Europa må velge mellom makt og avhengighet

Teksten er skrevet sammen med Guillaume Klossa og Catherine Trautmann.*

STRASBOURG:  I 2027 skal det avholdes nasjonale valg, der mye står på spill, i ni europeiske land: Frankrike, Italia, Spania, Polen, Hellas, Finland, Estland, Slovakia og Slovenia. Til sammen utgjør disse landene over halvparten av EUs befolkning. Selv om disse valgene, samt det indirekte føderale presidentvalget i Tyskland, vil dreie seg om politiske spørsmål knyttet til økte levekostnader, innvandring, offentlig gjeld, sikkerhet og sosiale velferdsordninger, vil et mer grunnleggende spørsmål gå som en rød tråd gjennom dem alle:

Vil vi europeere fortsette å bestemme over vår egen skjebne, eller vil vi la de viktigste beslutningene bli tatt andre steder?

Det holder ikke lenger å famle seg frem på denne måten.

Det er allerede tydelig hvor mye som står på spill i dette veivalget. Alternativ for Tyskland (AfD) vant nylig delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. Dette bør være en advarsel, ikke bare for Tyskland, men for hele Europa. Dersom vi skal ha kontroll over vår egen skjebne, må vi kunne forsvare oss selv i en tid der USA reduserer sine forpliktelser overfor allierte.

Det innebærer også at vi opprettholder støtten til Ukraina. I tillegg må vi verne om demokratiet, rettsstaten og mediemangfoldet. Vi må ta kunstig intelligens i bruk til fellesskapets beste. Vi må sikre vår militære, vitenskapelige, teknologiske, energimessige og industrielle autonomi, samtidig som vi verner om vår sosiale modell og tar vare på miljøet.

Selv om de enkelte elementene som er en forutsetning for europeisk makt, allerede er til stede, har vi ennå ikke klart å smi dem sammen til en slagkraftig helhet. Vi europeere diskuterer ofte forsvarsevnen vår uten å definere hvilken suverenitet den skal beskytte. Vi snakker om konkurranseevnen uten å gjennomføre løsningene som allerede er identifisert for å håndtere Europas strategiske sårbarheter, på en tilstrekkelig måte – og uten å iverksette de tiltakene som er nødvendige for å øke det økonomiske vekstpotensialet betydelig og på en varig og strukturell måte.

Vi snakker om reindustrialisering uten å bli enige om hvordan den skal finansieres. Og vi fremhever betydningen av kunstig intelligens uten å tilby en samfunnsvisjon for hvordan den skal komme fellesskapet til gode.

De ønsker at EU skal være mer enn bare et marked med felles regler og prosedyrer.

Det holder ikke lenger å famle seg frem på denne måten. I tråd med budskapet i Strasbourg-erklæringen av 27. november 2025 har Canadas statsminister Mark Carney påpekt at den internasjonale ordenen er i ferd med å bryte sammen som følge av at energi, teknologi, finans og forsyningskjeder i stadig større grad brukes som midler for maktutøvelse og tvang.

Denne problemstillingen vil komme tydeligere til uttrykk når EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin årlige tale om Unionens tilstand i Strasbourg denne uka. Mark Carney er invitert som æresgjest i Strasbourg, og han vil selv tale til Europaparlamentet. Carney har oppfordret mellomstore makter til å handle i fellesskap etter hvert som rivaliseringen mellom stormaktene tilspisser seg, og hans tilstedeværelse vil bidra til at denne oppgaven kommer høyt opp på EUs politiske agenda.

Men Europas ambisjoner må dreie seg om mer enn dette. I stedet for å nøye seg med status som mellomstor makt, må EU bli en demokratisk supermakt som er mektig, suveren og uten imperialistiske ambisjoner. Det er derfor vi etablerte Europa Power Initiative, med mål om i større grad å samordne Europas innsats for å tilpasse seg de geopolitiske utfordringene unionen står overfor.

Europa må passe seg for både å overvurdere og undervurdere sine egne styrker. På enkelte områder er maktesløsheten reell, mens på andre områder er den bare antatt. Europeere må ta innover seg hvordan et overnasjonalt politisk fellesskap kan omformes til en demokratisk, bærekraftig og ansvarlig makt som er i stand til å forsvare sine egne interesser, ivareta borgernes friheter og tilby en visjon basert på felles regler, samarbeid og multilateralisme.

Teknologisk suverenitet handler ikke bare om å begrense risikoen knyttet til kunstig intelligens.

