Fem råd til FNs neste generalsekretær 

Antonio Guterres er valgt til FNs nye generalsekretær. I en tid med så mange lidende mennesker som verden ikke har sett siden andre verdenskrig, mangler det ikke på utfordringer for FNs kommende generalsekreær.

Her er fem saker som må stå på arbeidsplanen til generalsekretæren:

1) Flyktningsituasjonen

FN kunne ikke fått en bedre kandidat med tanke på flyktningsituasjonen som har rammet verden. Guterres har vært FNs høykommissær for flyktninger i 10 år og kjenner utfordringene flyktningene og mottakerlandene står overfor. I dag er det over 65 millioner mennesker som er på flukt enten i hjemlandet eller over landegrenser.

Mangel på politisk vilje til å løse konflikter får store humanitære konsekvenser.

Det er nødvendig med en rettferdig fordeling av flyktninger over hele verden. Vi må lette flyktningtrykket fra Libanon, som har tatt imot over 1,2 millioner flyktninger, Tyrkia og Jordan har også inkludert mange flyktninger. Kappløpet om å være strengest i verden på flyktningpolitikk, må stoppes.

2) Glemte konflikter og fredsbevarende arbeid

FN jobber over hele verden med 16 ulike fredsbevarende konflikter. Mange av de er glemte konflikter som FN har jobbet lenge med, uten noen form for en tydelig progresjon. Konflikten i Kongo er en glemt krise, der den største fredsbevarende styrken er plassert, med over 17 000 FN-soldater. Burundi og Sør-Sudan er også land der det er store uroligheter. Mangel på politisk vilje til å løse konflikter får store humanitære konsekvenser.

3) En feministisk utenrikspolitikk

Flertallet av verdens fattige er kvinner og barn. Halvparten av menneskene i verden er kvinner, og kvinner rammes hardest av urettferdighet i verden. Kvinner tjener 10 prosent av verdens inntekter og eier kun én prosent av verdens landarealer. Kvinner er oftest overrepresentert som ofre og underrepresenterte i posisjoner som gir makt, innflytelse og frihet.

Feminisme handler om frihet, innflytelse, likestilling og rettferdighet. Generalsekretæren må jobbe for en tydelig feministisk utenrikspolitikk.

4) En agenda for året 2030; bærekraftsmålene

De 17 målene for bærekraftig utvikling er blitt vedtatt av FN i 2015. Målene er en felles global agenda for å bekjempe klimaendringer, fattigdom og skape en bærekraftig utvikling. Alle FNs tusenårsmål har kommet langt, og flere av de målene er nådd.

Aldri før i verdenshistorien har flere jenter fått tilgang til grunnleggende behov.

Aldri før i verdenshistorien har flere jenter fått tilgang til grunnleggende behov som mat, rent vann, utdanning, elektrisitet og medisinsk hjelp. Selv om flere jenter får muligheten til å gå på skole, andelen mennesker er ute av absolutt fattigdom og barnedødeligheten går ned, preges verdensbildet av klimaendringene og ulikhet. Gapet mellom rike og fattige øker, og verdens ressurser er langt fra rettferdig fordelt.

I fjor levde en milliard mennesker i ekstrem fattigdom.

Klimaavtalen fra Paris trer i kraft 5. november. Den forplikter alle verdens land til å lage en plan for hvordan de skal kutte i sine klimautslipp. Guterres må sikre at alle land leverer på sine forpliktelser, og at de fortsetter å sette ambisiøse mål i årene som kommer. Uten ambisiøse mål, når vi ikke klimamålet.

FN er den arenaen som bringer landene sammen.

Desto viktigere er det at FN setter bærekraftsmålene på agenda for å redusere ulikhet og bekjempe klimaendringene. En ting er å vedta målene, den store jobben nå er å mobilisere verdensledere til å ta ansvar.

5) Reformere FN

Det er mange kontinenter som opplever å ikke være godt nok representert i FN-systemet. Det er viktig med en generalsekretær som engasjerer og staker ut en ny kurs for organisasjonen, med et FN som er inkluderende, demokratisk og åpen. FNs sikkerhetsråd må reformeres. Dagens sammensetting er ikke demokratisk eller representativ. Det må etableres en modell som sikrer alle regionene innflytelse og representasjon.

Utfordringene verden står overfor i dag kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. FN er den arenaen som bringer landene sammen, men FN er samtidig ikke mer enn summen av det alle de 193 medlemslandenes blir enige om.