EUs nye sosiale pilar må bli noe viktig 

EU vedtok nylig en sosial pilar, “a European Pillar of Social Rights”. Den ble undertegnet 17.november på en konferanse i Gøteborg. Den svenske statsministeren Stefan Löfven og Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker var vertskap.

Det så ut som den typen konferanse EU- og EØS-motstandere elsker å hate: Store ord, mye prat, og lang vei ned til tiltak som faktisk monner. Men det vil være alt for lettvint å avfeie initiativet i Gøteborg som ren symbolpolitikk. På konferansen satt statsoverhoder fra EU-medlemsland side om side med representanter for europeisk arbeidsgiver- og arbeidstakerside. I seg selv gir det grunn til forsiktig optimisme.

Det haster

Det vil være naivt å tro at en sosial pilar i EU i seg selv kan løse problemene for et tøft europeisk arbeidsmarked og et arbeidsliv der mange har utrygge jobber og lave lønninger. Samtidig vil det være dumt bare å fnyse av ambisjonen. Selv om Norge ikke har noen plass ved bordet, bør norske myndigheter og norsk fagbevegelse bruke sine kanaler for bidra til at en sosial pilar i EU konkretiseres og omsettes i praktisk politikk.

Medarrangør Stefan Löfven er optimistisk.

Det er riktig å gjøre det fordi det er å vise solidaritet med arbeidere som ikke nyter godt av en like godt utbygd velferdsstat og like omfattende arbeidslivsreguleringer som Norge. Og det er nødvendig fordi det haster med å bekjempe den globale økonomiens skyggesider: sosial dumping, utnytting av arbeidskraft, og svært utrygge forhold for mange, både innenfor og utenfor arbeidslivet.

 

Ny giv for den sosiale dimensjonen

Den sosiale pilaren vil kunne revitalisere arbeidet med det som gjerne kalles den sosiale dimensjonen i EU.  Den sosiale dimensjonen har utviklet seg gradvis: Et sett av minimumsrettigheter for arbeidstakere har vokst fram gjennom traktatendringer, lovgivning, rettspraksis og handlingsprogrammer. Mange viktige arbeidsrettsdirektiv kom på 1990-tallet, men siden årtusenskiftet har det skjedd mindre på dette området.  I tillegg har utvidelsen av EU mot øst skapt nye utfordringer.

Da President Juncker lanserte initiativet til den sosiale pilaren i 2015, skjedde det etter at finanskrisen i 2008 hadde rammet Europa hardt, og arbeidstakere i mange år hadde merket krisen på kroppen. Signeringen i Gøteborg var mulig takket være to år med iherdig jobbing, forberedelser og konsultasjoner, der ikke minst fagbevegelsen har spilt en viktig rolle.

Vil den sosiale pilaren få betydning for norsk arbeidsliv?

Den sosiale pilaren består av 20 prinsipper og rettigheter på områder som likestilling og lik lønn for likt arbeid, medbestemmelse på arbeidsplassen, betingelser på arbeidsmarkedet, livslang læring, og sosiale rettigheter. Mange av prinsippene er ganske generelle, men pakken inneholder også konkrete tiltak, for eksempel et direktiv for bedre balanse mellom arbeid og fritid.

Sosialdemokraten Löfven tror på dette

Medarrangør Stefan Löfven er optimistisk, og øyner muligheten til å sette arbeidsbetingelser, likhet og velferd på agendaen i EU: «(..) når arbeidstakere føler seg tryggere, ser de at fremtiden også inkluderer dem, og de vil se at selv med de endringene og omorganiseringene som vil komme, så er de fortsatt med», sier han til Politico. Som sosialdemokrat er det dette han tror på, ikke bare for Sverige, men også for Europa, og for hele verden for den saks skyld.

Arbeidsgiversiden i EU er skeptiske

Det er verd å merke seg at motstanden har vært sterkest fra arbeidsgivere. BusinessEurope, som representerer arbeidsgiversiden i EU, ser den sosiale pilaren som en unødvendig innblanding i nasjonale forhold, og forsøk på detaljstyring på områder som egentlig er nasjonale myndigheters ansvar. Nordiske arbeidsgivere, inkludert NHO, har uttrykt bekymring for at flere av forslagene i praksis vil komme til å overføre makt til EU.

Europeisk fagbevegelse er positive

Reaksjonene fra europeisk fagbevegelse er overveiende positive. Signeringen av EUs sosiale pilar må være startskuddet, nå må den implementeres, sier ETUC, som representerer arbeidstakersiden i EU. De har flere kritiske kommentarer til grunnlagsdokumentet fra Europakommisjonen, men hovedbudskapet deres er likevel at alle parter nå må støtte opp om den sosiale pilaren. En mediekampanje og en tipunktsliste skal motivere fagforeninger til å jobbe for at EU følger opp pilaren med konkrete tiltak og lovforslag, og sørge for at medlemslandene stiller seg bak.

 Fire virkemidler for å lykkes

Så hva skal til for at den sosiale pilaren skal bli noe mer en fine ord? 

