En god investering

I denne spalten har vi mange ganger diskutert hva som er grunnlaget for en god investering. Forskjellen på langsiktig strategi og kortsiktig spekulasjon. Jorda og skogen har vært tilbakevendende eksempler. Det er ofte vanskelig å se forbindelsen mellom verdiskapingen som skjer «i markedet» og verdistigningen på papirene du har kjøpt.

Da er det greiere med jorda. Én settepotet som blir til tjue spisepoteter, er konkret. En furukongle som blir til en kubikk med gulvplanker, er også avkastning vi kan se og ta på. Rekkefølgen er også klar. Først jobbe. Så vente. Ofte lenge. Så høste, så jobbe enda mer.

Europeisk jord har blitt dyrket i tusenvis av år. Alt som kan skje, har skjedd.

Men som en hver bonde vil kunne fortelle deg, er det ikke nok. Du må pleie jorda. Drenere. Gjødsle. Kalke. Og du må ha bygninger. De må både oppføres og vedlikeholdes. Dette kan du ikke vente med til høsten. Da må alt være klart.

Akkurat som du ikke kan hugge ved når vinterkulda kommer. Den må under tak minst et år før. Men heller ikke det er nok. Bonden vet at hun, akkurat som de som ryddet og pløyde før henne, er knyttet til jorda på livstid. Det gir perspektiv og hukommelse.

Hun vet at det av og til oppstår situasjoner du ikke kan håndtere alene. En flom som oversvømmer grøftene du har gravd. Et år uten nedbør som får jorda di til å slå sprekker i sola. Eller en krig som frarøver deg både arbeidshender og avling.

Derfor må stater, som bønder, lære seg å leve med de naboene de har.

Europeisk jord har blitt dyrket i tusenvis av år. Alt som kan skje, har skjedd. På gårdene finnes historier i bøker og i vegger om hvordan slike kriser ble møtt opp igjennom. Bønder har eldgamle skjulesteder der verdisaker, såkorn og settepoteter er trygge for både naturen og for fremmede soldater. Og bønder har hverandre.

Jorda di ligger der den ligger. Nabogården blir ikke borte. Å forlate jorda i møte med problemer er ikke et alternativ for bonden. Bønder lærer seg derfor å leve med de naboene de har. De må pleie fellesskap. De må samarbeide om å bygge veier og etablere felles markeder og kringvern. De samarbeider om å demme opp vann slik at vannet kommer helt ut av dalen og ikke bare over til naboen. De beskytter seg mot rovdyr i fellesskap.

En låvebrann eller en flom eller en røverbande kan ta ut en gård. Men hvis resten av bygda hjelper til, kan de slukke brannen, gjenreise bygningene og erstatte såkornet fra sine lagre. Kanskje etableres en felles brannkasse og kornlager som alle bidrar til. Det er ikke bare nestekjærlighet.

Da er det viktig å ha gode naboer som husker at du hjalp dem da de trengte det mest.

Neste gang kan det være du som utsettes for uhell eller urett. Det som skjer naboen din, kan også skje med deg. Da er det viktig å ha gode naboer som husker at du hjalp dem. Det er en god investering.

Land ligger også der de ligger. Naboland blir heller ikke borte. Derfor må stater, som bønder, lære seg å leve med de naboene de har. Stater samarbeider om å bygge veier og fellesmarkeder. De etablerer kringvern og demmer opp vann så det kommer helt ut til havet og ikke bare over til nabolandet. De pleier fellesskap.

Når et land står under vann eller trues av ytre fiender, hjelper andre land til. Det er ikke bare nestekjærlighet. Neste gang kan det være ditt land som utsettes for uhell eller urett. Det som skjer naboen din, kan også skje med deg. Da er det viktig å ha gode naboer som husker at du hjalp dem da de trengte det mest.

Det er en god investering.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 28/2-2022.)