FOTO: Chayene Rafaela/Unsplash

Farlig romantisering av «fri fødsel»

Uassisterte hjemmefødsler er visst i vinden. Det kan gå galt. Skikkelig galt.

Juli er høysesong for fødsler her til lands. Fødeavdelinger og barselhotell fylles til randen. Andre bygg står helt tomme fordi de holder sommerstengt i god tradisjon. Jordmødre og fødselsleger spurter mellom fødestuene. Barn og nybakte mødre sendes ut av systemet på samlebånd.

Høres dette kjipt ut? Frykt ikke, fødende kvinne. Det finnes nemlig et alternativ til den institusjonaliserte fødselsopplevelsen. «Free birth», heter konseptet på american. Det kalles også «unassisted childbirth» og «DIY (do-it-yourself)-birth».

Uassistert hjemmefødsel, eller «fri fødsel», har kommet på kartet også i Norge. Det handler om å føde hjemme i ro og mak, uten sykehusets kjas og mas.

Uten jordmor eller fødselslege til stede.

Hvor mange driver med dette?

Debatten har rast etter en VG-reportasje om «fri fødsel». I den samme avisa kan man også lese reportasjen «Tre kvinner forteller: Derfor fødte vi uten jordmor» fra 2020. Der møter du Elise, som valgte å føde hjemme, uten assistanse. Hun er omgitt av levende lys og musikk, og ser utover det brusende havet. Plutselig river et vindkast til i huset – og vips, så er den første tvillingen født. Det mest fantastiske hun har opplevd, forteller kvinnen. Fint for henne.

Elise vil at andre skal vite hva som er mulig. Derfor skal jeg benytte anledningen til å sitere fødselsoverlege Thorbjørn Brook Steen: «Fallhøyden ved en uassistert fødsel er stor. Et scenario kan være at barnet sitter fast med skulderen og får for lite oksygen, og du ender opp med et hjerneskadet barn». Trond Nordseth, spesialist i anestesi, skriver at «ingen med fornuften i behold som har sett alvorlige fødselskomplikasjoner ville funnet på å gjennomføre “free birth”».

Hvor mange driver med dette? Det finnes det ikke tall på, siden disse kvinnene går under radaren til helsevesenet. Allerede i 2020 sa Kari Aarø, leder i Den norske jordmorforening, denne USA-trenden også hadde etablert seg i Norge. I skrivende stund har den norske Facebook-gruppen «Fødsel – uassistert fødsel – Freebirth» 217 medlemmer. På TikTok og Instagram finner du tusenvis av innlegg med emneknaggen «fri fødsel». Her i Norge kan den nysgjerrige også lytte til «Frifødsel Podkast».

Utviklingen møter heldigvis motstand.

Å kalle uassistert fødsel for en trend er nok å ta hardt i. Det er likevel gode grunner til å advare mot denne praksisen, for den bør ikke normaliseres. I dagens medievirkelighet er det skrekkhistoriene som skaper overskrifter. Da oppstår det selvsagt et marked hvor såkalte fødselsinfluensere profiterer på fødende kvinner. Disse tilbyr kurs og assistanse – mot betaling, selvfølgelig.

Maria Heiberg er en av dem. I VG skriver hun at «det offentlige vil aldri kunne stoppe utviklingen vi ser i dag blant unge som oppdager kraften i å ta mer ansvar». Dette lyder i det hele tatt ganske konspiratorisk. Videre skriver hun at «den autoriserte jordmoren kan ikke erstatte landsbyen eller fungere som en spirituell veileder». Men tydeligvis kan spirituelle veiledere erstatte utdannede jordmødre?

På Heibergs hjemmeside kan du forresten lese at influenseren har faglig bakgrunn i… pedagogikk og ledelse. Ikke minst har hun erfaring som yoga-lærer.

Her er det jordmødrene som får gjennomgå, mens influencerne får herje på.

