Ikke fjern finansieringen til BBC

(London): I BBCs årlige radioprogramserie Reith Lectures fra 2020, påpeker den tidligere britiske sentralbanksjefen Mark Carney at siden finanskrisen i 2008 har normer og institusjoner i økende grad blitt definert ut fra sin monetære verdi. Det som ofte mangler i denne debatten om hvordan pris blir blandet sammen med verdi, er hvordan man skal fange opp den reelle verdien av offentlige institusjoner som beriker oss.

Det er passende at Carney påpeker dette i et program på BBC. BBC var tross alt den første allmennkringkasteren som innlemmet ideen om «public value» i sitt styringsrammeverk. British Broadcasting Company har ved siden av National Health Service og The Open University blitt en av Storbritannias mest elskede og globalt anerkjente institusjoner, og når ut til rundt 460 millioner mennesker i uken.

BBC var tross alt den første allmennkringkasteren som innlemmet ideen om «public value» i sitt styringsrammeverk

Men et høylytt mindretall (ofte ledet an av Rupert Murdochs publikasjoner) ønsker at kringkastingsselskapet skal gå under. For dem er BBCs formål om å fremme inkludering og mangfold et uttrykk for politisk korrekthet, og de beskylder BBC for å «fortrenge» private medieselskaper, grunnet allmennkringkasterens størrelse og rekkevidde. Ifølge kritikerne er det opp til privat sektor å skape verdier; staten bør kun fylle tomrommene og fikse det økonomer kaller «markedssvikt».

Disse kritikerne har en enkel løsning: Stopp finansieringen av BBC. Dette betyr at det ikke lenger er ulovlig å unnlate å betale den obligatoriske lisensen som finansierer BBC. Dersom BBC blir avhengig av abonnementsinntekter, vil kringkasteren gå en langt mer uviss framtid i møte. Og det er muligens akkurat det BBCs motstandere håper på. Murdoch ønsker nå å bygge opp en britisk versjon av den amerikanske høyreradikale kanalen Fox News.

Det vil være et stort tap for Storbritannia dersom BBC blir svekket eller ødelagt — som jeg og mine medforfattere viser i en ny rapport. Verdien ved virksomheten strekker seg langt utover det tradisjonelle allmenkringkastingsmandatet — å gi allmenn tilgang til objektive nyheter, troverdige programmer, kunst og kultur — som begrenser virksomheten til amerikanske Public Broadcasting Service. BBC har vært banebrytende også innen kommersielle formater, og har med dette skapt nye forretningsmuligheter. BBC har dermed trukket næringslivet inn («crowding in», ikke «crowding out»), samtidig som kringkasteren har fremmet viktige sosiale mål, som å øke mangfoldet på TV-skjermen.

BBC har vært banebrytende også innen kommersielle formater, og har med dette skapt nye forretningsmuligheter

For å forstå hvordan BBC har oppnådd dette, må vi forstå staten som en kollektiv verdiskaper, ikke bare som en markeds-fikser. Kringkasteren har opptrådt som en investor, oppfinner, innovatør og forbrukerplattform på en og samme gang, og har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av den britiske infrastrukturen for medieinnovasjon — og digital innovasjon — det siste århundret.

BBCs investeringer har gjentatte ganger virket som en katalysator for nye markeder på tvers av kreative næringer — fra tidlige radiosendinger til dagens nettbaserte strømmetjenester. BBC er den største enkeltstående investoren i originalt britisk innhold. Den er en kreativ kraft som satser på ukonvensjonelle programmer. Salget av originalinnhold til resten av verden bidrar betydelig til BBCs inntekter, samtidig som det viser fram britisk talent og bidrar til å tiltrekke seg utenlandsk talent. Alle disse aktivitetene bidrar til å forme markeder over alt. Denne inntekten blir i sin tur brukt til å utvikle, produsere og levere innhold.

