Finansnæringens framtid

Finansnæringen har beveget seg svært langt i form og innhold siden dens moderne begynnelse i renessansens Italia. Teknologi og tjenester har kommet og gått. Stadig færre nordmenn har noe forhold til sjekker, girotalonger, skranker eller kasser. Antall minibanker er på retur og et økende antall private selskaper over hele verden anstrenger seg for å tilby egne valutaer som skal kunne brukes i et grenseløst marked på nett.

Norsk finansnæring produserer langt flere tjenester i dag enn for bare 20 år siden. På tross av at prisene kundene betaler for tjenestene (målt som gjennomsnittlig rentemargin) har gått vesentlig ned, har næringen aldri tjent så mye penger som nå.

Den enorme veksten i produksjon har funnet sted uten å øke antallet mennesker som jobber i næringen. Det er nesten nøyaktig like mange ansatte i norsk finansnæring i dag som for 20 år siden. Den økte produksjonen kommer av at de ansatte jobber smartere, ikke at de er flere. Finansnæringen var blant de første i Norge til å ta i bruk datamaskiner for halvannen generasjon siden. Den ligger fortsatt helt i spiss blant næringene i Norge hva gjelder å ta i bruk ny teknologi.

Hvis musikk og film var forretten, er finans selve festbanketten.

Norsk finansnæring er blant de mest moderne og effektive i verden og den har aldri stått stille. Lite tyder på at endringstakten vil avta. En av de grunnleggende nye faktorene er at den tradisjonelle næringen utfordres av aktører som ikke ser ut som finansselskaper, ikke oppfatter seg som det og som ikke er regulert som det, men som likevel innimellom oppfører seg som finansselskaper. Norske myndigheter og norsk lovverk vil trolig slite like mye med å regulere, håndheve og skattlegge finansnæringen i framtiden, som den sliter med film- og musikkbransjen, etter at disse ble snudd opp ned av den teknologiske utviklingen det siste tiåret.

Hvis musikk og film var forretten, er finans selve festbanketten entreprenører og investorer over hele verden har ventet på. En næring med potensiale for enorm innflytelse og ikke minst avkastning. En næring som gir aktører mulighet til å samle inn enormt med informasjon om sine kunder. Informasjon som kan brukes til salg av andre varer og tjenester, eller selges som en vare i seg selv. En slik næring er uimotståelig for gründere med en god idé om hvordan en tjeneste kan leveres raskere, enklere og billigere, men også for etablerte aktører på andre arenaer, som ser det som en mulighet til å veve kundene sine enda tettere til seg og inn i sin verdikjede.

Skal vi klare dette må vi ha en norsk finansnæring som er offensiv.

Når mennesker over hele verden bruker paypal, mPesa eller Google Wallet, er det ikke for å undergrave banken sin eller myndighetene i landet de bor. Det er fordi disse tjenesteleverandørene tilbyr noe som kundene har savnet. Vi vil at folk skal kunne gjennomføre kjøp, spare, veksle og investere penger, kjøpe forsikring, skaffe oversikt over økonomien sin og mange andre ting, så enkelt og billig som mulig.  Samtidig ønsker vi at disse tjenestene i størst mulig grad utvikles av en norsk finans- og IT-næring, som bygger og utviklet kompetanse og arbeidsplasser i Norge, er underlagt norsk finanstilsyn og garantiinstitutter og at tjenestene inngår i en finansnæring som gir skatteinntekter til Norge, med utgangspunkt i det kjøpet av finanstjenester som norske forbrukere, bedrifter og offentlig sektor står for.

Skal vi klare dette må vi ha en norsk finansnæring som er offensiv nok til at den ikke ender opp som en leverandør av infrastruktur for aktører som selger (mer) lønnsomme og innovative tjenester. Da må den samarbeide med fintech-selskapene som er sterke drivere for finansiell innovasjon, og som vi har fått en voksende andel av i Norge. Samtidig må myndighetene bidra til at næringen kan være mer enn en pengemaskin for sine eiere. Den bør også bidra med kompetanseutvikling, sysselsetting i gode, godt lønnede jobber, og til finansieringen av fellesskapet.