Vi trenger en helt ny kapitalisme

En svekket stat har styrket forestillingen om at entreprenørskap og verdiskaping er noe man helt og holdent skal overlate til næringslivet

Framfor å opptre som aktive investorer i første instans, har altfor mange lands myndigheter blitt passive långivere i siste instans som først  tar tak i problemene etter at de har gjort seg gjeldende. Men som vi burde ha lært under den store resesjonen (i kjølvannet av finanskrisen i 2008), koster det langt mer å redde nasjonale økonomier under en krise enn å ha en proaktiv tilnærming til offentlige investeringer.

Mange lands myndigheter har ikke lært denne leksen. Og i dag står de overfor en ny samfunnskrise samtidig som vi ser at de har gitt avkall på sin markedsutformende rolle. I stedet har offentlige institusjoner blitt uthult gjennom tjenesteutsetting («outsourcing») og andre feilslåtte måter å effektivisere offentlig sektor på. En svekket stat har styrket forestillingen om at entreprenørskap og verdiskaping er noe man helt og holdent skal overlate til næringslivet — en forestilling som fremmes av selv de som tar til orde for «stakeholder value».

Jo mer vi tror på myten om privat sektors fortreffelighet, jo verre vil det gå med oss i møte med framtidige kriser. «Build back better», sier Biden-administrasjonen og mange andre lands myndigheter at de vil gjøre. Det vil kreve at man fornyer offentlig sektor — ikke bare ved å utforme ny politikk og styrke statens yteevne, men ved å gjenopprette forestillingen om staten som en kilde til verdiskaping.

Som jeg forklarer i min nye bok Mission Economy: A Moonshot Guide to Changing Capitalism, krevde månelandingen en svært kapabel offentlig sektor og et målrettet partnerskap med privat sektor. Fordi vi har «demontert» denne kapasiteten, kan vi ikke regne med å gjenta tidligere suksesser, for ikke å snakke om å realisere ambisiøse mål som de som er nedfelt i FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.

Apollo-programmet viste hvordan klart definerte målsettinger kan drive fram organisasjonsmessige endringer på alle nivåer — gjennom samarbeid på tvers av ulike sektorer, oppdragsorienterte innkjøpsavtaler og en stat som stimulerer til innovasjon og risikotaking. Slike dristige prosjekter skaper også gjerne ringvirkninger (programvare, smarttelefoner etc.) som hele samfunnet kan dra nytte av.

Det opprinnelige månelandingsprosjektet («moonshot») kan gi innsikt og inspirasjon for prosjekter på jorda i dag («earthshots»)

Det opprinnelige månelandingsprosjektet («moonshot») kan gi innsikt og inspirasjon for prosjekter på jorda i dag («earthshots»). For å nå de 17 bærekraftsmålene, bør vi omgjøre hvert enkelt mål til klart definerte oppdrag som kan legge grunnlaget for mer innovasjon nedenfra og på tvers av ulike sektorer. Skal vi bli kvitt all plast i havet, trenger vi investeringer og innovasjon på en rekke områder, deriblant sjøtransport, bioteknologi, kjemikalier, avfallshåndtering og design. Apollo-programmet gjorde noe tilsvarende og stimulerte til innovasjon innen luftfart, ernæring, materialkunnskap, elektronikk, programvare og andre områder.

En oppdragsorientert tilnærming dreier seg ikke om at staten skal «velge vinnere», men om å velge hvilken vei man skal gå — som det grønne skiftet. Dette krever investeringer og innovasjon på tvers av mange sektorer. Den fulle slagkraften til staten og dens redskaper bør anvendes for å skape prosjekter som frembringer nye løsninger fra mange ulike aktører. NASA utformet sine innkjøpsavtaler for å fokusere på visse mål, samtidig som man stimulerte til nedenfra-og-opp-løsninger. Og man inkluderte klausuler om begrenset profitt og faste kostnader. Dermed medførte månelandingsprosjektet at man delte på risiko og belønning. Dette er viktig lærdom for mange lands myndigheter som lider under høyere kostnader og lavere kvalitet etter at de har satt ut en rekke tjenester til privat sektor.

«Earthshots» har mye til felles med «moonshots», men de to er ikke identiske utfordringer. Blant likhetene er at begge krever djervt og visjonært lederskap fra myndigheter som er mentalt utstyrt til å «tenkte stort og gjøre det stort».

