Fagbevegelse lønner seg

Høyres Heidi Nordby Lunde henter sine bilder fra det militære når hun i VG 6. juni oppfordrer høyresiden til å kjempe mot et mer ordnet arbeidsliv. «Privat næringsliv og deres hovedorganisasjoner må begynne å tenke som NATO – et angrep på en er et angrep på alle», heter det om Stortingets vedtak om blant annet å regulere vikarbruk bedre.

Det er befriende med Høyre-politikere som er tydelige på hva de egentlig mener. Nordby Lundes bruk av krigsmetaforer står i samme tradisjon som da Scott Walker, guvernør i Wisconsin fra Høyres søsterparti republikanerne, lanserte seg som presidentkandidat i 2016. Han mente at kampen mot fagbevegelsen i hjemstaten gjorde ham unikt kvalifisert til å bekjempe den Islamske Stat (IS).

Høyre og Fremskrittspartiet vil ha oss til å tro at et godt organisert arbeidsliv er en utgift for samfunnet.

Denne stortingsperioden startet forøvrig med at Fremskrittspartiets Erlend Wiborg varslet kamp mot LO og for mer midlertidighet og dårligere ytelser for folk utenfor arbeidslivet.

Høyre og Fremskrittspartiet vil ha oss til å tro at et godt organisert arbeidsliv er en utgift for samfunnet. At det blir mer verdiskaping med dårligere trygghet og en svakere fagbevegelse. «Vi ser kontinuerlige angrep på lovlige bedrifter som leverer tjenester som skaper overskudd. Det er dette overskuddet som betaler velferden i Norge», påstår for eksempel Nordby Lunde.

Men her er høyresidens premiss helt feil. Et organisert og ordnet arbeidsliv er tvert imot svært lønnsomt.

Forskerne Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen har utført et større arbeid ved det tyske forskningsinstituttet IZA i Bonn, som nylig ble publisert. Der går det blant annet fram at firmaets produktivitet øker med 1,7-1,8 prosent dersom organisasjonsgraden stiger med 1 prosentpoeng. Det er altså svært lønnsomt for en bedrift å ha en stor og aktiv fagforening.

Forskerne finner videre at økningen i skattefradrag for fagforeningskontingent i perioden 2001–2012, som var en fanesak for den rødgrønne regjeringen, førte til at organisasjonsgraden blant firmaene i den aktuelle studien var 3 prosentpoeng høyere enn den ellers ville vært i 2012. Uten denne økningen ville produktiviteten vært 6 prosent lavere i bedriftene som ble undersøkt. Antar vi samme virkning i hele arbeidslivet, ville Norge gått glipp av nær 170 milliarder kroner i 2017.

Vi vet at vekst i fagorganisering har bidratt til å øke inntektsutjevning, og motsatt.

Men etter at Høyre og Frp overtok regjeringskontorene, ble det slutt på opptrappingen av fagforeningsfradraget. Det har tapt seg i verdi hvert eneste år med borgerlig styre.

Det er flere grunner til at en høyere andel fagorganiserte bidrar til økt verdiskapning:

• Organiserte arbeidsplasser betaler ofte bedre, og trekker dermed til seg flere dyktige arbeidstakere.
• Ansatte i organiserte bedrifter er mer lojale til sin arbeidsgiver.
• Hvis organisert arbeidskraft er dyrere enn ikke-organisert arbeidskraft, kan dette få arbeidsgivere til å investere i maskiner som igjen øker produktiviteten.

Et godt organisert arbeidsliv har imidlertid en annen effekt, som kanskje forklarer høyresidens motvilje. Det fører nemlig ikke bare til mer verdiskaping, men også at den fordeles bedre. Vi vet at vekst i fagorganisering har bidratt til å øke inntektsutjevning, og motsatt. Parallelt med at fagbevegelsen mistet medlemmer i USA, økte forskjellene. I 1973 var hver fjerde mannlige ansatte i privat sektor i USA fagorganisert. I dag er andelen mye lavere –  i 2010 var bare sju prosent av alle ansatte i private bedrifter, menn og kvinner, medlem.

I virkeligheten tjener hele landet på et organisert og produktivt arbeidsliv.

I samme periode økte forskjellen i lønn med over 40 prosent. Og eierne stikker av gårde med en stadig større andel av verdiskapingen. USA er ikke unikt. En sammenligning av inntektsulikhet og fagorganisering i Europa, viser at mange land med lav grad av organisering, har høy inntektsulikhet.

Storbritannia, ett av de landene i Europa med høyest inntektsulikhet, har en fagforeningstetthet på 27 prosent. Også Portugal, Polen, Spania, Hellas, Frankrike og Hellas føyer seg inn i land med høy grad av inntektsulikhet og lav organisasjonsgrad.

Sverige hadde under borgerlig regjering de raskest voksende forskjellene i OECD, samtidig som organisasjonsgraden falt dramatisk. Høyre er urolig over at en opprydning «tjener LO». I virkeligheten tjener hele landet på et organisert og produktivt arbeidsliv. Kanskje bortsett fra de eierne som må dele mer av overskuddet i bedriften med de som jobber der. Og de partiene som utrettelig sloss for deres interesser.

(Denne teksten ble først publisert i Klassekampens papiravis, 12. juni 2018)