NHO har hovedansvaret for at misnøyen med EØS-avtalen har blomstret opp i norsk fagbevegelse de siste årene. Men problemene er det LO og Ap som må løse.
Det sitret i salen før Fellesforbundets vedtak om EØS-medlemskap i går. Noen raste, men langt flere trakk nok et lettelsens sukk da et stort flertall i Norges største fagforening i privat sektor ikke gikk inn for at Norge skulle trekke seg ut av EØS-avtalen.
Det er liten tvil om at et rent nei-vedtak kunne skapt store problemer for LO og en rødgrønn valgseier i 2021. Et Ap som skal samarbeide med to nei-partier, kunne risikert å måtte bruke enormt med tid og krefter fram mot valget på å overbevise om at de var garantister for en EØS-avtale som har høyere oppslutning blant velgerne enn på lenge. Nå er det et mindre problem. Sannsynligvis er det også mange i Sp og Sv som i smug trekker et lettelsens sukk.
Før avstemningen var det ingen som ante hvilken vei det ville gå. I motsetning til det som ofte er vanlig på partilandsmøter, er det ingen som kjenner alle og har oversikt over hva de enkelte delegatene stemmer når Fellesforbundet samles. Men et stort flertall, hele 300 delegater, avviste et EØS-brudd nå, mens bare 218 stemte for en utmelding, og til og med mindretallforslaget var tydelig på at det bare var aktuelt dersom man får på plass en annen avtale. Mye tyder på at Brexit-kaoset har satt sine tydelige spor i et av LOs mektigste forbund.
«For fire år siden var det tre stemmers overvekt. Nå var det nesten 100 stemmer.»
Jørn Eggum, gjenvalgt leder og gårsdagens store seierherre, mener vedtaket plasserer Fellesforbundet tydeligere på ja-siden enn det som har vært tilfellet før:
«For fire år siden var det tre stemmers overvekt. Nå var det nesten 100 stemmer», sier Eggum til VG.
Men det kanskje aller viktigste er at et nei-vedtak ville gjort Fellesforbundet mindre relevant i debatten om hvordan Norge skal løse de store og alvorlige problemene EØS-avtalen har skapt i deler av norsk arbeidsliv. Det ville vært dårlige nyheter for norske arbeidstakere.
Vedtaket som ble gjort onsdag er også alt annet enn tannløst. Det sier i praksis verken ja eller nei til EØS. Derimot inneholder det flere sider med konkrete problembeskrivelser og ikke minst 24 punktene med krav til politisk handling. Mange av disse punktene inneholder dramatiske, men også helt nødvendige endringer, dersom folk i Norge skal kunne leve godt med sin viktigste handelsavtale i framtida.
Et nei-vedtak ville gjort Fellesforbundet mindre relevant i debatten om hvordan Norge skal løse problemene EØS-avtalen har skapt i deler av norsk arbeidsliv.
Debatten om EØS i Fellesforbundet kommer ikke fra ingenting. Landsmøtet har vært preget av dypt bekymringsfulle forhold i norsk arbeidsliv. Som LO-leder Hans Christian Gabrielsen sa etter vedtaket: «Det vi har hørt her disse dagene, er ekte historier fra et ekte arbeidsliv. Budskapet er at vi må adressere utfordringene i arbeidslivet på en langt mer kraftfull måte enn vi har sett de siste årene.
Den beskjeden går direkte til den blåblå-regjeringen, som har latt sosial dumping og lavtlønnskonkurransen blomstre i norsk arbeidslivet, i stedet for å sette inn nødvendige tiltak. Det gjelder både problemene som kunne vært løst gjennom nasjonal politikk i Norge, og det som må løses ved å føre en langt mer aktiv og mindre ettergivende politikk overfor EU-systemet. Men i Fellesforbundet er det ingen som tror at dagens regjering kommer til å løse disse problemene.
