenger må dessuten, i motsetning til bedrifter som Lindex, hyppig dokumentere at de ikke tjener for mye. For da skal den som ikke har, endog tas fra det han har.

Offentlige penger kan og bør vi styre bedre.

Feriepenger skulle de lenge heller ikke få, fordi retten til feriepenger på dagpenger ble fjernet i 2013. Høyres Heidi Nordby Lunde var bekymret for at folk da skulle ta seg fri fra å søke jobber. Tenk om de bare blir liggende der med paraplydrinken sin, som om i morgen ikke fantes, og ikke sende en eneste jobbsøknad? Penger å rutte med til telefonregninger, husleie og ferieopplevelser for barna er visst ikke «et viktig tiltak for å være i stand til å håndtere den utfordrende situasjonen vi befant oss i», for å si det med Lindex. Nå har regjeringen snudd om feriepenger. Det er bra for dem som har hatt et fælt år, og ganske bra for kjøpekraften og økonomien. Men det satt langt inne.

Det er vanskelig å styre hvordan virus sprer seg, og hindre det fra å ramme urettferdig. Men offentlige penger kan og bør vi styre bedre. Dessverre ser det ut til at vi gjennom de mange krisepakkene forsterket forskjellene i stedet for å dempe dem. Vi privatiserte gevinst, men sosialiserte risiko for bedrifter. Vi svekket kjøpekraften mer enn vi måtte gjennom å la enkeltmennesker med lav inntekt bære mest. Eller for å si det på en annen måte: Vi ga til dem som hadde overflod, men fra den som ikke har, fra ham tok vi endog det han hadde.