Utover programarbeidet, har BBC utviklet nyskapende teknologi, som iPlayer og BBC Sounds, og har dermed etablert teknologiske standarder for medieindustrien (slik som DAB for radio og DVB-T2 for video) og skapt stordriftsfordeler for elektronikkprodusenter. BBCs forskning og innovasjon bidrar til utviklingen av et tryggere og mer bærekraftig nettmiljø. Dette skjer gjennom samarbeidsprosjekter som Digital Futures Commission, hvor målet er å åpne for digital innovasjon på vegne av barn og unge mennesker, og Databox-prosjektet, som setter en høy bransjestandard for datahåndtering og personvern.

BBCs investeringer har gjerne vært motivert mer ut fra sosiale verdier enn økonomiske verdier

BBCs investeringer har gjerne vært motivert mer ut fra sosiale verdier enn økonomiske verdier. BBC Micro, et mikro-datamaskinsystem som har funnet veien inn i alle britiske klasserom, har bidratt til å redusere det digitale gapet. Micro vokste ut av et teknologi-utdanningsprogram, BBC Computer Literacy Project, på 1980-tallet. For å legge til rette for dette prosjektet, måtte BBC samarbeide med Acorn Computers, som brukte BBCs investeringer til å skalere opp i stor grad. BBCs samfunnsoppgave skapte i sin tur verdier for næringslivet.

Selv BBC mest grunnleggende rolle — å skape og distribuere innhold — er til stor nytte for samfunnet. Under pandemien, da mennesker måtte holde seg hjemme, tilbød BBC tre timer med opplærende og underholdende innhold hver dag. Og allmennhetens tillit til BBC, og kringkasterens rekkevidde, bidrar til å motvirke feilinformasjon — enten det dreier seg om klimaendringene eller COVID-19-vaksiner.

BBC trenger finansiering for å nå ut til sine seere og lyttere. Dette sikrer kringkasterens posisjon, i et overfylt mediemarked, som en legitim kilde som mange mennesker har tillit til. Og den politiske korrektheten — «wokeness» — som kritikerne fordømmer (som inkluderer f.eks. å gi kvinnelige sportsankere en plattform) bidrar til et mer inkluderende og tolerant kulturelt klima.

Selv om BBCs dynamiske «public value» er vanskelig å måle, vet vi at for hver dollar fra statsbudsjettet som blir investert i kulturproduksjon, vokser økonomien i snitt med fem dollar. I bilindustrien er multiplikatoreffekten halvparten så stor — ikke bare fordi den er mindre arbeidsintensiv, men også fordi den ikke stimulerer på langt nær til så mange nye investeringer i andre tjenester, teknologi og materialer. Selv om BBC ikke vektlegger den økonomiske verdiskapingen, skaper og ansporer kringkasteren økonomiske verdier på en svært effektiv måte.

For å forstå BBCs samfunnsøkonomiske bidrag — og for å forstå begrepet «public value» i videre forstand — trenger vi et nytt rammeverk

For å forstå BBCs samfunnsøkonomiske bidrag — og for å forstå begrepet «public value» i videre forstand — trenger vi et nytt rammeverk. Oppgaven er å utvikle måleparametre som gjør BBC enda mer ansvarlig. Samtidig må vi forsikre oss om at BBC fremmer markedets evne til nyskaping og øker det nødvendige mangfoldet, både i programarbeidet og det tilknyttede spekteret av leverandører. Vi må tenke nytt rundt tradisjonelle ytelsesindikatorer, som fokuserer på statisk kost og nytte, framfor de dynamiske virkningene av markedsutformende investeringsbeslutninger. Dette må skje raskt, før en verdsatt institusjon blir ødelagt.

Og lærdommen vi kan trekke dreier seg ikke bare om BBC. Kun ved å tenke nytt rundt verdiskaping for allmennheten, kan vi bevege oss videre fra debatter om hvorvidt vi skal finansiere offentlige institusjoner til diskusjoner om hvordan vi bør strukturere og bruke disse institusjonene til å styrke samfunnet og den sosiale samhørigheten samt bygge en mer kreativ økonomi. BBC er et godt sted å starte denne diskusjonen. Lærdommen vi kan trekke tar for seg de avgjørende spørsmålene: Hvordan og hvorfor verdsetter vi våre offentlige institusjoner, og hvordan kan vi styrke dem framfor konstant å sette spørsmålstegn ved deres eksistens?

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2020.