Eksepsjonelt lederskap fra Biden  

Svært overraskende annonserte USA denne uken at de vil støtte et midlertidig unntak for patentrettigheter på vaksiner i Verdens handelsorganisasjon. Dette er et viktig skritt i riktig retning for mer rettferdig fordeling av vaksiner internasjonalt.

Siden i fjor høst har utviklingslandene, ledet an av India og Sør-Afrika, bedt om et midlertidig patentunntak for vaksiner, medisiner, tester og beskyttelsesutstyr.

De rike landene, inkludert Norge, har hele tiden vært imot. Senest i april svarte utenriksminister Ine Eriksen Søreide slik i et skriftlig svar til partiet Rødt: «Jeg vil advare mot å gjennomføre denne typen eksperimentell handelspolitikk når vi står i en verdensomspennende pandemi».

Dette er et viktig skritt i riktig retning for mer rettferdig fordeling av vaksiner internasjonalt

Men, med de siste ukers utvikling i India, samt massivt press fra tidligere statsledere, anerkjente akademikere, sivilt samfunn og deler av det demokratiske partiet, har pipa nå fått en annen lyd. USA har i løpet av måneder gått fra å ha en vandrende katastrofe i Det hvite hus, til å ha én av verdens mest solidariske og løsningsorienterte presidenter i kampen mot covid-19. I de to dagene som har gått har New Zealand, Spania og Irland sagt de vil støtte patentunntaket. EU og Norge sier de vil diskutere det.

Mens da Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (SP) fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen skulle støtte India og Sør-Afrikas forslag, fikk de støtte kun av Rødt og Miljøpartiet de Grønne. Regjeringen, sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot. Arbeiderpartiet ser nå ut til å ha snudd i saken.

 

En del av løsningen

Å gi et midlertidig unntak for patentrettigheter er en viktig brikke i et stort puslespill. Det betyr i praksis at alle land får tilgang til oppskriften på vaksinene, slik at flere kan lage dem. Det vil føre til flere vaksiner, til en billigere pris. Det vil ikke løse alle utfordringene med å få nok vaksiner rettferdig fordelt til hele verden, men det er en del av løsningen.

Det vil føre til flere vaksiner, til en billigere pris

Det vil mest sannsynlig ta noe tid før landene blir enige om den endelige avtalen i Verdens handelsorganisasjon, og det er andre barrierer som også må forseres, slik som tilgang til nok råvarer. Men mangel på råvarer er ikke et holdbart argument mot deling av patenter, det betyr bare at man må gjøre flere ting på én gang. Vi står fortsatt midt i en krise og alle midler må tas i bruk.

 

Må dele teknologi

Et avgjørende element for suksess er at legemiddelselskapene også deler teknologi og kunnskap om hvordan vaksinene lages. Så langt har de blitt oppfordret til å gjøre dette frivillig, men svært få selskaper har gjort det. Å få oppskriften er altså ikke nok, selskapene må også dele på teknologi og kunnskap om den faktiske produksjonen.

Her begikk COVAX-samarbeidet (som er det internasjonale samarbeidet om vaksiner som har som mål å sikre vaksiner til 20 prosent av befolkningen i utviklingsland) en grov feil; de stilte ikke krav om dette i avtalene som ble inngått med selskapene i fjor, da initiativet ble etablert. Dette må nå komme på plass. Med USAs skifte, er det mulig.

Produksjonskapasiteten må også opp. Mens vestlige land diskuterer hvem som skal få vaksine nå, og hvem som skal stikkes i august, er det mange land i verden der en fullvaksinert befolkning bare er en fjern drøm.

Derfor trengs massive investeringer i produksjonsfasiliteter i alle ledd av verdikjeden og i flere land, inkludert utviklingsland. Med offentlige midler og politisk vilje er dette mulig. Vaksineproduksjonen er allerede global, men den må organiseres bedre og subsidieres på flere nivåer.

I mange land i verden er en fullvaksinert befolkning bare en fjern drøm

Samtidig må vi ikke legge alle eggene i samme kurv, ved å satse alt på de vaksinene som vi nå vet virker. Viruset kan endre karakter, og derfor er det viktig å fortsette forskning og utvikling også på andre vaksiner. Investeringer, økt produksjon og rettferdig fordeling av viktig smittevernutstyr og behandlingsmidler, som oksygenbeholdere, er også livsviktig.

Alt dette høres kanskje dyrt ut, men å la være er mye, mye dyrere. Det er vanskelig å angi hvor mye den pågående pandemien koster verden, men et anslag er 10 000 milliarder dollar kun i 2020 og 2021.