1. Hvis man får nye lover og direktiver

Den sosiale pilaren vil kunne gi nye lover og direktiver på det sosiale området. Samtidig står det klart i forordet til avtalen om den sosiale pilaren at den ikke skal gi EU større råderett på områder som i dag er nasjonale myndigheters ansvar.

Vil den sosiale pilaren få betydning for norsk arbeidsliv? Ja, gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å gjennomføre EUs regler knyttet til den sosiale dimensjonen.  Vil den sosiale pilaren kunne bedre forholdene for europeiske arbeidstakere? Absolutt. Ifølge LO er det som skjer med den sosiale pilaren et skritt i riktig retning (brev fra LO til Statsministerens kontor 10.11.17).

Nå må EU vise at de mener alvor.

Det er forventninger til at den sosiale pilaren indirekte vil bidra til en bedre balanse i EU mellom økonomiske friheter og sosiale rettigheter, men så langt er det ikke utarbeidet noen sosial protokoll som del av traktaten, og den sosiale pilaren vil ha status som «soft law». Behovet for en konkret handlingsplan er et viktig budskap fra ETUC. I tillegg krever de at den sosiale pilaren blir forankret i en sosial protokoll som en del av EU-traktaten.

 

2. Hvis den sosiale pilaren blir del av EUs budsjettdialog

EU har også andre virkemidler enn lover og direktiver. Et krav fra europeisk fagbevegelse er at den sosiale pilaren blir del av det som kalles  “Det europeiske semester” . Det europeiske semester ble innført i 2012 for å kunne sammenligne landenes budsjettplanlegging og økonomiske målsettinger. Alle medlemsland er pliktet å rapportere på sentrale økonomiske nøkkeltall, og budsjettplaner for det påfølgende året. EU-kommisjonen kommer også med synspunkter og råd til hvert enkelt medlemsland.

Det europeiske semester må gå fra å være et økonomisk semester til å bli et sosialt og økonomisk semester som tar arbeideres rettigheter og velferd på like stort alvor som det nå tar budsjettbalanse på alvor, krever ETUC. De forventer at 2018 blir året da landspesifikke anbefalinger også inkluderer den sosiale dimensjonen.

 

3. Hvis medbestemmelse og dialog blir del av EUs semester på nasjonalt nivå

Et annet av kravene fra europeisk fagbevegelse er medbestemmelse og forhandlinger må inn som en del av arbeidet med det europeiske semester. Det vil gjøre den sosiale dimensjonen i EU mer relevant dersom partene i arbeidslivet konsulteres før landene sender inn sine svar til kommisjonen, og at partenes kommentarer følger med prosessen i EU. Det kan ligge mye politikk i hvordan man beskriver situasjonen i et land.

Sosial trygghet og gode betingelser i arbeidslivet er blant de viktigste politiske utfordringene i vår tid.

Den vellykkede nordiske modellen burde kunne tjene som eksempel på hva som kan oppnås ved et tett og gjensidig samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Svensk LO, SKL (svensk KS), TCO (paraply for 14 fagforbund) og SACO (svenske akademikerne) skrev i forbindelse med møtet i Gøteborg om hvor viktig medbestemmelse og dialog er for gode arbeidsvilkår og bærekraftig vekst i Europa, og hvordan det kan legges til rette for dette i arbeidet med den sosiale pilaren:

Förslaget till en social pelare respekterar den svenska kollektivavtalsmodellen och gör inte ingrepp i exempelvis den nationella lönebildningen. Tvärtom lyfter pelaren fram arbetsmarknadsparternas centrala roll i arbetet med att stärka sociala rättigheter och att skapa hållbar och inkluderande tillväxt. Starka och oberoende parter på arbetsmarknaden och effektiva omställnings- och trygghetssystem, såsom i Sverige, har visat sig vara ett framgångsrecept.

De oppfordrer EU til å støtte oppbygning av strukturer for partsamarbeid og dialog om omstilling av arbeidskraft i medlemsland der det er behov for det. Sosialdemokraten og fagforeningsmannen Stefan Löfven er i posisjon til å påvirke EU til å la seg inspirere av det vellykkede trepartssamarbeidet i de nordiske landene.

 

4. Rangering etter sosiale indikatorer

I Gøteborg ble det også vedtatt  å innføre et såkalt scoreboard, en overvåking hvor det enkelte medlemsland rangeres etter indikatorer som muligheter på arbeidsmarkedet, sosial mobilitet, levekår, sosiale tjenester og velferdsrettigheter. En slik rangering gjøres i dag av økonomiske indikatorer, nå mener EU det på tide at det innføres også for sosiale indikatorer.

Dette vil kunne skape økt åpenhet og diskusjon om medlemsland som rangeres lavt, og det vil kunne gi en tidlig advarsel om land der utviklingen går i feil retning. Man kan også forvente en «naming-and shaming»-effekt som kan legge press på medlemsland om å bedre politikken sin.

Sosial trygghet og gode betingelser i arbeidslivet er blant de viktigste politiske utfordringene i vår tid. Nå må EU vise at de mener alvor. Det kommer ikke mange flere sjanser.