Heldigvis krever ikke innbyggerne våre «mer Europa» i abstrakt forstand. De ønsker at EU skal være mer enn bare et marked med felles regler og prosedyrer. De ønsker at unionen skal bli en reell makt som er i stand til å beskytte innbyggerne, investere, forutse utviklingstrekk, fatte beslutninger og handle når politikken på nasjonalt nivå ikke lenger er tilstrekkelig. Valget står derfor ikke mellom ens eget land og «Europa». Det står mellom å svekkes hver for seg eller å utøve makt i fellesskap.

Ved å omforme EU til en demokratisk makt som er i stand til å handle raskt i krisesituasjoner, vil vi ikke skape en superstat som utvisker de enkelte nasjonene. Tvert imot vil vi utvikle et fellesskap som gjør det mulig for medlemsstatene å utøve makt som ingen av dem kan utøve på egen hånd. Et slikt prosjekt vil respektere de europeiske folkenes vilje og medlemsstatenes mangfold. Det vil bygge opp felles kapasitet på avgjørende områder – som forsvar, energi, forskning, halvledere, skytjenester, data, kunstig intelligens og investeringer – samtidig som politiske beslutninger forblir på lokalt eller nasjonalt nivå når dette er den mest effektive og legitime løsningen (i henhold til subsidiaritetsprinsippet).

Reell makt har en pris. Men fortsatt maktesløshet ville koste enda mer i form av økt avhengighet, svakere demokratier og svekkelse av vår sosiale og miljømessige modell – og den sosiale samhørigheten. Den viktigste utfordringen er å unngå umulige valg, som å bruke mer penger på forsvar på bekostning av helse, utdanning, forskning, sosial beskyttelse, klimatiltak og kultur. En måte å løse dette dilemmaet på er å samle investeringer som må gjøres i stor skala. Slik kan vi få mer igjen for hver euro som brukes.

Teknologisk suverenitet handler ikke bare om å begrense risikoen knyttet til kunstig intelligens. Det handler også om å ta i bruk ny teknologi for å forbedre helse og omsorg, utdanning, forskning og offentlig styring. Det krever en felles digital infrastruktur som kontrolleres i Europa, tiltak for å styrke datavernet for våre borgere og bedrifter, samt å styrke borgernes rettigheter og friheter slik at de kan få større kontroll over egne liv.

Det finnes ingen annen måte europeiske borgere kan få kontroll over sin egen fremtid på.

Valgene i 2027 vil avholdes nasjonalt, men få europeiske konsekvenser. Beslutninger som tas av ett land om forsvar, energi, innvandring, industrialisering, Ukraina og teknologi får konsekvenser for de andre medlemslandene. Alle europeere har derfor en interesse i valg der de selv ikke har stemmerett. Å håndtere dette misforholdet krever bedre koordinering mellom de nasjonale valgkampene. Kandidatene bør stilles lignende spørsmål, og konsekvensene av forslagene deres for EU bør sammenlignes. Målet er ikke å svekke de europeiske velgernes suverenitet, men å sikre at de utøver den med full bevissthet om vår gjensidige avhengighet.

Uavhengige, mangfoldige og innovative medier av høy kvalitet – og særlig allmennkringkastere – har en avgjørende rolle å spille. Undersøkende journalistikk og offentlig debatt på tvers av landegrensene kan tilføre neste års valg et felles europeisk perspektiv og dermed bidra til en sterkere fellesskapsfølelse.

Europa Power Initiative ble grunnlagt i Strasbourg ut fra denne tankegangen. Med mål om å omdanne vår gjensidige avhengighet til demokratisk debatt og felles forslag, vil vår konferanse 21.-23. oktober samle politiske ledere, eksperter, medierepresentanter og borgere for å forberede seg på utfordringene Europa står overfor.

Å bygge den styrken som er nødvendig for å utøve suverenitet og bevare den europeiske levemåten, handler om å gjenvinne friheten til å handle i fellesskap. Det finnes ingen annen måte europeiske borgere kan få kontroll over sin egen fremtid på.

Oversatt av Marius Gustavson

*Guillaume Klossa er tidligere spesialrådgiver innen kunstig intelligens for Europakommisjons president og er medformann i Europa Power Initiative. Han er forfatter av Fierté européenne, manifeste pour une civilisation d’avenir (Telemaque/Editis) som var finalist til European Book Prize i 2022. Catherine Trautmann er tidligere fransk kultur- og kommunikasjonsminister og er ordfører i Strasbourg, president for Eurometropolis Strasbourg og medstifter av Europa Power Initiative. 

Copyright: Project Syndicate, 2026.
www.project-syndicate.org