De fattigste kvinnene er pandemiens tapere

Foreløpig finnes det ikke god nok forskning som med sikkerhet kan si hva konsekvensene av korona har vært for samfunnsutviklingen. Mye tyder likevel på at kvinner har blitt hardere rammet enn menn.

Kvinnene taper ute i arbeidsmarkedet, og inne bak husets fire vegger.

 

Den økonomiske krisen

At kvinner ikke er likestilt i arbeidsmarkedet, visste vi fra før. Globalt var 70 prosent av alle menn i jobb før pandemien. Det samme gjaldt kun 44,3 prosent av verdens kvinner.

Men pandemien kan ha gjort denne kløften større. Historisk har nedgangstider som regel påvirket menn økonomisk mer enn kvinner. Dette fordi menn oftere jobber i næringer som påvirkes mer av økonomiske sykluser (f.eks. bygg og produksjon), mens kvinner dominerer i bransjer som er mindre utsatt for slike sykluser (f.eks. helsevesen og utdanning).

Kvinnene taper ute i arbeidsmarkedet, og inne bak husets fire vegger.

Denne gangen er det annerledes. I tillegg til at helse- og utdanningssektoren har vært ekstra utsatt for smitte, er det de kvinnedominerte sektorene i næringslivet som har blitt hardest rammet av pandemien. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO peker på følgende fire sektorer: hotell og restaurantbransjen, eiendom, handel og kontor, vareproduksjon og detaljhandel som ekstra utsatt.

 

Uformell sektor utsatt

Av de 740 millioner kvinnene i verden som befinner seg i den uformelle sektoren – det vi si at de ikke har noen fast tilknytning til arbeidslivet – jobber 42 prosent i en av de nevnte fire sektorene. Til sammenligning er det 32 prosent av mennene i den uformelle sektoren som gjør det samme. Ikke nok med det, men de får heller ingen hjelp fra myndighetene når økonomiske støtteordninger deles ut. De færreste er offisielt registrerte og står derfor ikke på listen over mulige mottakere.

Og i motsetning til mange av oss i rike land som har tatt med oss jobben hjem, har pandemien gjort det vanskeligere for mange fattige kvinner å jobbe hjemme. Dette gjelder for eksempel alle de kvinnene som produserer tekstilvarer for globale selskaper som har blitt rammet av lave salg og økonomisk krise.

Andre igjen har måttet ta vare på barn som har mistet tilgang til skolen. Den økte byrden ved å måtte stå for matlaging, rengjøring og barnepass må sees på som en kostnad for kvinnene i form av både tid og ressurser. I en nylig studie blant indiske husholdninger fant man at kvinner jevnt over var mer stresset enn menn under pandemien.

Kvinner jevnt over var mer stresset enn menn under pandemien

Det er også jentene som har størst sannsynlighet for å ikke vende tilbake til skolen, når de åpner opp igjen. Mange barn i lav- og mellominntektsland har blitt nødt til å jobbe det siste året. Noen – som regel jenter – har blitt giftet bort fordi familien ikke har råd til å la være.

 

Den stille pandemien

Det er også mye som tyder på at vold mot kvinner, spesielt vold i hjemmet, har økt siden mars i fjor. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning hva man vet fra andre kriser og katastrofer. Flere studier avdekket for eksempel en økning i partnervold blant kvinner som bor i områder som ble rammet av orkanen Katrina i 2005.

FN estimerte tidlig en økning av partnerrelatert vold på 20 prosent under nedstengning i alle deres medlemsland. Ettersom året har passert, har det kommet stadig nye rapporter om det som kalles «den stille pandemien». Det har for eksempel vært en substansiell økning av innringninger til nasjonale hjelpetelefoner det siste året. Ifølge Verdens helseorganisasjon var det fem ganger så mange innringninger i april 2020, sammenlignet med samme måned året før.

Å oppfordre, og i noen grad kreve, at man skal holde seg hjemme, har regelrett vært en dødsfelle for svært mange kvinner verden over

Det finnes også flere enkeltstudier som peker på den samme tendensen. I Etiopia for eksempel, viste en studie at nesten 25 prosent av kvinnene hadde opplevd partnervold under pandemien, med psykisk vold som den mest vanlige formen.

En rapport fra Amnesty International viser at det har vært en økning i vold mot kvinner under pandemien i Sør-Afrika, Madagaskar, Mosambik og Zimbabwe. De baserer dette blant annet på politirapporter, mediesaker og intervjuer med hjelpeorganisasjoner. Rapporten peker også på at myndighetene i disse landene i for liten grad tok kvinners helse og sikkerhet med i beregningen når de stengte ned og innførte restriksjoner. Det har vært lignende debatter i mange land. Også i Norge.

Å oppfordre, og i noen grad kreve, at man skal holde seg hjemme, har regelrett vært en dødsfelle for svært mange kvinner verden over.

 

Feministisk utenrikspolitikk?

Vårt naboland Sverige har i flere år markert seg med sin feministiske utenrikspolitikk, blant annet da de satt i FNs Sikkerhetsråd nylig. Nå er det Norge som sitter i rådet, men vi har ikke en slik uttalt agenda.

Kanskje betyr det ikke så mye hva vi kaller det, men i utenrikspolitikken er det åpenbart at kvinner og likestilling må høyere på agendaen framover. Regjeringen har jobbet hardt for å bidra til å sikre vaksiner til verdens fattige. Det er vel og bra. Men lenge før siste vaksine er satt, må kampen for kvinnene også begynne.