Etterskuddssamfunnet

Handler du på nettet, er det ikke mulig å kjøpe så mye som ei bok eller et sykkeldekk uten å få tilbud om kreditt. Mange slår til.

Velger du andre planter, tar det årevis før du har stengt naboen ute fra plattingen din.

For ikke å snakke om hvis du kjøper en bil eller en vaskemaskin. Kjøp i dag, betal i morgen. Du får det du ønsker deg med en gang. Den vonde betalingen kan du vente med til neste lønningsdag.

Når den tid kommer, kan du velge avbetaling hvis du fortsatt synes det var litt tidlig å betale.

Det er deilig å få noe uten å måtte spare eller vente. Dypt menneskelig det. Det er ikke uten grunn at Tuja har blitt Norges nye nasjonalplante. Den krever lite og vokser raskt. Planter du den i år, har du hekk allerede neste sommer. Velger du andre planter, tar det årevis før du har stengt naboen ute fra plattingen din.

Et alternativ hadde jo vært å være med på det forpliktende EU-samarbeidet før krisen traff oss.

Pandemien i 2020 er et godt eksempel. Da alvoret sank inn ble det raskt klart at Norge ikke var i nærheten av å være forberedt. Vi manglet alt fra respiratorer til munnbind.

Vi oppdaget raskt at det var for sent å spare når man har nådd bunnen. Helseminister Bent Høie foreslo på vegne av verdens rikeste land at rike land skulle få betale for å snike i køen om vaksiner, men ble selvsagt avvist. Norge hadde heller ikke tatt seg råd til å betale inn penger til EUs krisefond, som ble brukt til å håndtere pandemien.

Nå var krisen et faktum og det var for seint å bli med. Norge ble til slutt reddet av rause svensker som kjøpte inn flere vaksiner enn de trengte av EU, og solgte dem videre til oss.

Helseministerens kommentar den gang var at vi var avhengige av «gode venner i EU-systemet».

Et alternativ hadde jo vært å være med på det forpliktende EU-samarbeidet før krisen traff oss. Da hadde vi sluppet å trygle om å få bli med i livbåten vi ikke var med å bygge, etter at skipet traff isfjellet.

Er freden langvarig, reduserer vi forsvarsbevillingene.

Svenskene opplevde noe lignende da Russlands invasjon av Ukraina endret Europas sikkerhetsbilde. Da Erdogan brukte Nato-medlemsskap for Sverige som forhandlingskort, gjaldt det for svenskene å ha gode venner på innsiden. Det var nok noen svensker da som tenkte det hadde vært lurt å melde seg inn i forsvarsalliansen før krigen begynte, og ikke etter.

Det svenske ordtaket «Det er for seint å lese Fadervår når fanden er innafor døra», ble gjenoppdaget.

Ikke at vi skal hovere. Regjeringen Solberg la ned Sjøheimevernet så seint som i 2017. Begrunnelsen: For å spare penger. Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada. Siden den gang er nyheter om sjøkabler som kuttes på mystisk vis og gassledninger som saboteres, den nye normalen.

Fredsdividende kalles det gjerne.

Når tilværelsen er enkel og fredelig, kan vi bruke ressursene våre på det vi ønsker oss mest her og nå. Er renta lav, låner vi mer. Med avdragsfrihet blir den nye hytta gratis.

Er freden langvarig, reduserer vi forsvarsbevillingene.

Evne til å si nei til det som er lett og ja til det som er rett.

Er «pandemi» et fremmedord bare spesialister husker, reduserer vi antall ansatte på Folkehelseinstituttet og lageret av medisiner og vaksiner.

Små barn klarer ikke vente med å spise alt godteriet. Det er en egenskap som kommer med alderen. Å bygge beredskap. Å spare.

Å ruste seg for situasjoner som bare kanskje oppstår om et ukjent antall år inn i framtida, er en jobb for voksne folk. Det krever mot, selvsikkerhet og lederskap.

Evne til å si nei til det som er lett og ja til det som er rett.

Egenskaper for vår tid.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)