Dobbeltrabatten

Den nye Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen med dobbelrabatt ved ansattes kjøp av aksjer. Hva slags ordning, spør du kanskje? Du har neppe fått tilbud om å handle aksjer med dobbelt rabatt. Nei, nettopp. Heng med:

Slike lukrative skatterabatt-ordninger må være godt begrunnet for at de skal være legitime.

Vi har nemlig faktisk ennå en ordning i Norge som er sånn at arbeidsgivere som er organisert som aksjeselskaper kan gi sine ansatte inntil 7500 kroner i kontantrabatt på kjøp av aksjer i eget selskap, uten at de ansatte som nyter godt av dette behøver å betale skatt av denne delen av lønna si. Det betyr at de som er så heldige å først få en kontantrabatt på kjøp av aksjer i tillegg får en skatterabatt på denne delen av lønna si.

Det er visstnok cirka 40 000 nordmenn som har benyttet seg av denne doble rabatten. Prisen for dette? Den ville blitt 133 millioner kroner påløpt i 2022, kan vi lese i det nye forslaget til statsbudsjett.

Hvem betaler? De som ikke nyter godt av ordningen, selvsagt. Lærere, helsefagarbeidere, politifolk, studenter, pensjonister, uføre og arbeidsløse. Det store flertallet av nordmenn som ikke får tilbud om å kjøpe aksjer til rabattert pris, har hittil tatt regninga for den doble rabatten til disse aksjonærene. Enten ved at de har måttet betale mer i skatt, eller ved at de har fått lavere offentlige ytelser, enn de ellers ville fått.

Vi trenger ikke subsidiere aksjonærer med andre folks penger.

Slike lukrative skatterabatt-ordninger må være godt begrunnet for at de skal være legitime. For eksempel at de reduserer fattigdom, eller styrker folkehelsen. Denne ordningen virker åpenbart motsatt ved at den omfordeler fra de som har minst til de som har mest. Det kan jo ikke være noen tvil om at de 40 000 som jobber i selskaper med aksjeprogrammer jevnt over har bedre økonomi enn de rundt 5,3 millioner nordmenn som ikke har en så raus arbeidsgiver.

Men det er flere grunner til til at det er riktig å fjerne denne ordningen.

Arbeidsgiver har i utgangspunktet en sterk institusjonell makt over arbeidstaker. Denne balanserer vi ved hjelp av organisering av arbeidstakere og kollektive forhandlinger om lønn og andre betingelser. Det er en hver arbeidsgivers våte drøm at de ansatte skal bli mer opptatt av utbyttepolitikken enn av lønnspolitikken.

Å gi lønn i form av aksjer forskyver makten vekk fra forhandlinger mellom likeverdige parter og over til «felles interesse» om høyest mulig utbytte. Dette er ikke noe vårt skattesystem bør oppmuntre. Det er ren demagogi å si at å fjerne denne ordningen vil hindre ansattes eierskap.

Det som er nytt er at vi har en regjering som som ser dette fra lønnsmottakernes ståsted.

Bedrifter står selvsagt stadig fritt til gi lønn i form av aksjer. Folk må bare skatte av dette akkurat som med all annen lønn. Det er fortsatt en bra deal. Hvis du ikke er villig til å investere i din egen bedrift selv med 20 prosent rabatt, med mindre du får en skatterabatt på toppen, bør du kanskje vurdere om du burde jobbe et annet sted?

Aksjer har vært en lønnsom investering for investorer i hundrevis av år. Det er all grunn til å tro at det vil fortsette å være tilfelle. Vi trenger ikke subsidiere aksjonærer med andre folks penger. At investorer vil ha lavere skatt er ikke nytt. At arbeidsgivere ønsker at ansatte skal bli mer opptatt av bedriftens evne til å øke utbyttene heller enn av dens evne til å øke lønningene, er heller ikke nytt. Det som er nytt er at vi har en regjering som ser dette fra lønnsmottakernes ståsted.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 22. november 2021.)