Fem myter om ensomhet

Det er mange som er ensomme for tiden. Mange måneder med ordre om å holde seg hjemme og andre begrensninger for kontakt ansikt til ansikt krever sitt. Men ensomhet var definerende for det 21. århundre allerede før pandemien introduserte oss for begreper som «sosial avstand»: I 2018 sa over en femtedel av den voksne befolkningen i USA i en Kaiser Family Foundation-undersøkelse at de «ofte» eller «alltid» følte seg ensomme, ikke hadde noen å være sammen med og følte seg utenfor eller avskåret fra omverdenen. Storbritannia utnevnte til og med en ensomhetsminister for tre år siden for å gripe fatt i problemet. Men hvorfor ble vi så ensomme? Hvem er hardest rammet? Og hvilke skadevirkninger får det? Det råder mange misforståelser rundt alle disse spørsmålene. Her er fem av de mest vanlige.

 

Myte nr. 1: De eldre er den mest ensomme generasjonen

Artikler om ensomhet er ofte opptatt av risikoen for eldre mennesker: «Babyboomere blir gamle alene i mye større grad enn noen annen generasjon i USAs historie, og den påfølgende ensomheten vil bli en stadig større trussel for folkehelsen,» konstaterte Wall Street Journal i 2018. Og pandemien har ført til en ny bølge av kommentarer om at konsekvensene av nedstengingsregler er aller verst for de eldre. I april beskrev ABC News ensomhet som «det uuttalte offeret covid-19 krever av de eldre».

Det er faktisk de unge som i studie etter studie viser seg å være mest ensomme

De eldre er riktignok mer ensomme enn gjennomsnittet av befolkningen, men det er faktisk de unge som i studie etter studie viser seg å være mest ensomme. En analyse utført av Storbritannias Office for National Statistics i 2018 viste for eksempel at 10 prosent briter fra 16 til 24 år rapporterte at de ofte eller alltid følte seg ensomme, mens bare 3 prosent av dem som var 65 år og eldre, sa det samme. I den yngste gruppen var det også en større andel enn i noen annen aldersgruppe som sa at de følte seg ensomme «av og til» – 23 prosent.

Spørreundersøkelser i USA gir et lignende bilde: I en YouGov-undersøkelse fra 2019 rapporterte omtrent 1 av 5 fra generasjon Y, de som var ungdommer rundt år 2000, at de ikke hadde noen venner. Dette tallet var betraktelig høyere enn andelen fra generasjon X – de som er født i 1960- og -70-årene – og andelen babyboomere som sa at de ikke hadde venner.

 

Myte nr. 2: Ensomhet er hovedsakelig et problem for den mentale helsen

Et innlegg på det britiske nettstedet Mind i 2019 nevner bare ensomhetens påvirkning på det mentale velværet: «Ensomhet er forbundet med økt risiko for visse mentale helseproblemer som depresjon, angst, lav selvfølelse, søvnproblemer og økt stress.» I 2015 begrenset en spaltist i Psychology Today på samme måte diskusjonen om virkningene av ensomhet til mentale lidelser og knyttet ensomhet til depresjon, sosial angst, avhengighet og hamstring.

Ensomhet har også alvorlige fysiske konsekvenser

Men ensomhet har også alvorlige fysiske konsekvenser. Hvis du er ensom eller sosialt isolert, har du ifølge en evaluering av 23 studier 29 prosent høyere risiko for å få hjerte- og karlidelser og 32 prosent høyere risiko for å få slag. En studie av eldre i bofellesskap i Amsterdam viste at de som følte seg ensomme, hadde 64 prosent større risiko for å utvikle klinisk demens. Generelt har du nesten 30 prosent større risiko for å dø før forventet levetid hvis du er ensom eller sosialt isolert, enn hvis du har noen å være sammen med. Statistisk sett er det like skadelig for helsen å være ensom som det er å røyke 15 sigaretter om dagen. Det er til og med mye som tyder på at selv ensomhet i en begrenset tidsperiode kan føre til for tidlig død – det kan være dårlige nyheter for de av oss som har vært ensomme under pandemien.

 

Myte nr. 3: Åpne kontorlandskap skaper nærere forhold til kolleger

«Åpne kontorlandskap fremmer lagånd og skaper et sosialt rom», ifølge det britiske firmaet Workspace Design and Build, og skal føre til mer samarbeid og større produktivitet. Og i Harvard Business Review hevder tre forskere fra University of Michigan at selv de som velger å la være å samhandle med andre i åpne kontorlandskap, foretrekker dette arbeidsmiljøet fordi «det er muligheter for samhandling når de ønsker eller trenger det».

