Det er kanskje derfor vi blir stadig tjukkere?
Har du sett deg rundt, virkelig sett godt etter, på en dagligvarebutikk i det siste? Om du er heldig, kan du finne en salatbar i nærheten av inngangen. Men deretter skal du lete ganske lenge før du finner ren mat, basert på råvarer du vil kjenne igjen.
Er det farlig at vi tilbys matvarer som bestemødrene våre ikke ville kjent igjen?
Det er hylle på hylle med poser som kan bli til supper med grønnsakssmak og pasta med ost, det er proteinbarer, frokostblandinger der maisen som er basen for det hele ikke er massert til det ugjenkjennelige, bearbeidet potet malt ned til støv og satt sammen igjen som snacks, såkalte «crabsticks» laget av hvitfisk og vegetariske alternativer bygd på soya og erteprotein, men som ser ut som kjøtt.
Du skal gjennom en skog av slike produkter, og av drikke med og uten sukker og smågodt laget av hvem vet hva, før du finner ubearbeidet kylling, kjøtt eller fisk.
Kort sagt: Vi pepres med tilbud om bearbeidet mat, det som gjerne kalles ultraprosessert mat, der den opprinnelige råvaren er moset og malt ned og bygd opp igjen og tilsatt ting vi ikke vet hva er, men som gir god smak og lang holdbarhet.
Er det farlig at vi tilbys matvarer som bestemødrene våre ikke ville kjent igjen? Kanskje. Kanskje ikke.
Mens mat uten gjenkjennbare råvarer tilsynelatende er helt ok.
Debatten har gått høyt de siste årene. Influencere, matbloggere og andre med tilgang til plattformer som gir dem stor innflytelse over et forvirret publikum, snakker gjerne varmt og intenst om et kosthold som inneholder rent kjøtt til alle måltider eller andre vidunderkurer basert på rene råvarer. Mer enn noe annet, advarer de gjerne mot denne ultraprosesserte maten som de store kjedene sørger for at er lett tilgjengelig.
Kritikerne har trolig et poeng. Det finnes mange studier som viser at de som spiser mye slik mat, rammes hyppigere av kreft. Det samme gjelder enn lang rekke sykdommer og helseplager – og det gjelder overvekt.
Likevel nevnes ikke ultraprosessert mat i de nye kostrådene som Helsedirektoratet lanserte i forrige uke. Det er ingen faglig enighet om definisjonen av hva som utgjør ultraprosessert mat, og forskningen om effektene er heller ikke tydelige nok, ifølge fagmiljøet bak de offisielle kostrådene.
Hva skal vi spise? Hvilken mat bør vi gi til barna våre?
Dermed, mener kritikerne, får vi kostråd som ikke går inn i sin tid. Vi får tips om å drikke skummet melk heller enn helmelk – mens mat uten gjenkjennbare råvarer tilsynelatende er helt ok.
Det skjer samtidig som vi i Vesten bare blir tjukkere og tjukkere, også her i Norge. Et flertall av den voksne befolkningen i Norge har en såkalt kroppsmasseindeks på 25 eller høyere. Det gjør oss til overvektige.
Årsakene er trolig flere og sammensatte. Men det finnes altså mye forskning som tyder på at det kan skyldes mat som folk for hundre år siden ikke ville kjent igjen som mat, altså det kritikere av både faglig og youtube-faglig art kaller for den ultraprosesserte styggedommen.
Mangelen på to streker under svaret på hvordan disse matvarene påvirker oss, gjør det trolig vanskelig for myndighetene å slå fast i kostrådene at vi skal holde oss unna. Det er likevel ikke bare enkelt å være forbruker, eller menneske, når fagfolk er så uenige i rådene.
Det er omtrent akkurat passe mildt og paternalistisk.
Hva skal vi spise? Hvilken mat bør vi gi til barna våre?
Selv spiser jeg ikke kjøtt. Jeg velger likevel å tro at det må være sunnere å spise et stykke rent kjøtt av storfe enn en vegetar-«burger» bygd opp av råvarer jeg ikke aner noe særlig om. Helsemyndighetene anbefaler da heller ikke full kjøtt-stopp, bare at vi skal spise mindre. Det høres jo fornuftig ut.
Og så slapp vi den verste kulturkampen om matfatet på den måten. Kjøttdebatter blir gjerne opphissede.
Med tanke på hvor store bølger førsteutkastet til kostrådene skapte i fjor, er det også med en slags lettelse man kan notere seg at alkohol ikke blir helt forbudt. «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld», heter det i utdypningen av punktet «Drikk vann!».
Og det er vel en fornuftig anbefaling. Nei da, det er ikke sunt å drikke – for kroppen. Men mennesket er mer enn kropp, og av og til er det fint å miste seg selv. Med måte, selvsagt.
Mens vi stadig eser ut i bredden – og lurer på hvorfor.
Trolig treffer ikke kostrådene hundre prosent. Det er grunn til å tro at framtidige råd vil inneholde strengere advarsler mot alt det ultraprosesserte vi spiser stadig mer av. Det er likevel en slags fornuft i kostrådene av 2024, i alle fall slik en lekmann uten spesielt dyptgående interesse leser dem:
Spis nok, men ikke for mye. Av det aller meste som finnes der ute, og spis opp grønnsakene dine, hver dag. Det er omtrent akkurat passe mildt og paternalistisk.
Det er uansett ikke kostrådene, som tross all støy og krangling bare er en anbefaling, som setter de faktisk premissene for hvordan vi setter sammen kostholdet vårt. Det er de store næringsinteressene, fra produsentene til salgsleddet (de to henger stadig tettere sammen, men det er en annen historie) som styrer hva vi spiser, ikke statens velmenende byråkrater.
En gang i framtiden vil det kanskje finnes en politiker med vilje og evne til å ta tak i dagligvarebransjen. Fram til da får vi prøve å manøvrere oss fram mellom hyllemeter av mat i plast, råvarer som er bearbeidet til det ugjenkjennelige og sukker alle vegne, til den maten som ser noenlunde trygg og sunn ut.
Mens vi stadig eser ut i bredden – og lurer på hvorfor.
Kommentarer