Likevel treffer en del av kritikken også Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik har riktignok vist en langt større vilje til å sette foten ned for EU-vedtak som kan være skadelig for norsk arbeidsliv enn Jens Stoltenberg gjorde da han styrte Norge i 8 år. Men i opposisjon har ikke Ap hatt mulighet til å faktisk vise at de er villige til å gjøre ord til handling. I den nasjonale arbeidslivspolitikken har Ap foreslått en lang rekke tiltak de siste årene, men ettersom de er i opposisjon, er det fint lite som blir vedtatt. Og blant de organiserte arbeidstakerne i Norge begynner tilliten å bli tynnslitt, de er lei av å vente.
Støre har vist en langt større vilje til å sette foten ned for EU-vedtak som kan være skadelig for norsk arbeidsliv enn Jens Stoltenberg
Fra talerstolen på landsmøte har mange beskrevet særlig en transportsektor der deler er fullstendig ødelagt, med arbeidsforhold som ikke bare er under enhver kritikk, men direkte livsfarlige. Norske arbeidstakere med mulighet til å stille krav om lønn og arbeidsforhold, er fullstendig presset ut. Dette er bare et av flere områder der Fellesforbundet kommer med en omfattende kravpakke.
Mange av disse kravene vil gå sin seiersgang gjennom LO-kongressen i 2021, og det vil være krav en rødgrønn regjering må svare ut, både før og etter valget, dersom de vil ha fagbevegelsen på laget. Det er et stadig økende antall som er lei av å høre om handlingsrommet i EØS-avtalen, de vil at noen skal finne fram nøkkelen, åpne døra og komme i gang med nødvendige endringer. Norske politikere som ikke leverer på dette, kan ikke klage dersom motstanden mot EØS-avtalen vokser.
Det samme gjelder arbeidsgiversiden og NHO, som må ta en stor del av ansvaret for at misnøyen med EØS-avtalen har blomstret opp i norsk fagbevegelse de siste årene. De har ved flere anledninger tatt ferdigforhandlede saker og rettskjennelser fra Høyesterett til ESA-systemet for å karre til seg litt mer profitt og underminere rettigheter norske arbeidstakere har skaffet seg gjennom legitime prosesser. Dersom dette ikke endrer seg, kommer motstanden mot EØS-avtalen til å vokse seg langt større enn den er i dag, med god grunn.
NHO må ta en stor del av ansvaret for at misnøyen med EØS-avtalen har blomstret opp i norsk fagbevegelse de siste årene.
Vedtaket som har fått mest oppmerksomhet, handler imidlertid ikke om handlingsrommet, men om en utredning de krever om alternativer til EØS-avtalen. Fellesforbundet vil ha en offentlig utredning både av et fullverdig EU-medlemskap, og en løsning basert på WTO-regelverket og en handelsavtale. Å gå ut av EØS-avtalen uten markedsadgang ville aldri flydd i Fellesforbundet, en organisasjon der en stor andel av medlemmene jobber i eksportrettet industri.
Dette kravet ble bryskt avvist av Jonas Gahr Støre, da han talte til og hadde den tradisjonelle faglig politiske debatten med landsmøtedelegatene på tirsdag. Han ble utsatt for en voldsom kritikkstorm, og selv om dagens vedtak er både en lettelse og en seier for Støre, er det ikke han som gis æren for at det gikk som det gikk. Kravet om en utredning av alternativer kommer ikke til å bli borte.
Støre har spøkefullt sammenliknet EØS-avtalen med et ekteskap, og sagt at man ikke sier til ektefellen at man vurderer andre mens man fortsatt er gift. Men internasjonale avtaler er ikke ekteskap. Selv om følelsene innimellom kan løpe av også med statsledere, er relasjoner mellom stater mindre følelsebaserte. Spesielt de som har tiltro til at EØS-avtalen er den beste måten for Norge å samarbeide med Europa, burde ha lite å frykte fra en slik utredning.
Det er vanskelig å se hva som er så farlig med mer kunnskap, noe Ap-lederen jo sjelden er negativ til.
Kommentarer