Fattigdom som vises når du smiler

Se for deg følgende situasjon: Du har blitt ufør, og har derfor dårligere råd enn de fleste. Du er enslig, har to unger, en gutt på 7 og en jente på 12. Det gjør økonomien enda fem hakk trangere. Heldigvis får du barnetrygd. Det går rundt på et vis likevel. Så er datteren din hos tannlegen, og får beskjed om at det nok kan være behov for tannregulering. Hva gjør du?

For mange vil konklusjonen fort bli denne: Skjeve tenner er mindre viktig enn å ha råd til skikkelig mat til begge ungene, eller at begge kan bli med venner på kino av og til. Du velger å ikke bruke av barnetrygda som er tiltenkt begge ungene. Det får bare være med de tennene.

Hvis du har god råd, trenger du ikke prioritere bort. Selvfølgelig skal ungene dine slippe å ha skjeve tenner – smilet er jo det første man legger merke til hos andre.

Får helseminister Bent Høie og Høyre det som de vil, er det flere av dem med lite penger som må prioritere bort tannregulering. Forslaget er å kutte 100 millioner i støtten til tannregulering.

Mer konkret foreslår Høie å fjerne støtten til store deler av den ene av tre kategorier som i dag har rett til å få deler av regninga for tannregulering dekket av det offentlige. Den delen som foreslås kuttet i er de som er kategorisert som å ha «klart behov» for tannregulering. Disse har til nå fått dekket av det offentlige 40 % av regningen.

Dette er – litt grovt sagt – snakk de som har tenner som ikke gir særlige direkte helsemessige konsekvenser av tannstillingen, men som likevel kan ha tenner som oppleves som veldig skjemmende. Store mellomrom mellom tennene eller tenner som er vridd rundt, for eksempel.

Det mest slående og påfallende i saken, er at hverken Helsedirektoratet, som har kommet med utredningen som ligger til grunn for Høies forslag, eller helseministeren selv, tar høyde for hvordan dette kuttet rammer sosialt skjevt. «Når det gjelder hvilke inntektsgrupper i befolkningen som benytter seg av eksisterende stønadsordning, har vi ikke noe kunnskap om dette,» skriver Helsedirektoratet i utredningen.

Det er helt tydelig at de sosiale konsekvensene ikke er fremst i pannebrasken hos helseministeren.

Det er helt tydelig at de sosiale konsekvensene ikke er fremst i pannebrasken hos helseministeren. På direkte spørsmål i Stortinget fra Arbeiderpartiets Tellef Mørland om helseministeren kan garantere at dette ikke går ut over foreldre med dårlig råd, kommer det mange ord fra helseministeren, men ingen av dem handler om sosiale forskjeller.

Heller ikke i Dagsnytt 18 om samme sak gikk helseministeren med på virkelighetsbeskrivelsen til Mørland og Arbeiderpartiet: at skjeve tenner vil komme til å henge tettere sammen med størrelsen på lommeboka om man kutter disse 100 millionene i støtte til tannregulering.

Rogalands 25 kjeveortopeder har en ligningsformue på til sammen 275,5 millioner kroner.

For de som er opptatt av sosial ulikhet i tannhelse er det vanskelig å forstå innretningen på kuttet til Høie. Vel er det riktig, som både Høie og direktoratet sier, at støtteordningen er basert på en flere tiår gammel kategorisering av uregelmessigheter i tannstilling som burde gjennomgås. Både Arbeiderpartiet, SV og Tannlegeforeningen støtter en gjennomgang. Men å kutte en sjettedel av de offentlige støttemidlene til tannregulering uten å se på hvem det går utover fremstår både usosialt og svakt faglig fundert.

Da er Arbeiderpartiets forslag i Stortinget, å gjennomgå de støtteordninger med sikte på å i større grad hjelpe de som i dag ikke har råd til tannhelsebehandling, en bedre idé. At Regjeringen vil kutte uten å samtidig se kostnadene i sammenheng med de skyhøye prisene hos landets kjeveortopeder, er pussig. Prisnivået har for eksempel muliggjort at Rogalands 25 kjeveortopeder har en ligningsformue på til sammen 275,5 millioner kroner.