Folk flest liker tanken på at USA skal bli en «normal makt»

DAVOS: Det er Donald Trumps verden nå. Ingen steder var dette tydeligere enn på den siste av World Economic Forums (WEF) årlige samlinger i Davos.

Siden 1970-tallet har WEF vært en essensiell del av den liberale internasjonale ordenen som vokste frem fra asken etter andre verdenskrig. Det er her verdens politiske og økonomiske eliter samles for å diskutere globale risikoer og utforske løsninger på kollektive utfordringer som klimaendringer, økende ulikhet og fremveksten av kunstig intelligens. I så måte var det 55. Davos-toppmøtet en videreføring av en lang tradisjon.

Resultatet er en fragmentert verden med ulike stammer med ulike prioriteringer.

Likevel var ingenting ved årets møte normalt; det falt på nøyaktig samme tid som den andre innsettelsen av Trump som USAs president. Trumps tilbakekomst til Det hvite hus markerer starten på en anti-Davos-tid. Borte er enhver følelse av en global orden der landene søker felles løsninger på felles problemer. Vi er på vei inn i en «polyverden» som styres av polysentrisme, polykrise og polysemi (når et ord eller et symbol har flere betydninger).

En polysentrisk verden mangler ikke bare en enkelt orden, men også ethvert ønske om å skape den. USAs nye utenriksminister, Marco Rubio, gjorde administrasjonens standpunkt klart under høringen i forbindelse med utnevnelsen av ham:

«Etterkrigstidens globale orden er ikke bare foreldet; den er nå et våpen som brukes mot oss.»

Og til tross for hva kinesiske ledere sier til globale forsamlinger, er heller ikke de opptatt av å skape orden. Når Kinas president Xi Jinping snakker om «store endringer, ulikt noe vi har sett på hundre år», sikter han ikke til fremveksten av en kinesiskledet verden. I stedet ber han det kinesiske samfunnet om å forberede seg på en lang periode med kaos og uro.

Selve ideen om orden er blitt overkjørt av begivenheter.

Trumps ønske om å snu opp ned på den globale ordenen er dessuten overraskende populært over hele verden. European Council on Foreign Relations har nettopp gjennomført en meningsmåling som viser at folk flest rundt om i verden ønsker Trump velkommen med åpne armer. De tror han vil være bra for USA, bra for deres egne land og bidra til fred i verden. De liker tanken på at USA skal bli en «normal makt».

Vi kan ikke lenger forvente at mellommakter som India, Brasil, Tyrkia, Indonesia og Sør-Afrika skal støtte opp under en USA-sentrert orden. I den polysentriske verden ser hver av dem på seg selv som en seriøs makt – som et sentrum snarere enn som en del av periferien. De eneste landene som er nervøse for Trump, er USAs nærmeste allierte i Europa og Asia siden de lenge har basert sin egen sikkerhet og velstand på forestillingen om amerikansk eksepsjonalisme.

Det andre kjennetegnet ved dagens situasjon er polykrisen. Klimaendringer, ny teknologi, demografiske trender og kapitalismens skiftende natur vil skape kontinuerlige forstyrrelser. Men i motsetning til akutte enkeltkriser (som en finanskollaps) vil ikke polykrisen fremme samhold eller et ønske om felles regler. I stedet vil de mange samtidige utfordringene skape konkurranse om oppmerksomheten; klima vil måtte konkurrere med migrasjon, Gaza med Ukraina, og så videre.

Ledere fra næringslivet og politikken vil fortsette å samles der lenge etter at han er borte.

Resultatet er en fragmentert verden med ulike stammer med ulike prioriteringer. Etter hvert som krisene forverres, vil de uunngåelig bli brukt som våpen på måter som fører til ytterligere fragmentering. Siden det første som skjer i en krise, er at reglene settes ut av spill, vil den regelbaserte ordenen vike for en vedvarende unntakstilstand.

Det tredje kjennetegnet er polysemi. De nye krisene fører oss inn i ukjent terreng, ikke minst fordi de interagerer med hverandre på komplekse og uforutsigbare måter. Alle vil tro det de selv vil tro. Hvordan kan vi bli enige om regler og normer når vi ikke lenger er enige om grunnleggende fakta?

Det vi definerer som vår felles globale utfordring, er ikke lenger å bekjempe uorden, fordi en tilstand av uorden forutsetter en viss enighet om hvordan orden bør se ut. Det vi har i stedet, er «uorden»: Selve ideen om orden er blitt overkjørt av begivenheter.

Trump kommer ikke til å bety slutten for Davos.

I et privat møte i Davos hørte jeg en politisk leder råde andre til å «slappe av» og ikke føle seg forpliktet til å svare på alt Trump prater om, alt han sier om tariffer og territoriell ekspansjon. I stedet for å organisere den globale motstanden mot Trump leter de fleste etter måter å fremme WEFs globale mål og hensyn på – i denne nye, polysentriske verdenen. Men nå som Trump for alvor er i ferd med å iverksette politikken sin, gjenstår det å se om det globale sørs entusiasme for presidentskapet hans vil vare.

Trump kommer ikke til å bety slutten for Davos. Ledere fra næringslivet og politikken vil fortsette å samles der lenge etter at han er borte. Men den liberale internasjonale ordenen som WEF var en bærebjelke for, vil neppe noen gang vende tilbake til formen organisasjonen hadde i etterkrigstiden.

Agendaen der – og i FN, Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og andre institusjoner – må revideres i tråd med dette.

 Oversatt av Astri Tresse

 Opphavsrett: Project Syndicate, 2025.
www.project-syndicate.org