«We have to have weapons in case the government try and take us over», var noe av det første jeg hørte fra treningskompisene mine her i Oklahoma. Da er det ikke jaktvåpen de snakker om.
Rett som det var, hadde en av gutta med seg sin AR15 angrepsrifle for å vise oss de siste oppgraderingene: raskere avtrekker, for eksempel, eller mer nøyaktig sikte.
En del av den amerikanske mytologien, er at mellom individet og den føderale staten, står retten til selvforsvar
Først trodde jeg det var en spøk. Men det er ikke det. En del av den amerikanske mytologien, er at mellom individet og den føderale staten, står retten til selvforsvar. En av mine kolleger, en Vietnamveteran, kaller retten til våpen The Great Equalizer: En mann som har sin bibel og sitt gevær, har sin egen moral og personlige sfære, fri fra innblanding fra øvrigheten. Det er langt fra «deplorable», som Hillary Clinton kalte det. Det er en av byggeklossene i det amerikanske samfunnet. Amerikanerne er individualister, og det utnytter Donald Trump for å bli gjenvalgt.
Et samfunn som er så fokusert på individet, kan manipuleres. Å sette hardt mot hardt under protestene som begynte med Black Lives Matter, er ikke nødvendigvis rasistisk. Det Trump gjør, er å sette en amerikansk individualistisk arketype opp mot kollektivismen på venstresiden. Demonstrantene gir ham stadig nytt skyts.
Amerikanerne er individualister, og det utnytter Donald Trump for å bli gjenvalgt
Det begynte i januar i Washington DC, da elever fra en katolsk high school på anti-abort skoletur, ble plaget av svarte religiøse demonstranter, samtidig som en indianeraktivist ble blandet inn i konfrontasjonen. Videoen som ble delt på Twitter, viste aktivistens perspektiv. Fordi urfolksrettigheter passer inn i venstresidens verdihierarki, og fordi eleven som endte opp i fokus, hadde på seg MAGA-hatt, konkluderte CNN, The Washington Post, og til og med elevens eget erkebispedømme, umiddelbart med at det måtte ha vært han som plaget indianeren. Det var omvendt. Det endte med at CNN og Washington Post betalte erstatning, og Trump fikk et stjerneeksempel på hvordan en god, gudfryktig amerikaner blir et offer i The Culture Wars.
I sommer i St. Louis, ble advokatekteparet Mark og Patricia McCloskey berømte da de stilte seg opp på trappen med våpen etter at demonstranter hadde tatt seg gjennom portene til det private boligområdet deres. For ytre venstre, ble de et symbol på hatefulle rike hvite folk. Men for andre, ble de et symbol på at når hordene truer deg ved å invadere et avgjerdet, privat eid nabolag, så har du rett til å forsvare deg selv. Trump inviterte både herr og fru McCloskey og Nick Sandmann, eleven fra Covington Catholic High School, til å tale på det republikanske landsmøtet.
I Washington DC, ble nylig en kvinne som spiste middag på en fortausrestaurant, truet av skrikende demonstranter fordi hun nektet å reise neven til støtte for Black Lives Matter. Det var en scene som tatt fra Two Minutes Hate i George Orwells 1984, hvor en skrikende masse av folk mister all fornuft. Kvinnen, som nektet å la seg presse, var selv en Black Lives Matter-sympatisør. Men først og fremst var hun et tenkende individ som valgte å ikke godta at silence is complicity.
Og det vil ingen ende ta. I forrige uke i Pittsburgh ble et eldre ektepar, som også satt ute og spiste, utsatt for det samme. Begge disse hendelsene fant sted i restaurantområder som ble oppfattet som fredelige og trygge. Det skal ikke mye fantasi til, før den jevne amerikaner kan forestille seg skrikende demonstranter utenfor deres egen favorittrestaurant: 42 prosent av amerikanerne tror de fleste BLM-demonstrantene er voldelige.
«They get bitter, they cling to guns or religion», sa Barack Obama om arbeiderklassen. Men Obama var Harvard-eliten i egen person, og til tross for Fredspris og heltestatus på venstresiden, skjønte han ikke hvordan han skulle få med seg midten av USA.
Når folk tror deres frihet til å være individer og gjøre som de vil, er truet, går de til Trump
Når folk tror deres frihet til å være individer og gjøre som de vil, er truet, går de til Trump. Republikanerne har bygd opp en personkult rundt ham, og det er et demokratisk problem i seg selv. Men venstresiden har en ensretting som er mer skremmende. Der finner det sted en ideologisk revolusjon, hvor de som ikke er revolusjonære nok, de som ikke er konforme, risikerer utestenging – å miste jobben på universitetet, for eksempel. Det er ikke det som skjer på høyresiden. Der undergraver Trump institusjonene, men stort sett er verdiene han forfekter, gjenkjennelige for de fleste. Derfor er det ikke bare lavt utdannede, hvite, sinte menn som støtter ham, men vanlige folk, som en gjennomsnittsnordmann som bor i USA nok ville finne blant sine venner.
Det er voldelig i USA nå. Mediene på høyresiden viser utbrente butikker, mediene på venstresiden viser kampklart politi. Et kart over de siste månedenes demonstrasjoner fra Princeton-universitetet, kategoriserer forbausende mange demonstrasjoner som «riots». Det er ikke første gang USA står i flammer. Under 60-tallets raseopptøyer, så deler av Washington DC ut som det hadde vært krig der. I 1921 var Tulsa i Oklahoma åsted for en massakre av mellom 150 og 300 svarte. På samme måte som ti år tidligere, da fagforeningene i Oklahoma City ble drevet bort etter å ha startet en trikkestreik, skjedde det ved at hvite menn med våpen ble brakt inn for å «beskytte» samfunnet.
Hvordan USA har klart seg så lenge med en slik historie av konflikt og våpentilgang, er en gåte, i alle fall for utlendinger (russerne liker å spå ny borgerkrig i USA med jevne mellomrom). Selvbevæpningen er ikke bare hvit kultur. Martin Luther King jr. hadde et arsenal av våpen hjemme, og Condoleezza Rices far deltok i private, bevæpnede patruljer for å beskytte de svarte bydelene fra Ku Klux Klan. «Go home and get your guns», var beskjeden til svarte innbyggere i Washington DC etter at Martin Luther King jr. var blitt skutt.
Hvordan USA har klart seg så lenge med en slik historie av konflikt og våpentilgang, er en gåte, i alle fall for utlendinger
Det blir nok ikke borgerkrig i USA denne gangen heller. For øyeblikket daler både hvite amerikaneres støtte for Black Lives Matter og medias dekning av protestene. Det første hjelper Trump, det andre skader ham. Han kommer til å forsøke å holde protestene i medias fokus (høyresiden sprer for tiden rykter om at skogbrannene på vestkysten er påtent av venstreaktivister). Han kommer til å fortsette å få Black Lives Matter til å ligne på Black Panthers, en bevegelse som startet som protest mot politivold mot svarte på 60-tallet, og endte opp som en revolusjonær, bevæpnet marxistisk bevegelse. Da som nå, var New York Times og venstresidens medier fascinerte av den nye bevegelsen, noe som hjelper Trump enda mer med å male revolusjonen på veggen. Klarer han det, kan han få god drahjelp i november.
Kommentarer