Utviklingen møter heldigvis motstand. Forrige uke kunne vi lese et intervju med bekymrede jordmødre i VG. Der forteller Lisbeth Martinsen at hun stadig vekk sier nei til forespørsler om potensielt farlige hjemmefødsler. «Flere har foreslått at jeg ikke skal være i samme rom som den fødende, og at jeg egentlig ikke skal delta i fødselen i det hele tatt», sier Martinsen.

Mistilliten til fødselsomsorgen viser seg også blant kvinner som føder innenfor helsevesenet. Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, får tilbakemeldinger på at stadig flere norske kvinner motsetter seg å bli undersøkt under svangerskapet og i fødsel. Jordmødre rapporterer om økende skepsis til faglige vurderinger – basert på råd fra sosiale medier.

Det er altså snakk om to ulike utviklinger. Den ene handler om kvinner som vil føde hjemme uten assistanse fra helsepersonell. Den andre handler om at kvinner som føder på offentlige sykehus ikke vil la fagpersoner utføre jobben sin. Begge utviklingene er tilsynelatende inspirert av sosiale medier. Og begge deler vekker bekymring blant fødselsleger og jordmødre.

Det hjelper ikke å være omgitt av levende lys og spirituelle vibber, dersom barnet ditt ikke puster.

Overraskende nok ser det ut til at lederen og nestlederen i Barselopprøret ikke deler denne bekymringen. I et debattinnlegg i VG går Cecilia Ingulstad og Aïda Leistad Thomassen i strupen på jordmødrene som deler sine erfaringer. De mener at bekymringene baseres på «enkeltjordmødres subjektive oppfatninger» og ikke undersøkelser.

Lederne av Barselopprøret stiller imidlertid flere gode spørsmål om overbehandling i fødselsomsorgen. Dette sa lederen Jordmorforbundet seg langt på vei enig i da de tirsdag møttes til debatt i Dagsnytt Atten. Det som er pussig, er at lederne av Barselopprøret hopper bukk over jordmødrenes bekymringer for «fri fødsel». Hvorfor tar ikke Barselopprøret avstand fra denne farlige praksisen?

Her er det jordmødrene som får gjennomgå, mens influencerne får herje på.

«Det er ikke nytt å føde uten assistanse, det har kvinner gjort i tusenvis av år» forteller Elise i VG-reportasjen. Det hun glemmer, er at i tusenvis av år så har også kvinner og barn dødd i fleng i barsel. Selv om det er naturlig å føde, er det langt fra risikofritt. Graviditet og fødsel regnes som det farligste tidspunktet i en kvinnes liv. Hvert syvende sekund mister én gravid kvinne eller ett nyfødt barn livet.

Norge er et av verdens aller tryggeste land å føde i. Er dette et resultat av at norske kvinner har en bedre «intuitiv kraft» og tar «mer ansvar» for sine fødsler, enn kvinner i andre land? Eller er det fordi vi har spesielt dyktige fødselsinfluencere som kan erstatte jordmødrene?

Det tryggeste er fortsatt å føde på samlebåndet som sørger for livet til mor og barn.

Nei. Det er fordi vi har et sterkt helsevesen med dyktige jordmødre.

Likevel kan fødsels- og barselomsorgen alltid bli bedre. Med jevne mellomrom roper jordmødre varsko om underbemanning, sprengt kapasitet og ansatte som slutter. Jordmorforbundet fortviler over innsparinger, og riksrevisjonen har advart mot redusert kvalitet og pasientsikkerhet i fødetilbudet. Mistilliten til fødselsomsorgen har oppstått av en grunn. Det må helsevesenet – og helseministeren – ta på alvor. Det er hit skytset må rettes. Ikke mot jordmødrene.

«Må fødende reddes fra seg selv?» spør lederne av Barselopprøret. Et passende svar på det spørsmålet kan være: Nei – men burde ikke ufødte barn skånes fra livsfarlige trender?

Det tryggeste er fortsatt å føde på samlebåndet som sørger for livet til mor og barn. Det hjelper ikke å være omgitt av levende lys og spirituelle vibber, dersom barnet ditt ikke puster.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)