For enkel kritikk av budsjettet

Noen fremstiller budsjettenigheten mellom regjeringen og SV som nesten for god til å være sann. «Hvordan er det mulig?» spør Astrid Meland i VG.

«Alle får mer og til og med skattene går ned», legger hun rosende til. Høyre mener imidlertid dette er useriøst. Venstre beskylder regjeringen for å bruke «juksepenger».

For eksempel har regjeringen og SV blitt enige om å redusere prisen for å sende barn i barnehage – og øke barnetrygden.

Hva er det egentlig regjeringen og SV har gjort? Hvordan kan de få et budsjett til å gå opp med flere hjertesaker og lavere skatter?

Kjernen i kritikken fra opposisjonen handler om ni milliarder kroner. Det er penger regjeringen henter fra det som kalles en tapsavsetningsordning hos Eksfin, en låneordning for eksportbedrifter. Det har blitt satt av mer penger i denne ordningen enn det som har blitt brukt, og derfor står det ni milliarder ubrukte kroner der nå.

De har regjeringen og SV brukt for å få budsjettavtalen til å komme i havn for neste år. Høyre og Venstre kritiserer at disse pengene brukes. De mener det egentlig betyr at oljepengebruken er ni milliarder høyere enn regjeringen sier og dessuten er de kritiske til det de mener er kortsiktig finansiering av varige utgifter.

Oljepengebruken i budsjettet er godt under handlingsregelen, både med og uten de ekstra ni milliardene.

For eksempel har regjeringen og SV blitt enige om å redusere prisen for å sende barn i barnehage – og øke barnetrygden. Det er ordninger som er ment å vare mer enn til neste års budsjett – mens de ni milliardene kanskje ikke er å finne samme sted neste år.

Så hvordan skal de klare å få budsjettet til å gå opp for 2025, spør opposisjonen.

«Smellen kommer neste år», advarer DN.

Men kritikken er for enkel.

For det første: Det er ingen krav til at varige utgifter må svare til varige inntekter krone for krone. Det er selvsagt en fordel, men ulike former for midlertidige utgifter og inntekter varierer fra år til år og kommer ikke nødvendigvis samtidig. Endringer på inntektssiden kan oppstå fordi man endrer skattenivå eller innretning på skattene, eller fordi inntektene fra for eksempel kraft går ned – eller opp.

Kritikken fra opposisjonen er hul.

For det andre: Oljepengebruken i budsjettet er godt under handlingsregelen, både med og uten de ekstra ni milliardene. Det kan brukes mye oljepenger innenfor handlingsregelen, mer for hvert år fordi fondet har vokst seg så stort.

De fleste vil vel dessuten være enig i at det er meningen at vi skal bruke dem. Oljepengene har ingen verdi for oss på en konto det ikke er lov å røre. Oljepengene og oljefondet kan brukes til å øke velstanden vår. Selvsagt bør pengene brukes med forsiktighet – og derfor har vi altså handlingsregelen.

Vi kan gjerne ha en diskusjon om akkurat hvordan handlingsregelen skal se ut. Det er ikke lenge siden den ble strammet inn for eksempel, men det er ikke det som er hovedpoenget i kritikken nå.

Å hente penger fra statlige selskaper for å finansiere budsjettene, er også en øvelse skiftende regjeringen har gjort.

Kritikken fra opposisjonen er hul. Venstre kutter hele det statlige bidraget til AFP-ordningen i sitt alternative budsjett. Fire milliarder det er helt urealistisk å få kuttet til neste år i en pensjonsavtale som staten har inngått med partene i arbeidslivet og som mange fremtidige pensjonister regner med at står ved lag. Venstres kutt er dermed mer å regne for juksepenger enn de ni milliardene de kritiserer regjeringen og SV for å bruke.

Dette er heller ikke ukjent metode for de borgerlige partiene. Syv av de åtte årene Erna Solberg satt som statsminister, var hun leder for en mindretallsregjering. På samme måte som Støre-regjeringen nå må forhandle med SV for å få flertall om budsjett, måtte Solberg gjøre det samme. Det ga en rekke merkelige utslag for å få enigheten i havn. De fleste husker sikkert sene nattetimer på overtid, som ga oss nyskapinger som flypassasjeravgift og plastposeavgift.

Å hente penger fra statlige selskaper for å finansiere budsjettene, er også en øvelse skiftende regjeringen har gjort. Regjeringen Solberg har både hentet midler fra Posten (300 millioner) og fra Statkraft (5 milliarder), for å nevne noe. I 2017 brukte også Solberg-regjeringen penger som var «til overs» i budsjettet fra året før.

Det kan ikke være sånn at et budsjett som bruker lite og vil lite, er mer ansvarlig enn et som har større ambisjoner.

Stort sett holder alle regjeringer seg innenfor handlingsregelen, bruker mer penger enn tidligere år, og så tar de resten fra andre inntektskilder som staten rår over. Alle budsjettene må jo gå opp, uansett hvilken farge budsjettflertallet består av. Det kan ikke være sånn at et budsjett som bruker lite og vil lite, er mer ansvarlig enn et som har større ambisjoner.

Det er store forskjeller i prioriteringer i de ulike budsjettene. Mens Høyre og Venstre i sine alternative budsjetter gjeninnfører ABE-kutt for offentlig sektor og kutter i bevilgningene til velferden og samtidig gir store skatteletter til de som har mest, videreutvikler SV og regjeringen velferdsstaten i sine budsjetter.

Det er klart at det koster mer penger. Men det gir også helt ulike resultater i form av velferd og grad av ulikhet i et samfunn.