Et taktskifte i Europa

Utvidelser av EU kommer som regel i større prosesser med flere års mellomrom. Forrige betydelige utvidelse av EU var i 2004, da åtte Sentral- og Øst-Europeiske land sluttet seg til unionen.

Siden den gang har kun tre land blitt med i EU.

Mye av grunnen til den lave appetitten for utvidelser, har vært de store utfordringene EU har møtt internt, men også den betydelige oppgaven det er å innlemme nye land inn i samarbeidet.

Sett i lys av Russlands invasjon av Ukraina, har derimot situasjonen blitt snudd på hodet. Trusler fra den store naboen i øst er beviselig ikke tomme lengre. Putin har gått til angrepskrig på et europeisk land for å hindre dem fra å knytte tettere bånd til Europa. Det drastiske skiftet i omstendigheter krever et omstillingsdyktig Europa som justerer utvidelsesstrategien etter dagens virkelighet.

Det er flere argumenter for at EU bør ta disse søknadene på alvor.

Selv om et flertall av ukrainere støttet sterkere tilknytting til Europa etter Euro-maidan-revolusjonen i 2014, var det fortsatt et betydelig antall ukrainere som heller ønsket å videreføre tette bånd med Russland. Siden da har det pro-europeiske sentimentet sakte, men sikkert vokst. Invasjonen i slutten av februar fjernet det siste snev av tvil hos det ukrainske folk og landet har nå for alvor vendt snuten vestover.

I militær bekledning kunne president Zelenskyj signere dokumentet som sier at Ukraina offisielt søker om EU-medlemskap. Men Ukraina er ikke det eneste landet innenfor det som var Russlands innflytelsessfære som har søkt om medlemskap. Moldova og Georgia fulgte raskt etter, fordi de nå begge føler truslene Russland representerer mot deres egen suverenitet.

Det er flere argumenter for at EU bør ta disse søknadene på alvor.

For det første er det en enorm mulighet til å spre demokratiske verdier. Den årlige rapporten «Global State of Democracy» advarer tydelig om at autoritære regimeformer er på fremmarsj på bekostning av demokratier verden over. Under russisk innflytelse har demokratiske verdier tråkket i motbakke i alle de tre ovennevnte landene.

Som vi nordmenn er klar over, inkluderer Europa mer enn bare EU.

Men Russland har lagt alt på bordet ved å gå til krig mot Ukraina og vi er i en situasjon hvor Ukraina, Moldova og Georgia alle står opp mot den bøllete stormakten. Dette representerer en enorm mulighet for å spre demokratiet og utvide den demokratiske verden. Når de nå på modig vis søker om å få være med i det demokratiske EU, kan ikke Europa stenge døren for dem.

For det andre vil EU-medlemskap høyst sannsynlig styrke disse landene både økonomisk og politisk. De åtte landene som ble innlemmet i EU under utvidelsen i 2004, har alle opplevd en eventyrlig økonomisk vekst. Og selv om både Polen og Ungarn de siste årene har vært preget av demokratisk tilbakegang, er det generelle bildet tydelig preget av styrkede demokratier sammenlignet med utgangspunktet. Dette har gitt EU sterke interne handelspartnere. Ved opptakelse inn i det europeiske felleskapet vil Ukraina, Moldova og Georgia kunne oppleve samme vekst og forsterkning.

EU har hatt god grunn til å være forsiktig i utvidelsene østover.

Det siste, og kanskje viktigste argumentet, handler om fred. Det er lett å glemme, men EU er i bunn og grunn et særdeles vellykket fredsprosjekt. Det er verken tilfeldig eller feil at unionen ble tildelt Nobels Fredspris i 2012. Gjennom tett samarbeid og gjensidig avhengighet har EU bragt fred, stabilitet og felleskap over et kontinent som hadde vært preget av krig og konflikt i århundrer.

Som vi nordmenn er klar over, inkluderer Europa mer enn bare EU. Og når en av oppgavene er å sikre og bevare freden på det Europeiske kontinentet, er det ikke rart at Ukraina, Moldova og Georgia ønsker å være en del av dette fredsfellesskapet. Det er også i EUs og Norges interesse.

Utvidelse østover kommer naturligvis ikke uten utfordringer. Dersom de ovennevnte landene får innvilget medlemskap, vil de alle være blant de svakeste økonomiene i EU. I tillegg sliter særlig Moldova og Ukraina med utbredt korrupsjon. Slike problemer forsvinner ikke over natten, og vil kreve standhaftig arbeid over tid. En aktør som EU har imidlertid ressursene til å ta tak i disse problemene.

Det betyr ikke nødvendigvis at Ukraina, Moldova og Georgia må bli innlemmet i EU med umiddelbar virkning.

EU har hatt god grunn til å være forsiktig i utvidelsene østover. Men invasjonen av Ukraina har ikke bare forandret situasjonen. Det har snudd opp ned på hele EU og deres nærområder.

Den interne uroen som har preget EU de siste tiårene, blir bagateller i forhold til den eksterne trusselen som Russland utgjør. Det har samlet kontinentet og gir en mulighet til å stake ut en ny kurs og gitt et etterlengtet vindu til å utvide det europeiske fellesskapet.

Det betyr ikke nødvendigvis at Ukraina, Moldova og Georgia må bli innlemmet i EU med umiddelbar virkning. Men slik verden har utviklet seg den siste måneden, er det god grunn til å fremme et taktskifte i strategien for utvidelse østover. Aller først må Russlands aggresjon mot Ukraina avsluttes.

Og det uten at Ukraina mister retten til å velge å knytte seg til EU.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 14/3-22.)