 

Frivillighet ikke nok

Vaksineutvikling under covid-19 er en suksesshistorie, det er det ingen tvil om. På rekordtid utviklet flere selskaper vaksiner som virket. Motstanderne mot patentunntaket hevder gjerne at slik utvikling ikke ville vært mulig hvis patenter ikke beskyttes.

Men de unnlater å si at mye av utviklingen allerede er finansiert med offentlig midler. Estimater viser at verdens land har lagt om lag 88 milliarder dollar på bordet. Dagens vaksiner ville altså ikke eksistert, hvis ikke regjeringer verden over hadde bidratt. For eksempel er mellom 95 og 97 prosent av utviklingen av Astra Zeneca-vaksinen finansiert med offentlige midler.

I de tilfellene hvor selskapene ikke mottok offentlige midler til forskning og utvikling, har offentlige penger likevel spilt en avgjørende rolle. Betydelige forhåndsbestillinger, samt en enorm etterspørsel og betalingsvilje har garantert et stort overskudd. De fem store legemiddelselskapene – Pfizer, Moderna, AstraZeneca, Novavax og Johnson & Johnson – forventes å tjene til sammen 38,5 milliarder dollar på salg av COVID-19 vaksiner i 2021.

Dagens vaksiner ville altså ikke eksistert, hvis ikke regjeringer verden over hadde bidratt

WHO tok initiativ til og satte opp den frivillige delingsmekanismen covid-19 Technology Access Pool (C-TAP) for deling av kunnskap, patenter og data. Til tross for at over 40 land sluttet seg til mekanismen, er det så langt ingen patenter som har vært delt. Interessen fra legemiddelselskapene har vært mildt sagt laber. Sjefen i Pfizer har kalt mekanismen fra WHO for «tull» og «farlig». Med andre ord er det lite som tyder på at selskapene er villige til å dele patenter frivillig.

Dessuten er det viktig å minne om at forslaget om patentunntak er midlertidig. Det er ikke snakk om å sette patenter til side for alle legemidler i all overskuelig framtid. Det er for å bidra til den ekstreme situasjonen vi står i akkurat nå.

 

WHO må styrkes

Lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, hyllet Biden-regjeringens avgjørelse på Twitter kort tid etter avgjørelsen og kalte det «en historisk avgjørelse». WHO har gjort en formidabel innsats med å forsøke å koordinere det internasjonale samarbeidet på vaksiner, men har stått maktesløse i møte med en sterk legemiddelindustri og rike lands hamstring av vaksiner.

Mangel på finansiering og politisk støtte de siste årene, har gjort at FN-organisasjonen ikke har makten og gjennomslagskraften som trengs for å hanskes med en så ekstrem situasjon. For å sikre et velfungerende internasjonalt samarbeid om covid-19 og framtidige pandemier, må WHO styrkes politisk og tilføres mer ressurser.

 

Det haster

Sakte, men sikkert åpner europeiske land opp etter pandemien. Oslos innbyggere får denne uken gå på kjøpesenter igjen. I Storbritannia kan innbyggerne nå gå på pub, i Danmark på treningssenter og innendørs idrettsarrangement – riktignok ved å framvise koronapass. Framtiden ser endelig lysere ut. For oss.

For store deler av verdens befolkning er situasjonen en ganske annen. 1. mai rapporterte India om rekordhøye 401 993 nye smittetilfeller, mens 3 689 døde av Covid dagen etter. Og det er ikke alle som telles. Underrapportering anslås å være et stort problem.

Det er ikke bare i India smitten er ute av kontroll. I nabolandet Laos øker antall smittede i rekordfart. I Nepal holder sykehusene på å fylles opp og gå tom for oksygen. I Thailand er helsevesenet under press, og 98 % av de nye tilfellene kommer fra en mer smittsom variant av viruset. Samtidig står noen Stillehavsøyer, som fram til nå har klart å unngå viruset, overfor sin første bølge med covid-19.

Det er ekstremt naivt å tro at ikke viruset vil fortsette å være en trussel for hele verden i lang tid framover

Andre folkerike land med dårlig utbygde helsesystemer og svakt lederskap, som for eksempel Etiopia, Kenya og Nigeria kan stå for tur. Det er ekstremt naivt å tro at ikke viruset – og nye mutasjoner – vil fortsette å være en trussel for hele verden i lang tid framover. Derfor haster det med vaksiner til alle.

Et midlertidig patentunntak er ikke hele løsningen, men en svært viktig del av den. Derfor er USAs avgjørelse et viktig vendepunkt i seg selv, men det viser også en gang for alle at det ikke kan være opp til markedet å regulere seg selv.

Pandemien har vist oss viktigheten av gode offentlige helsesystem og en velfungerende stat som kan bidra med hjelpepakker. Nå endrer også USAs president rammene for internasjonal regulering av legemidler – et offentlig og livsnødvendig gode.