FOTO: Elen Sonja Klouman

Dette er regjeringens siste sjanse

Erna Solberg har prioritert bedrifter. I dag må hun legge frem en plan for folk.

Regjeringen har varslet ny økonomisk tiltakspakke fredag. Til nå har 51 av 66 milliarder kroner gått til støtte til bedrifter.

Det er mange der ute som ikke har råd til å betale små og regelmessige regninger

Samtidig viser tall fra inkassoselskapet Lindorff denne uken at flere og flere lavtlønnede har problemer med å betale regningene sine. Ikke på bolig- eller dyre forbrukslån, men strøm- og telefonregninger. Det betyr at det er mange der ute som ikke har råd til å betale små og regelmessige regninger.

Flere krisemilliarder burde gå til å hjelpe disse.

I stedet har regjeringen igjen og igjen hørt på arbeidsgiverorganisasjoners ønske om økonomisk avlastning, og prioritert dem. For eksempel ved å kutte dagene arbeidsgivere må utbetale lønn ved permittering. Å bevare arbeidsplassene har vært regjeringens prioritet.

Det er mange gode grunner til å hjelpe bedriftene nå, og flere av tiltakene nødvendige, selv om det har vist seg at mye av støtten har gått til selskapene med de største musklene. Men det hjelper ikke de som nå er permitterte eller uten jobb og ikke kan betale regningene sine. Det er dessuten lite samfunnsøkonomisk lurt.

Det er mulig å tilgi at til første tiltakspakken i mars ikke var de mest treffsikre. I pandemiens tidlige fase var planene få, og det var nødvendig å få penger ut raskt. Nå, nesten ett år etterpå, er det nesten utrolig at så lite er endret.

Nå vet vi langt mer om hvordan nedstengingen slår ut, og regjeringen har hatt lang nok tid på seg til å lage mer treffsikre tiltak.

Tiltakene bør nå rettes mer direkte inn mot de som sliter

Det er særlig to ting som må på plass nå:

Nye økonomiske tiltak bør være mer målrettede. Det er helt ulike tiltak som trengs for bedrifter som er blitt nedstengt eller som har mistet kundene sine av smittevernhensyn, og for bedrifter som helst bør holde oppe aktiviteten så mye de kan. Dessuten er det mange bedrifter som ikke spesielt hardt rammet. Tiltakene bør nå rettes mer direkte inn mot de som sliter på grunn av pandemien, særlig små og mellomstore bedrifter innenfor de tjenesteytende næringene.

Dette bør først og fremst gjelde de mindre bedriftene som ikke har kapitalsterke eiere eller tilgang på lån

For at sunne bedrifter skal klare å overleve bør de få mer av sine uunngåelige kostnader dekket, også lønn dersom de kan ha de ansatte i en eller annen form for aktivitet. Dette bør først og fremst gjelde de mindre bedriftene som ikke har kapitalsterke eiere eller tilgang på lån.

Bedrifter som kan oppfordres til så høy aktivitet som mulig bør få muligheten til å søke lønnstilskudd, slik at de kan beholde ansatte i jobb i stedet for å permittere. Tidligere i januar ba Stortinget regjeringen om å komme med en ny og bedre lønnsstøtte-ordning i løpet av februar, og denne haster det med å få på plass. For slik støtteordningene fungerer nå, presser den mange steder folk ut av jobb, i stedet for å sørge for at de kan beholde jobben.

LO peker på en tredje kategori bedrifter: De med ledig kapasitet, som bør gis støtte til å ta inn flere eller drive kompetanseheving. Høyere humankapital i befolkningen vil være et gode når samfunnet skal åpnes igjen.

De som er permitterte bør få full lønnskompensasjon

Dessuten bør de som allerede er eller nå blir permitterte, de aller fleste av disse som følge av aktiv nedstenging, få full lønnskompensasjon. Dagpengesatsen er midlertidig økt under krisen. Antagelig burde den ytterligere opp.

Tallene fra Lindorff er en indikasjon på at dagens kompensasjonsgrad, 80 prosent for de med lavest lønn, ikke er høy nok og fører folk ut i økonomiske problemer. Det som kjennetegner mange av dem Lindorff beskriver og som er i betalingsvansker nå, er at de ikke eier bolig og ikke har billån. De hadde lite penger fra før, og nå nyter de heller ikke godt av lavere rente, boligprisvekst og børsoppgang, slik mange av oss andre gjør.

Selskapet peker selv på denne skjevheten. Inkassokrav mot husholdningsutgifter som strøm og telefon har økt, mens det er færre som ikke betaler boliglånene sine. De er bekymret for økende ulikhet.

Veien ut av krisen blir raskere dersom etterspørselen opprettholdes

En av konklusjonene fra en rekke økonomer som kom med innspill til regjeringens krisepakker denne uken, var også at penger til folk bør prioriteres opp. Det er både fordi næringslivet i stor grad går godt, og at mange i utgangpunktet skal kunne hente kapital fra sine eiere eller fra lån. Markedet kan i større grad ta seg av bedriftene.

Krisepakkene må sørge for tilstrekkelig inntektssikring. Det er også viktig fordi veien ut av krisen blir raskere dersom kjøpekraften og etterspørselen hos folk opprettholdes og også finnes etter pandemien. Det gjør den ikke dersom telefonregningene ikke kan betales i dag.