Flere frivillige organisasjoner bør drive asylmottak

«Det blir hjerterom og husrom for 700 ukrainske flyktninger».

Slik kunngjorde Frelsesarmeen sin avtale med UDI i juli i fjor om å drive et akuttmottak på Kongsberg. Frelsesarmeen får mye oppmerksomhet i disse dager for sitt tilbud om matutlevering, men ifjor bestemte de seg også for å drive et mottak for flyktninger.

Dette etter at UDI ba dem om det. På samme måte som de også ba Norsk Folkehjelp. At Norsk Folkehjelp kunne stille på så kort varsel i 2022, skyldtes at de fortsatt hadde erfaring og kompetanse med mottaksdrift i organisasjonen som de kunne bygge på.

Om organisasjoner som Norsk folkehjelp og Frelsesarmeen går lenge uten å drive mottak, vil de miste kompetanse og samfunnet vil miste muligheten til å kunne mobilisere disse ressursene i en krise.

En variasjon av ulike mottaksoperatører er i seg selv positivt og kan sikre både fleksibilitet og innovasjon i mottakssystemet.

I fjor hadde vi en krise og et ekstraordinært år med mange ankomster. Myndigheter måtte rigge systemet i ekspressfart for å kunne ta imot over 30.000 ukrainske flyktninger. I tillegg kom nesten 5.000 asylsøkere. Det forventes minst like mange i år.

Det er en utfordring for mottaksapparatet at ankomsten av asylsøkere og flyktninger er så uforutsigbar. Plutselig kan tallene gå opp eller ned, noe som fører til raske opp- og nedbygginger i mottakskapasiteten.

I lys av det er UDI avhengig av mottaksoperatører med evne og kompetanse til å etablere eller nedlegge mottak i raskt tempo. Hvem som skal drive et mottak på vegne av UDI, er anbudsregulert. En driftsoperatør kan være en kommune, et privat selskap eller en humanitær organisasjon.

En variasjon av ulike mottaksoperatører er i seg selv positivt og kan sikre både fleksibilitet og innovasjon i mottakssystemet. Utviklingen har imidlertid gått i retning av stadig mer dominans av private driftsoperatører. Tankesmien Agenda har gjort en undersøkelse og skrevet notat om erfaringer med mottak av ukrainske flyktninger i 2022.

Erfaringene i møte med ukrainske flyktninger, men også tidligere erfaringer, viser at ideelle aktører kan kaste seg rundt og etablere mottak like raskt som de private.

I den forbindelse tok vi en gjennomgang av dagens mottakssystem basert på tall vi har fått fra UDI. Oversikten viser en skjev fordeling mellom de tre kategoriene av mottaksoperatører. Hele 84 prosent av akuttmottakene ble drevet av private aktører. Private drev også over 74 prosent av ordinære mottak og 90 prosent av mottakene for enslige mindreårige asylsøkere. Resten er fordelt mellom kommuner og ideelle organisasjoner.

Denne ubalansen mellom de ulike driftsoperatørene er ikke resultat av en villet politikk, men det er blitt sånn fordi kommuner og ideelle organisasjoner ikke deltar i like stor grad som de private aktørene i anbudsrunder. For eksempel sa representanter for Norsk Folkehjelp til oss at de ikke var fornøyde med rammevilkårene for driften av mottak.

De mente at profittankegangen er for dominerende og forventer at kvaliteten veies mer enn prisen i forbindelse med anbudskonkurranse. Det samme sa Frelsesarmeen. De har stilt opp under flyktningkrisen i 2015 og denne gangen, men vanligvis deltar ideelle organisasjoner svært sjelden i anbudskonkurranser. Dette må det gjøres noe med.

Erfaringene i møte med ukrainske flyktninger, men også tidligere erfaringer, viser at ideelle aktører kan kaste seg rundt og etablere mottak like raskt som de private.

Mottaket har generert mye frivillig innsats.

Det er tre viktige fordeler med å inkludere ideelle aktører i mottaksdriften: De er pådrivere for bedre kvalitet på mottak, de bidrar til å styrke beredskapen og de kan generere mye frivillig innsats fra lokalsamfunn.

Frelsesarmeens innsats som operatør på Kongsberg Akuttinnkvartering, er et godt eksempel på hvordan en frivillig organisasjon kan mobilisere på nye områder i en krise. Det som kjennetegner det mottaket, er det sterke lokale engasjementet og samspillet med resten av frivilligheten i kommunen. Mottaket har generert mye frivillig innsats.

Etter deres beregninger har de i 2022 skaffet inntil 1.000 timer i måneden med frivillig innsats knyttet til mottaket. De har hatt mellom 20 og 30 aktiviteter i uken. Alt fra gåturer, til barnegrupper og ulike arrangementer. Frelsesarmeen opplever at de har flere åpne dører til frivilligheten, som kan jobbe gratis for flyktningene, enn hvis de var et kommersielt selskap som tar utbytte.

Også kommunalt drevne mottak har visse fordeler, for eksempel at det er lettere for dem å koordinere arbeidet på mottak med de øvrige tjenestene kommunen skal tilby.

Å øke andelen frivillige i mottakssystemet vil være positivt for både flyktningene, for beredskapen, men også for frivilligheten selv.

På en annen side er mottakssystemet, slik det fungerer i Norge i dag, helt avhengig av private aktører. Uten erfarne og kompetente private driftsoperatører ville det vært svært vanskelig å ha en god beredskap og å opprettholde et fleksibelt mottakssystem, med tanke på de store variasjoner i ankomsttall fra år til år.

De ulike mottaksoperatørene har med andre ord sine fortrinn, og bidrar på hver sin måte til å gjøre mottakssystemet bedre. Det bør derfor etterstrebes å sikre en mer balansert fordeling av mottaksdrift mellom kommersielle, kommunale og ideelle aktører som mottaksoperatører.

Vi håper derfor at myndighetene går i dialog med ideelle organisasjoner for å kartlegge mulighetene for å få flere frivillige organisasjoner på banen som mottaksoperatører. Å øke andelen frivillige i mottakssystemet vil være positivt for både flyktningene, for beredskapen, men også for frivilligheten selv.