Tenk på COVID-19-vaksinen. Den kollektive innsatsen og resultatorienterte tilnærmingen som ligger bak det siste årets vaksineforskning og -utvikling minner om Apollo-programmet.

Selv om teknologiske gjennombrudd kan gi oss nye redskaper, er de ikke nødvendigvis løsninger i seg selv. «Earthshots» krever oppmerksomhet om politiske, regulative og adferdsmessige endringer. Sikre og effektive vaksiner ble laget og testet på rekordtid gjennom et samarbeid mellom private og offentlige aktører, og offentlige investeringer spilte en avgjørende rolle.

Den kollektive innsatsen og resultatorienterte tilnærmingen som ligger bak det siste årets vaksineforskning og -utvikling minner om Apollo-programmet

Men store forskjeller i anskaffelsen av vaksiner gjorde seg gjeldende umiddelbart mellom høyinntektsland og land med lavere inntekt, og disse forskjellene har bare økt. Når det kommer til en «earthshot» som global vaksinering, gjør teknologiske nyvinninger bare så stor nytte som vår evne til å ta dem i bruk. «Vaksine-apartheid», framfor en «folkevaksine», vil være en moralsk og økonomisk katastrofe. Hvis farmasøytiske selskaper virkelig mener at de støtter prinsippet om «stakeholder value», bør de dele patenter, data og kunnskap om koronavaksinene gjennom COVID-19 Technology Access Pool, som foreløpig ikke blir brukt.

Myndigheter må også ta til seg prinsippet om «stakeholder value», som ikke bare angår hvordan selskaper styres. Partnerskap mellom offentlige og private aktører må også styres ut fra allmennhetens interesser. Man må unngå feilene som er forbundet med dagens digitale økonomi, som vokste fram i sin nåværende form etter at staten skapte det teknologiske fundamentet — men unnlot å regulere det som ble bygget på dette fundamentet. Dermed har noen få dominerende teknologiske storselskaper ledet oss inn i en tidsalder preget av algoritmisk «verdiutvinning», som kommer en liten gruppe til gode på bekostning av det store flertall.

Teknologi vil aldri løse sosiale og økonomiske problemer på egenhånd. Hvis vi anvender «moonshot»-prinsippet på komplekse utfordringer her på jorda, må politiske beslutningstakere ta inn over seg en rekke sosiale, politiske, teknologiske og adferdsmessige faktorer og finne fram til en felles visjon for sivilsamfunnet, næringslivet og offentlige institusjoner.

Det er nå enorme muligheter til å fremme næringspolitikk som overskrider tradisjonelle sektorvise og teknologiske «siloer» og gjenopprette en oppdragsorientert form for offentlig styring i allmennhetens interesse

Derfor må «earthshots» også innebære omfattende engasjement fra innbyggerne. Karbonnøytralitetstiltak må f.eks. utformes i samarbeid med innbyggere der de lever, slik som sosial boligbygging. Ved å virkelig ta i bruk en inkluderende «stakeholder»-tilnærming, kan et «oppdrag» utvikle seg til å bli en kraftfull plattform for landets innbyggere og en drivkraft for bærekraftig vekst. Det er dette man ser for seg når man tar til orde for Green New Deal, Health for All og planer om å tette det digitale gapet.

Denne lærdommen er høyst relevant for Biden-administrasjonen, som kan nyttiggjøre seg av kraften fra en eksisterende gründer-stat. Denne består av organisasjoner som DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) og NIH (National Institutes of Health), som investerer opp mot 40 milliarder dollar i året på medisinske nyvinninger.

Det er nå enorme muligheter til å fremme næringspolitikk som overskrider tradisjonelle sektorvise og teknologiske «siloer» og gjenopprette en oppdragsorientert form for offentlig styring i allmennhetens interesse. En moderne industriell strategi som f.eks. søker å fremme en «grønn renessanse» vil kreve at alle sektorer — fra kunstig intelligens og transport til jordbruk og ernæring — fornyer seg og dreier virksomheten i en ny retning. President John F. Kennedy hadde sin «moonshot». Bidens oppdrag er å bringe prosjektet ned på jorda.

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2020.

Mariana Mazzucatos bok Mission Economy: A Moonshot Guide to Changing Capitalism kommer ut på forlaget Res Publica senere i år. Res Publica og Agenda Magasin tilhører samme selskap. Les mer her.