Helsevesenet er i krise. Hvordan skal det da tiltrekke seg 180.000 nye arbeidstakere?
Eldrebølgen kommer til å skylle innover landet som en økonomisk naturkatastrofe. Vi blir stadig eldre. Forventet levealder vil øke med seks år, og medisinske fremskritt vil gjøre det dyrere å holde oss i live så lenge. Resultatet vil bli dyrt for AS Norge. Ikke bare vil selve kostnaden av å ta vare på våre eldre øke, men andelen som skal bære kostnadene vil minke.
Til tross for at regjeringen håper vi vil stå lengre i arbeid. Nylig la regjeringen fram Perspektivmeldingen, hvor Finansdepartementets beste hoder forsøker å spå framtiden vår. De tror at innen 2060 vil en tredel av arbeidsfør befolkning måtte forsørge to tredeler av våre medborgere som har gjort sitt.
En sykepleier som er på jakt etter bolig i Oslo har råd til 2,4 prosent av eiendommene på markedet.
For å kunne ta vare på en eldre befolkning vil vi trenge 180.000 flere i helse- og omsorgsyrker. Samtidig vil vi trenge 100.000 færre folk i petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet tror dette vil bidra til å dekke opp for at man trenger flere i helsevesenet. Om det bare var så enkelt.
Helsevesenet er nemlig en arbeidsgiver i krise. Røde tall på bunnlinja, stadige krav om effektivisering, mye sykefravær, lange helsekøer og rekrutteringsutfordringer. Ikke glem at det offentlige blør til det private. Og dette skal bli arbeidsgiveren som vinner kampen ressursene i fremtiden? Hvordan skal egentlig det skje? Det virker som en utopi.
Insentiver er sentrale i all økonomisk teori. Uten en gulrot eller pisk, vil vi ikke endre atferd. Å si at vi må ha flere i helsevesenet fordi Norge trenger at vi tar vare på de eldre, er det samme som å tro at vi får flere barn bare fordi Trygve og Erna oppfordrer oss til det. Framtidens unge må ha gode grunner til å velge å jobbe i helsevesenet. Det må bli en mer attraktiv arbeidsplass. Her har regjeringen få svar.
Dette alene vil påvirke rekrutteringen til yrket.
Hva kan gjøres for at helsevesenet skal bli «a great place to work»? La oss begynne med lønn. Sykepleierindeksen er nedslående. En sykepleier som er på jakt etter bolig i Oslo har råd til 2,4 prosent av eiendommene på markedet. På landsbasis har en singel sykepleier råd til 31,6 prosent av boligene.
Dette alene vil påvirke rekrutteringen til yrket. Stram turnus, vanskeligheter med å kombinere med familieliv og lite fleksibilitet i egen jobbhverdag er andre aspekter. Historier om høyt arbeidspress, mye fravær og følelsen av ikke å strekke til er heller ikke god reklame for yrket.
«Norske leger jobber seg i hjel. De får ikke gå på do. De får ikke spist eller drukket. Noen besvimer på jobb, andre får nyresvikt. Mange blir sykemeldte», oppsummerer tidsskriftet Psykologisk. Legeforeningen har også flere ganger slått alarm. En undersøkelse fra tampen av fjoråret viser blant annet at legenes ønske om å jobbe på offentlige sykehus har falt markant på bare to år.
Hva med å opprette en grunnutdanning i medisin?
Noe av det mest alvorlige er likevel hvordan legene vurderer sykehuset og sin egen jobbfremtid. Sykehuslegene er blitt mer kritiske til fremtidens pasientforløp og sykehuset som arbeidsplass. Det skriver Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, i en kronikk publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening.
Men helsevesenet består ikke bare av sykepleiere og leger. Portører, helsefagarbeidere og renholdere spiller også helt avgjørende roller. Helsefagarbeidere kunne ifølge flere eksperter bistått overarbeidede sykepleiere, spesielt om de får etterutdanning. Men for helsefagarbeidere er ikke økt kompetanse automatisk synonymt med høyere lønn, meldte Fagbladet. Hva er vitsen da? Kompetanseheving bør lønne seg. Ikke bare for bedriften, men også for den ansatte som legger inn innsatsen.
Tall fra Samordnet opptak i fjor viste at det er langt flere søknader enn studieplasser innen helsefag. 30.000 søkere konkurrerte om 12.000 studieplasser. Vi trenger flere helsepersonell i framtiden. Likevel gjøres det lite for at utdanningstilbudet skal reflektere dette behovet.
Problemene i helsevesenet er godt dokumentert.
Hva med å opprette en grunnutdanning i medisin? Karakterkravet må være middels og utdanningsplassene mange. Se for deg en ettårig utdannelse hvor studentene kan søke seg videre til lege, sykepleier eller psykolog. Fullfører man det første året er man utdannet helsefagarbeider, som er kvalifisert til å overta noen av sykepleiernes oppgaver.
Med en slik modell vil ikke innsatsen på videregående og tullete tilleggspoeng ene og alene avgjøre hvem som kommer inn på de ulike retningene. Da vil vi få flere helsearbeidere. Og kanskje er det ikke så dumt med et pliktår i helsevesenet?
Problemene i helsevesenet er godt dokumentert. Vi kjenner alle til beskrivelsene i denne teksten. Men skal vi løse eldrebølgen som kommer til å ramme landet og rekruttere flere til helsevesenet, må politikerne ta på alvor at Sykehus-Norge ikke er en attraktiv arbeidsplass. Det er slett ikke «a great place to work».
Kommentarer