Formuesskatt er frihet for folk flest

Det er en eneste grunn til at formuesskatten blir så heftig diskutert rundt om nå i slutten av valgkampen: Fordi det sitter noen få, superrike mennesker og har enormt mye å tjene på høyresidens planlagte skattekutt.

En oversikt Aftenposten har laget, viser at Norges rikeste mann, laksearving Gustav Magnar Witzøe, vil spare 330 millioner kroner i formuesskatt. Det er 99,9 prosent av det han betaler i dag. Kvarv AS, selskapet han eier mesteparten av, har gitt 8,75 millioner til høyresidens valgkamp. Christen Sveaas har gitt 5 millioner til Høyre, og vil spare over 36 millioner, et skattekutt på 96 prosent. Det må sies å være særdeles gode investeringer hvis de borgerlige vinner valget.

Debatten om skatten handler ikke bare om hvor mye de aller rikeste skal betale, men om hvor mye de skal få bestemme.

Dette året har vi for alvor vært vitne til at politikk er til salgs. De rikeste menneskene i dette landet, som delvis har lykkes i å male et bilde av at det er for jævlig å være rik her, har gitt millioner til høyrepartienes valgkamp, mange gjennom tre nystartede lobbyorganisasjoner.

Deres mål er selvsagt ikke større frihet for enkeltmennesker som deg og meg, men at disse rikingene skal sitte igjen med mer av formuene sine selv. Eller, slippe å bidra til fellesskapet som har muliggjort rikdommen deres, som det også heter.

Hvis folk med mye penger kjøper seg politisk innflytelse, kan det bli baksmell for demokratiet.

Se bare på USA, et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når penger konsentreres og omformes til politisk makt.

Debatten om skatten handler ikke bare om hvor mye de aller rikeste skal betale, men om hvor mye de skal få bestemme. Forskning viser at når et politisk forslag støttes av de ti prosent rikeste, har det høy sjanse for å bli vedtatt. Vanlige folk har liten påvirkning på om et forslag blir vedtatt eller ikke. Og derfor kjøres det en nærmest rabiat kampanje mot formuesskatt for tiden.

Guttorm Schjelderup er leder av Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole, og kommer med følgende advarsel i et intervju med E24:

«Hvis ikke folk forstår hvilke interesser som er i spill, risikerer vi at de rikeste setter reglene til fordel for seg selv og sine.»

Og, er det fristende å legge til, til ulempe for oss andre. Se bare på USA, et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når penger konsentreres og omformes til politisk makt.

Hvis det i det hele tatt fortsatt går an å snakke om USA som et demokrati lenger, så får det sannelig kjørt seg om dagen.

Det som er bra for andre, er også bra for deg.

Hvis de rikeste blant oss får enorme skattekutt, står skatteviljen blant vanlige folk også i fare. Hvorfor skal vi betale en fjerdedel av inntekten vår til fellesskapet, mens de med mest slipper?

Særlig skummelt er det hvis skattekuttene finansieres med velferdskutt. Hvis vi får mindre igjen for skattepengene, vil vi også bli mindre lysten på å betale skatt. Så får vi en ond spiral hvor de av oss som har råd til det, betaler for vår egen velferd, mens de som ikke har penger, får dårligere tjenester. Fellesskapet vil lide – og det er dårlig nytt for oss alle.

Det som er bra for andre, er også bra for deg. De som har minst, er avhengig av at de som har mest også bidrar mest. Det utjevner sosiale forskjeller, styrker tilliten i samfunnet og er bra for demokratiet.

Den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mener det viktigste vi kan gjøre for å sikre demokratiet, er nettopp å skattlegge de rikeste – mye mer enn vi gjør i dag. Han har blant annet tatt til orde for en global formuesskatt, hvor de som har mest ikke kan stikke av fra regninga og ansvaret.

Det er faktisk blant de yngste at skatteviljen har økt mest de siste tiårene.

I motsetning til hva Gutta-stemningen borte på høyrekanten skulle tilsi, er ungdommen nå til dags opptatt av velferdsstaten, og vil gjerne betale skatt. Det er faktisk blant de yngste at skatteviljen har økt mest de siste tiårene. Nå rett før valget er sosiale forskjeller den saken som er viktigst for velgerne. Det må vel også bety at det er håp – for fellesskap, velferdsstat og frihet for alle, ikke bare de rike.

Til tross for milliardærenes iherdige forsøk på å påvirke valget, er det fortsatt vi – helt vanlige velgere – som bestemmer hvem som skal bestemme. Og vi kan bestemme at også de som har aller mest penger i Norge, skal bidra til det samfunnet de har blitt rike i.