Er du rentevaksinert?

En høyst uvitenskapelig rundspørring foretatt av undertegnede viser at svært få i dag er bekymret for at lånerenta skal stige mye. «Tida er over for høye renter» og «hvis renta skal stige vil det ta lang tid og skje gradvis», var musikken som ble spilt da jeg bød opp.

Men er det egentlig lurt å stole blindt på at renta skal fortsette å være svært lav?

Det er penger du aldri ser igjen.

For 20 år siden var et boliglån på to millioner kroner ganske mye. Nå er det ikke uvanlig å ha lån som er dobbelt så stort.

Når du får innvilget et lån av banken, krever den at økonomien din skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng. Klarer du ikke det, skal banken fraråde deg å ta opp lånet. Merk at en fraråding ikke betyr at du blir nektet å låne penger. Rådet om å ikke ta opp lån kommer sammen med tilbudet om lån. Nesten ingen tar rådet, nesten alle tar pengene. Alternativet er jo å ikke få kjøpt bolig.

Men hva betyr egentlig en renteøkning på fem prosentpoeng? Det er matte: Hvis du har et lån på tre millioner kroner, betyr det at rentekostnadene dine, etter skattefradrag, øker med 9.625 kroner hver eneste måned uavhengig av om det er sommer eller vinter, om det er sol eller det blåser. Det er penger du aldri ser igjen. Eventuelle avdrag kommer i tillegg.

Og hvis de har rett er jo ingen skade skjedd for deg. Men hvis de tar feil, da?

Det finansielle smerteskriket som runget gjennom Norge da strømprisene gikk i været i høst, fikk denne spaltisten til å lure på om vi som folk, med det gjeldsnivået vi har, egentlig har tenkt gjennom hva en eventuell renteøkning vil bety for livsstilen vår?

Det er i hvert fall svært få som synes å ta høyde for en slik utvikling. Det er litt rart. Hva er ulempen ved å ta en vaksine mot renteøkning? Binde renta, ta opp litt mindre lån, eller betale ned fortere? Sammenlignet med å havne i en slik renteskvis?

Men sannsynligheten er så lav, sier de. Ja, mulig det. Og hvis de har rett er jo ingen skade skjedd for deg. Men hvis de tar feil, da? Det skjedde så seint som i 2008.

Denne spaltisten jobba sjøl med renter i Norges største bank den gangen og var med på å sette kunderenta opp til over åtte prosent. Kundene vred seg i smerte og vi var en svær gjeng i banken som hadde jobba fortvila hele natta da finansminister Halvorsen, statsminister Stoltenberg og sentralbanksjef Gjedrem holdt sin pressekonferanse og lanserte «gullkortet» og en bytteordning for bankobligasjoner. Lettelsen var til å ta og føle på.

Undertegnede var bankmann også da og husker at kundene mine fortvila over renter som nærmet seg 9%.

I Norge er det egentlig ikke noe som heter flytende rente. Vi har løpende fastrente i seks uker av gangen. Det er den tida banken må gi deg før den setter renta opp. For tretten år siden fikk lånekundene rentevarsler nesten ukentlig. Både tre og fire varsler kunne ligge i postkassa di før det første varslet rakk å tre i kraft. Deretter gikk det fort. Fra april 2006 til april 2008 steg renta fra 2,5% til 5,5%. Mer enn en dobling på bare to år. Hadde du glemt det?

Men: Ikke nok med det: Det var enda verre ti år tidligere. Undertegnede var bankmann også da og husker at kundene mine fortvila over renter som nærmet seg 9%. Statsminister Bondevik fikk da en akutt psykisk reaksjon og måtte sykemeldes. Han har seinere fortalt at renteoppgangen i 1998 ble for mye for ham på toppen av alt det andre man har å stri med i en slik jobb.

Hadde du glemt det? Hva blir din akutte reaksjon hvis det skjer igjen?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 20. desember 2021.)