Et Sosialistisk Villredeparti

Ti uker har gått siden SVs landsmøte ønsket Kirsti Bergstø velkommen som ny partileder, med dirrende trampeklapp.

Det er ikke lang tid, men nok til at det er betimelig å stoppe opp noen sekunder og spørre: Hvordan går det med SV i opptakten til høstens valg? Vel, om det ikke går dårlig, så kunne det i hvert fall gått bedre.

Bergstøs første, i hvert fall største, nederlag hittil er nok at partiet hennes ble spilt ut på sidelinjen i forhandlingene om en lakseskatt. Det endte, til manges overraskelse, med at regjeringen skapte politisk flertall sammen med Venstre og Pasientfokus.

I politikken gjelder det å velge sine kamper med omhu.

I forkant av lederskiftet i SV ble det påpekt at Bergstø fort kunne bli en mindre kompromissvillig leder enn forgjengeren sin. Når SV ikke lykkes med å få hånden – ikke engang en finger – på den endelige lakseskatten, frister det å spørre om dette er grunnen.

I går ble det dessuten kjent at Rødt, i motsetning til SV, vil stemme for kompromissforslaget om lakseskatt som i dag behandles i Stortinget.

Dette for å sikre at det ikke skjer noe som plutselig vipper flertallet, etter at Frp og Høyre har presset fram full sal under voteringen. Dermed mestrer selv Rødt å fremstå som mer fleksibel og ansvarlig enn SV i denne saken.

Kanskje var det likevel regjeringen som denne gangen manglet kompromissvilje overfor SV. Arbeiderpartiet har åpenbart behov for å renvaske seg fra stempelet som et næringsfiendtlig parti.

Dermed var lakseskatten en gyllen anledning til å komme næringen litt i møte, og samtidig markere avstand til SV. Her er det bare å si well played.

Men et forbud, om enn midlertidig, virker rett og slett litt søkt.

I politikken gjelder det å velge sine kamper med omhu, og den siste tiden kunne nok SV prioritert smartere. Som i forrige uke da Stortinget stemte over et forslag fra MDG, Venstre, Høyre og Frp om å øke straffene for dyremishandling.

Til manges forbauselse, stemte SV sammen med regjeringen (i realiteten Senterpartiet) mot en strafferamme på 6 år for grov vold mot dyr.

Blant dem som reagerte var tidligere leder og SV-nestor, Theo Koritzinsky, som i et Facebook-innlegg manet SV til å snu før avstemningen. Der viste han også til at 75 prosent av SVs velgere ønsker strengere straffer for dyremishandling.

Uka før der igjen markerte nyvalgt nestleder, Marian Hussein, seg i en annen snodig sak. Regjeringen foreslo et røykeforbud på steder hvor barn befinner seg, som på lekeplasser og i bil. Dette ville SV ikke støtte.

Til Altinget sa Hussein at forbudet «beveger seg svært langt inn i privatsfæren». I en debatt i Dagsnytt Atten hørtes argumentasjonen hennes mest ut som et forsvar av retten til å kunne røyke i bil med barn. At det bare var SV og FrP som stemte imot forslaget, sier kanskje sitt.

SV var lenge det naturlige alternativet for dem som kunne stemt Ap, men som ønsket seg mer rødt og grønt i miksen.

Parallelt har partiets andre nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, markert seg i debatten om kunstig intelligens. Her vil SV fremme forslag om et moratorium mot nye KI-verktøy i offentlig sektor. Det er nærmest konsensus, både politisk og i fagmiljøene, om at reguleringer i møte med KI må på plass.

Men et forbud, om enn midlertidig, virker rett og slett litt søkt.

Teknologiskepsis, røyking i bil og avmålthet i møte med dyremishandling. Det kan virke som om SV er i villrede, for dette er neppe sakene som appellerer mest til unge og urbane SV-velgere.

Så skal det sies at dette selvsagt ikke er et representativt utvalg saker, og at det finnes mye politisk håndverk som knapt får medias oppmerksomhet.

Saker som dette skaper likevel unødvendig støy, og tar bort oppmerksomheten fra politikk som er langt viktigere for SV. Det finnes nok av kamper å ta av i møte med klimakrise og sosial ulikhet.

Som det påpekes i boka «Norske partier og velgere», er ikke SV lenger et fløyparti til Arbeiderpartiet. SV er nå det sterkeste partiet i en ny, rødgrønn partiblokk, hvor også Rødt og MDG har festet seg.

SV var lenge det naturlige alternativet for dem som kunne stemt Ap, men som ønsket seg mer rødt og grønt i miksen. Nå konkurrerer partiet i større grad mot to partier som er både rødere og grønnere.

Men våren er fortsatt ung. Det som er positivt for SV, er at partiet tross alt har én liten fordel som både Rødt og MDG mangler. Nemlig muligheten for reelle politiske gjennomslag i budsjettforhandlinger med regjeringen. SV har allerede vist at de kan få det til, i revidert nasjonalbudsjett i fjor.

Det er nå ti uker siden landsmøte og trampeklapp. Det er for kort tid til å skulle felle noen dom.

Regjeringens manøver med å spille samarbeidspartneren sin ut av lakseskattejakten, kan faktisk vise seg å bære frukter for SV. Nederlaget øker bare forventningene til SVs gjennomslag i revidert budsjett.

Forhandlingene pågår nå. Og hvis SV skal fortsette å stille opp som regjeringens foretrukne samarbeidspartner, må regjeringen vise at SV er nettopp det: foretrukket.

Før SVs landsmøte var Bergstø offensivt på banen og åpnet for regjeringssamarbeid med Ap og Sp. Men før et samarbeid på innsiden kan bli aktuelt, må hun vise at SV, også under hennes ledelse, klarer å samarbeide med regjeringen fra utsiden.

Det er nå ti uker siden landsmøte og trampeklapp. Det er for kort tid til å skulle felle noen dom. Men det er også kort tid til høstens lokalvalg. Det begynner å haste for SV, og partiets ledelse, å finne formen. Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett vil bli syretesten.

(Teksten ble først publisert hos Dagsavisen).