Fravær av krig er ikke fred

I dagligtalen definerer vi fred som fravær av krig. Om vi lever i et land, eller en tilstand, uten krig, vil vi kanskje tenke at vi lever i fred. Dette er den smale, eller negative, definisjonen av begrepet, som beskriver et fravær. Om vi følger denne definisjonen, kan det kanskje, med litt godvilje, hevdes at det er fred i Gaza nå som Israel ikke lenger driver full krig mot den lille landstripa ytterst mot Middelhavet.

Folk prøver å plukke opp livet sitt igjen i et Gaza som ligger i ruiner.

Det vil selvsagt være en dypt urimelig påstand. Bare de siste dagene har NRK.no følgende oppslag fra Gaza: «Tre drept i israelsk angrep på politibil i Gaza»; «Fire drept i israelsk angrep i Gaza»; «Israel stanser Unicef‑sendinger fra Egypt»; «Åtte drept i angrep mot politibil i Gaza».

Over 80 prosent av de døde under den aktive militære krigen skal være sivile. Flere familier har blitt slettet helt fra det palestinske folkeregisteret, noe som tyder på at ingen medlemmer av slekten har overlevd angrepene som startet i oktober 2023. Du kan møte palestinere i Norge som ikke lenger har kontakt med familien der hjemme. Det finnes ingen igjen å ha kontakt med. Alle er døde.

Folk prøver å plukke opp livet sitt igjen i et Gaza som ligger i ruiner. De grandiose planene om gjenoppbygging og fredsråd har åstedkommet lite annet enn vulgære KI-videoer. Millioner er på flukt og lever under forhold det er umulig å forestille seg for oss som har et tak over hodet og et kjøleskap fylt med mat.

Situasjonen i Iran er tragisk, farlig og ekstremt volatil.

Om dette er fred, om dette er enda en fjær i hatten til den «fredselskende» amerikanske presidenten Donald Trump som visstnok har stanset så mange kriger, må det være umulig å se for seg hvordan krig ser ut.

Det norske akademis ordbok definerer fred slik: «tilstand uten krig eller urolighet». En slik definisjon er mer presis, og viser oss hvor absurd det er å snakke om «fred» i de palestinske områdene. Det er mye urolighet, for å si det med små bokstaver.

Vår spaltist Linn Stalsberg skrev lørdag at «noe som burde vært en skandale og et unntak, har blitt en normal vi har vennet oss til». Det er Gaza hun snakker om. Men vi har ikke lenger plass til de ufattelige lidelsene der, for nå er det så mange andre steder som brenner.

Situasjonen i Iran er tragisk, farlig og ekstremt volatil. Den kan rive med seg hele verden ned i dyrtid og energifattigdom – og det som langt verre er. Det er ikke rart at vi følger situasjonen tett. Men det skjer så mye annet vondt i skyggen av USAs og Israels luftangrep på landet, ting vi knapt har kapasitet til å registrere.

Slik legges en hel region i grus.

I forrige uke advarte Redd Barna om «Gaza-tilstander» i Beirut, Libanon. Israel har angrepet Dahieh – samlebetegnelsen for de fire bydelene i Libanons hovedstad som domineres av militsen Hizbollah – med full kraft. En million mennesker er på flukt.

I helga begynte Det israelske militæret (IDF) en «bølge av angrep» rettet mot infrastruktur de hevder er knyttet til den libanesiske militsen med tette bånd til det iranske regimet. Målet er trolig å tvinge Hizbollah lenger nord i landet for å skape en buffersone mot Israel. Hizbollah på sin side fyrer av raketter mot Israel fra libanesisk territorium som et svar på angrepet mot Iran.

Slik legges en hel region i grus. Eller: Slik tilpasses en hel region interessene til et stadig mer radikalt regime i Israel, som utnytter fraværet av fornuft og retning i Det hvite hus i Washington til å forme Midtøsten i sitt bilde. Gaza, Iran, Libanon. Alt som kan smake av motstand mot et ekspansivt Israel skal knuses og knele. Med umenneskelige konsekvenser og full backing fra «fredspresident» Trump.

Tragedien i dag, i Gaza, Libanon, for den iranske sivilbefolkningen, blir til morgendagens konflikt.

Linn Stalsberg kalte det som skjer rundt oss nå for «gazifisering av verden». I begrepet legger hun at «flere steder kan bli gjort om til soner der liv ikke lenger er beskyttet. Der mennesker lever i en permanent unntakstilstand og der andre har rett til å drepe». Det er dessverre en presis analyse. Og den borger ikke for en lysere framtid.

Tragedien i dag, i Gaza, Libanon, for den iranske sivilbefolkningen, blir til morgendagens konflikt. Det er mulig å bombe en motstander i kne, men du kan ikke bombe noen til å elske deg, eller til å tilgi. Selv også om vi ikke kaller det krig, er ufred, fravær av fred, mer enn ille nok. For alle som rammes i dag – og for alt det fine som kunne ha blitt, men som mange mennesker som nettopp levde aldri får ta del av.

Det norske akademis ordboks definisjon av fred er litt lenger enn den jeg har sitert over. Den har ett ledd til: Fred er et «vennlig forhold mellom stater, nasjoner og grupper». Altså det motsatte av det som skjer i Iran i mars 2026. Og det motsatte av det som fortsatt skjer i Gaza, og i Libanon, i skyggen av Iran.

(Først publisert i Dagsavisen.)