Vi hører ofte slike påstander, men en studie i Academy of Management Review viste at når folk i åpne kontorlandskap snakket med hverandre, ble samtalene ofte kortere og mer overfladiske, og folk var ofte forsiktige med hva de sa. Ikke bare det: En studie gjort ved Harvard Business School som fulgte kontormedarbeidere i to firmaer som gikk fra arbeidsplasser avgrenset med skillevegger til åpne kontorlandskap, viste at den nye arkitekturen ikke gjorde det mer sosialt på arbeidsplassen, men snarere så ut til å «utløse en naturlig menneskelig respons med sosial tilbaketrekning» fra kolleger. Folk valgte å bruke mail og meldinger fremfor å snakke, og det bidro til en følelse av isolasjon.

Når folk i åpne kontorlandskap snakket med hverandre, ble samtalene ofte kortere og mer overfladiske, og folk var ofte forsiktige med hva de sa

Denne følelsen av fremmedgjøring er enda verre hvis arbeidsgiveren din er blitt hektet på ideen om «hot-desking» – der de ansatte skal bruke de kontorpultene som er ledige til enhver tid. Når ingen har fast plass, ikke har noe sted å henge opp familiebilder og får en ny «nabo» hver dag, forsterkes følelsen av å være isolert, påpekte en etnograf som har studert denne praksisen.

 

Myte nr. 4: Byboere er mindre ensomme enn de som bor på landet

«Det er spesielt utfordrende å bekjempe ensomhet i landlige områder,» hevder Apolitical, et nettsted for statsansatte. «Mer sammensveisede lokalsamfunn kan bidra til å redusere isolasjon, men i mer grisgrendte strøk kan de som er isolert […] lettere risikere å miste kontakten med andre mennesker nesten fullstendig.» En skribent i New York Magazine støttet seg til en slående sammenheng da hun argumenterte for at landlige områder er mer fremmedgjørende enn byer: «Statene med høyest selvmordstall er de minst tett befolkede.» (Wyoming, Montana, New Mexico og Alaska har ifølge Centers for Disease Control and Prevention høyest selvmordstall.)

Ensomhet rammer folk uansett hvor de bor

Men ensomhet rammer folk uansett hvor de bor. General Social Survey, en nasjonal representativ undersøkelse av voksne i USA, har flere spørsmål som gransker problemer relatert til ensomhet, og den finner små eller ingen forskjeller mellom folk som bor i byer, forsteder og på landet. Da folk for eksempel ble spurt om hvor ofte de hadde følt at de ikke hadde hatt noen å være sammen med i løpet av de siste fire ukene, svarte 45 prosent i byene, 45 prosent i forstedene og 49 prosent på landet «aldri». 13 prosent av byboerne sa at de «ofte» eller «svært ofte» følte at de ikke hadde noen å være sammen med. Til sammenligning svarte 11 prosent i forstedene og 14 prosent på landet det samme. Det kan se ut til at det hektiske tempoet og anonymiteten for dem som bor i byer, i det minste delvis utligner fordelen med nærhet til andre mennesker.

 

Myte nr. 5: Ensomhet er et vestlig fenomen

I 2018 skrev en kommentator i Times of India i fordømmende ordelag om «den vestlige verdens epidemi». Og i et  intervju om ensomhet sa tidligere helseminister Vivek H. Murthy til Vox at kulturen måtte ta mye av skylden for det: «I mange vestlige samfunn har man stor frihet til å være den man er og til å godta flere identiteter. Men strukturene som sørger for at folk føler seg som del av et samfunn, er begrensede.»

Det er mye som tyder på at jo mer individualistisk et samfunn er, desto mer ensomme er samfunnsborgerne, og det er en sterk sammenheng mellom «individualisme» og Vesten: Både USA og Storbritannia skårer høyt i så henseende. Men ensomhet er en krise for folkehelsen også i den ikke-vestlige verden. Nasjonale representative undersøkelser viser at omtrent 28 prosent av kinesere over 65 år føler seg ensomme – og det kan se ut til at dette tallet stiger (i likhet med en økende individualistisk tankegang). I India viste en nasjonal undersøkelse av 15 000 eldre innbyggere i 2017, utført av Agewell Foundation, at 48 prosent var ensomme. Tallet var enda høyere i byene.

Ensomhet er en krise for folkehelsen også i den ikke-vestlige verden

I Japan skaper også ensomhet store overskrifter. Antallet forbrytelser begått av folk over 60 er blitt firedoblet i løpet av de siste 20 årene – og observatører tror at denne trenden først og fremst skyldes sosial isolasjon. Noen eldre begår mindre alvorlige lovbrudd som nasking for å få fengselsstraff fordi de verken har familie eller venner å støtte seg til.

 

Oversatt av Lene Stokseth