Fører avglobalisering til økt inflasjon?

(MUNCHEN): Alle synes å være opptatt av inflasjon for tiden. Debatten dreier seg som regel om hvorvidt USAs massive monetære og finanspolitiske stimulering vil rokke ved det nominelle ankeret – endre på inflasjonsforventningene – og føre til at prisutviklingen spinner ut av kontroll. Men det er en annen utviklingstrend som også kan føre til økt inflasjonspress: avglobalisering.

Avglobalisering har funnet sted siden finanskrisen i 2008. Men koronakrisen har akselerert denne utviklingen betydelig. Ved å se på data fra finanskrisen, har Kemal Kilic og jeg kommet frem til følgende prognose: Koronasjokket vil sannsynligvis føre til en nedgang i internasjonale verdikjeder på 35 prosent. Disse verdikjedene har vært den viktigste globaliseringsdrivkraften de siste 30 årene.

Avglobalisering har funnet sted siden finanskrisen i 2008. Men koronakrisen har akselerert denne utviklingen betydelig.

En nylig gjennomført undersøkelse av ifo-instituttet, som holder til i München, støtter denne konklusjonen. Undersøkelsen viser at rundt 19 prosent av tyske industribedrifter planlegger å hente produksjonen hjem. Av disse vil 12 prosent begynne å kjøpe inn innsatsvarer fra tyske leverandører. Og 7 prosent vil produsere dem selv.

Økte transportkostnader vil mest sannsynlig akselerere skiftet bort fra globale verdikjeder. Under pandemien økte kostnadene ved containere som ble brukt til å frakte varer fra Asia til Europa og USA nesten ti ganger. Og mange transportarbeidere, som har fått stadig verre arbeidsforhold, har sagt opp jobben. Alt i alt koster det næringslivet opp mot ti ganger så mye å flytte varer fra et sted til et annet sammenlignet med hvordan det var for bare et år siden.

Denne utviklingen har redusert de globale verdikjedenes lønnsomhet betydelig. Bedrifter satset på «offshoring» for å dra fordeler av langt lavere lønninger i de postkommunistiske landene i Europa og Kina, spesielt etter at Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon i 2001. Og en revolusjon i transportsektoren – bruken av containere til å frakte varer – la til rette for denne prosessen ved å bidra til transportkostnader som var så lave at de ikke oppveide lønnsforskjellene.

I dag er disse lønnsforskjellene mindre og transportkostnadene er langt høyere, noe som svekker bedriftenes incentiver til å opprettholde produksjonen på steder som ligger langt borte. Videre vil «onshoring» (eller «near-shoring») redusere sårbarheten ved globale sjokk.

Vil konsumprisveksten og lønnsveksten ta seg opp etter pandemien, ettersom verden entrer en ny æra preget av avglobalisering?

Ifølge Charles Goodhart og Manoj Pradhan vil følgende utviklingstrekk føre til inflasjon: avglobalisering og en aldrende befolkning i Kina og de avanserte økonomiene. De mener globaliseringen holdt prisene nede i 30 år: Da produksjonen ble flyttet til land med lave lønninger, ble lønningene holdt nede de fleste steder i verden. Etter hvert som det blir stadig vanskeligere å finne billig arbeidskraft, både i hjemlandet og i utlandet, vil arbeidstakerne styrke sin forhandlingsposisjon i høyinntektslandene, noe som vil forsterke inflasjonspresset.

Har de rett i dette? Vil konsumprisveksten og lønnsveksten ta seg opp etter pandemien, ettersom verden entrer en ny æra preget av avglobalisering?

Svaret avhenger i første omgang av i hvilken grad kaoset i transportsektoren vil vedvare. Noen kommentatorer hevder at sektoren er i ferd med å gjennomgå en grunnleggende transformasjon, og så lenge dette pågår vil kostnadene forbli høye. Hvis dette stemmer, kan det lede til en lønns- og prisspiral i de rike landene, ettersom arbeidstakerne vil forsøke å få høyere lønninger som kan oppveie for de for økte prisene.

Men dersom bedrifter henter produksjonen hjem, vil effekten av de forhøyde transportkostnadene bli langt mindre. Og påstanden om at lønnspress vil føre til høyere inflasjon vil ikke nødvendigvis holde stikk. I mange tilfeller kan tross alt bedrifter i høyinntektslandene øke bruken av roboter, fremfor å ansette flere kostbare lokale arbeidstakere. Og vår forskning indikerer nettopp at dersom man bringer forsyningskjedene tilbake til hjemlandet («reshoring»), vil det føre til mer utstrakt bruk av roboter i høyinntektslandene.

De siste tretti årene har automatiseringen erstattet langt flere arbeidstakere enn den har skapt nye jobber.

Automatisering vil også redusere den demografiske utviklingens innvirkning på lønningene. Bedrifter har forberedt seg på en aldrende befolkning og den påfølgende reduksjonen av arbeidsstyrken helt siden 1990-tallet. Og som Daron Acemoglu og Pascual Restrepo har vist, har land som har en raskere aldrende befolkning automatisert i et høyere tempo. Tyskland er et av landene i verden der befolkningen eldes fortest. Og her har roboter per 1000 arbeidstakere økt fra mindre enn to på midten av 1990-tallet til fire i 2019.

Robotisering vil ikke bare dempe knappheten på arbeidskraft; det kan til og med oppveie den, noe som kan føre til et overskudd av arbeidskraft. Som Acemoglu og Restrepo påpeker: De siste tretti årene har automatiseringen erstattet langt flere arbeidstakere enn den har skapt nye jobber. Dette medfører åpenbart en fare for arbeidstakere, spesielt de som står stilt overfor økte priser i avanserte økonomier. Men det antyder også at avglobaliseringen nok ikke vil føre til et nytt inflasjonsoppsving med det første.

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2021.