Den folkelige forargelsen og avskyen for eliter kan lett manipuleres til negative formål, med katastrofale og vidtrekkende konsekvenser.
NEW YORK: Det kommer stadig nye avsløringer etter offentliggjøringen av dokumenter knyttet til den den dømte sexforbryteren og sosiale nettverksbyggeren Jeffrey Epstein (de såkalte Epstein-filene).
Med hver nyhetsreportasje som handler om mennesker med innflytelsesrike kontakter som er involvert i Epstein-skandalen, blir det folkelige raseriet mot verdens eliter stadig sterkere. Dette dreier seg om politikere, bankfolk, milliardærer, journalister, akademikere, kongelige og andre som har hatt kontakt med Epstein for å samle inn penger, få aksjetips, delta i kriminelle seksuelle handlinger, utveksle sladder eller noen ganger bare omgås andre kjente mennesker.
Det er selvfølgelig mye å være rasende over. Menneskehandel med mindreårige jenter for å utnytte dem seksuelt er en forferdelig forbrytelse, og det er skammelig at så mange mektige mennesker har vært villige til å overse eller tolerere den rovdyraktige atferden til Epstein.
Han kjente alle de riktige menneskene i de rette posisjonene.
Men all oppmerksomheten rundt Epsteins perverse handlinger kan føre til moralsk panikk. Den folkelige forargelsen og avskyen for eliter kan lett manipuleres til negative formål, med katastrofale og vidtrekkende konsekvenser. Og den daglige dosen av påstander, beskyldninger og skandaløse rykter knyttet til Epstein-filene er en kraftig distraksjon fra de politiske krisene som undergraver det amerikanske demokratiet.
Den historiske hendelsen som kanskje minner mest om Epstein-saken, er den såkalte Stavisky-skandalen som fant sted i Frankrike i 1934. Den var mindre i omfang, rent geografisk, men ikke mindre skadelig for samfunnet. En bedrager ved navn Alexandre Stavisky sto bak en gigantisk finanssvindel og tjente millioner på å selge obligasjoner som viste seg å være verdiløse.
En av grunnene til at Stavisky slapp unna med svindelen, var hans nettverk: Han kjente alle de riktige menneskene i de rette posisjonene.
I likhet med Epstein, dyrket han vennskapelige relasjoner med politikere, bankfolk og andre mektige personer. Og i likhet med Epstein, begikk han angivelig selvmord da han til slutt ble arrestert. Mange mistenkte at han i realiteten ikke hadde tatt livet av seg. Og i likhet med Epstein, var også Stavisky tilfeldigvis jødisk.
USAs president Donald Trump og europeiske politikere fra ytre høyre rir på en populistisk bølge preget av mistillit til eliter – en bølge som også ofte er svært illiberal.
Det folkelig sinnet som var rettet mot den franske eliten på 1930-tallet, ble raskt utnyttet av fascistiske, antisemittiske grupper som Action Française og Croix-de-Feu som ønsket å styrte den demokratiske tredje franske republikken. Den illiberale høyresiden gjenopplivet en gammel, avskyelig fordom som gikk ut på at moralsk fordervede jøder ødela den offentlige moralen ved å infiltrere elitene. Voldelige demonstrasjoner fant sted foran deputertkammeret. To liberale statsministre ble tvunget til å trekke seg. Noen krevde at republikken skulle erstattes med en autoritær leder – en såkalt «sterk mann». Men det skjedde ikke før Nazi-Tyskland invaderte Frankrike i 1940 og marskalk Philippe Pétain ble leder av marionettregjeringen i Vichy.
De folkelige reaksjonene på Stavisky-skandalen var typisk for den generelle stemningen i Europa på den tiden, da mistillit og til tider hat mot de etablerte elitene banet vei for fascismen. Disse elitene ble ofte beskyldt for å være påvirket av «skadelige» og «onde» jødiske interesser.
Det er ingen grunn til å fordømme alle eliter av prinsipp.
Vi ser lignende tendenser i dag. USAs president Donald Trump og europeiske politikere fra ytre høyre rir på en populistisk bølge preget av mistillit til eliter – en bølge som også ofte er svært illiberal. I den tiden vi lever i, skal det ikke mye til for å piske opp stemningen og forsterke den fiendtlige innstillingen, som finnes i betydelige deler av befolkningen, til pressen, universitetene, finansfolk og politikere. Siden de fleste i Epsteins sosiale krets kom fra disse miljøene, og mange av dem tilfeldigvis også var jøder, vil disse elitefiendtlige holdningene sannsynligvis bli enda sterkere.
Noen vil kanskje hevde at elitene som er involvert i sakene og som har blitt avslørt gjennom Epstein-filene, har sviktet befolkningen og tatt sine privilegier for gitt i altfor lang tid – noe som kan føre til ytterligere mistillit til elitene. Men denne reaksjonen kan lett gå for langt: Epsteins sosiale nettverk var riktignok stort, men det var neppe representativt for hele eliten i USA eller andre land. Og institusjonene i et liberalt demokrati er avhengige av eliter for å fungere. Befolkningen styrer ikke direkte. Demokratisk valgte politikere representerer interessene til sine velgere.
Mistilliten til eliter er delvis et resultat av teknologi.
Andre institusjoner, som spiller en avgjørende rolle i demokratiet, er også avhengige av eliter. Uavhengig journalistikk krever erfarne journalister og redaktører. Uten et sterkt fundament preget av mennesker med erfaring og ekspertise – de to essensielle egenskapene til enhver elite – ville universiteter, banker, sykehus og kunstinstitusjoner sluttet å fungere.
Selvfølgelig må tilliten opparbeides og fortjenes. Mektige mennesker bør holdes ansvarlige. Fristelsene som følger med makt, kan være vanskelige å motstå. Derfor vil det alltid være overtredelser, og mennesker i høye posisjoner er ofte flinke til å skjule sine egne og venners forseelser. Men det er ingen grunn til å fordømme alle eliter av prinsipp.
De grove seksuelle forbrytelsene mot unge kvinner, som utgjør selve kjernen av Epstein-saken, risikerer å bli overskygget av konspirasjonsteorier som forsterker denne trusselen.
Mistilliten til eliter er delvis et resultat av teknologi. Hvem trenger redaktører når alle kan uttrykke sine meninger på nett? Hvorfor skal man stole på leger når man kan google symptomene sine? I tillegg fremstår det høyt spesialiserte arbeidet til akademikere som så fjernt fra de fleste innbyggeres liv at stadig færre ser behovet for universiteter.
Men når demagoger bevisst pisker opp stemningen og skaper mistillit til ekspertise, høyere utdanning og politisk representasjon i et forsøk på å skaffe seg makt, er det liberale demokratiet alvorlig truet. De grove seksuelle forbrytelsene mot unge kvinner, som utgjør selve kjernen av Epstein-saken, risikerer å bli overskygget av konspirasjonsteorier som forsterker denne trusselen. Du trenger ikke lete lenge på X eller andre sosiale medier for å komme over den antisemittiske «sumpen» som har oppstått i kjølvannet av Epstein-filene.
Hvis dette utløser et folkelig krav om en «sterk mann» som kan rydde opp i og «skylle vekk» korrupsjonen blant de rådende elitene – et ønske som har vært uttrykt helt siden Romerrikets tid – vil resultatet sannsynligvis bli en politisk katastrofe. Trump stilte til presidentvalg med løftet om å «drenere sumpen». At denne samme mannen var en nær venn av Epstein i mange år, er en av historiens dystre ironier.
Oversatt av Marius Gustavson.
Copyright: Project Syndicate, 2026.
Kommentarer