Kulturell endring er ikke farlig

Borgerkrigen i Syria og IS har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Store mediehus i vesten fremstiller islam som religion og terroristgruppen IS parallelt, noe som har ført til at mange nå bruker betegnelsene som synonymer.

Mens amerikanerne har gitt ledertrøya til en mann som lovet å innføre tiltak som vil krenke mange av landets grunnleggende prinsipper, styrker de høyrepopulistiske partiene i Europa sin posisjon.

Dette er politikere og partier med mål om å sette drastiske begrensninger på innvandring, samt religionsfrihet. Fra Geert Wilders ønske om å forby Koranen, til Marine Le Pens forslag om forbud mot alle religiøse plagg i det offentlige rom, kan det trygt konkluderes med at det ikke er de kristnes frihet disse forslagene vil krenke.

Den største gaven vi kan bli tildelt i dag, er å bli født i Vesten. Mulighetene er mange. Hva som kan oppnås, uavhengig av kjønn eller etnisk tilhørighet, begrenses bare av oss selv.

Som innvandrer, er det to påminnelser vi ofte får repetert. Fra en ung alder blir du stadig påmint hvor annerledes du er, da noen vurderer dette som et problem, skal du forsøke å minimere gapet mellom deg og dine medborgere av vestlig bakgrunn.

Identitet forteller verden hvem vi er som individer. Men hver enkelt har verdier, tradisjoner og en verdensoppfatning som ikke nødvendigvis er tilsvarende hos nestemann. For noen vil behovet for å minimere dette gapet være en enklere oppgave enn hos andre. Utfordringer oppstår når noen velger å framheve deler av sin identitet som ikke er allment akseptert. Vanskeligere er det hvis deler av identiteten er knyttet til islam.

For å rettferdiggjøre at vi vender ryggen til så mange av de som i dag er flyktninger, har vi omdefinert dem til innvandrere.

Det virker som om det er religionen i seg selv, fremfor individene bak, som er problemet. Er islam blitt et symbol på motstand mot å tilpasse seg det vestlige samfunnet?

Vi ønsker kontroll på ting som former våre liv. Når vi ikke er i stand til å finne svar, får vi behov for å selv tolke og sette omgivelsene inn i en kontekst som gir mening. Fordommer utvikles og vi stempler grupper slik at de passer inn i vår verdensoppfatning. Dette er årsaken til at betegnelsen «innvandrer» ofte har en betydning langt utover dens egentlige og opprinnelige betydning.

For å rettferdiggjøre at vi vender ryggen til så mange flyktninger, har vi omdefinert flyktninger til innvandrere. Flyktninger er individer som har opplevd situasjoner et menneske helst skal være foruten, og som desperat ber om sjansen til å leve et verdig liv. Innvandrere, derimot, betraktes ikke sjelden som kriminelle. De støtter islamisering og evner ikke å tilpasse seg vårt samfunn. Med en slik oppfatning er det ingen, ved sine fulle fem, som ville stått med armene åpne for å ta imot disse «innvandrerne»

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser til at 32 prosent mener innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet. Argumenter som «flyktningstrømmen vil resultere i en økonomisk byrde for samfunnet», eller «dette er en gruppe med mange ekstremister vi ikke kan risikere å bringe hit», blir stadig gjentatt.

Til en viss grad kan dette være korrekt – mange av ekstremistene i moderne tid har tilhørighet til islam. Men det er likefullt uklokt å generalisere, fordi det skaper nye problemer. Generaliseringen rammer ikke bare flyktninger «der ute», men også vi her «hjemme», som ikke nødvendigvis deler samme religion, men bakgrunn. Vi, som tross negative forventninger, har klart integreringsprosessen.

Vi kan ikke utelukke at våre egne politikere og medier har et ansvar.

Ekstremistene har en stor del av ansvaret for oppfatningen folk sitter igjen med. Men vi kan ikke utelukke at våre egne politikere og medier har et ansvar. Det er ikke fortellingen om den 30 år gamle advokaten eller læreren (med andre ord; siviliserte og utdannende borgere på flukt) som når frem. Mediene fokuserer helst på elendigheten og volden i Midtøsten.

Ingen skal “tvinges” til å fremstille islam og muslimer i et positivt lys, men det gir et mer nøyaktig bilde av virkeligheten å også vise sider som ikke bare handler om vold og ekstremisme. Med et mer nyansert bilde kan kanskje folk som ikke kjenner direkte til disse landene, klare å betrakte innvandrere derfra som medmennesker – og ikke bare generalisere dem som en truende gruppe.

Tolker vi dette som at vår identitet vil bli erstattet av noe annet?

Det er menneskelig å reagere på ukjente situasjoner med frykt. Men vi må se forbi våre individualistiske behov. Fordelene overgår ulempene i integrerte samfunn. En verden med mindre synlige grenser bidrar til at vi kan dele kunnskap og lære av hverandre og vi øker toleransen for fremmede kulturer og religioner.  At retten til et verdig liv er forutsatt av stedet hvor du er født, om du tilhører en religion eller ei, skal ikke være normen

Dersom vi tar imot mennesker med bakgrunn fra andre kulturer må vi også gi dem rom til å vokse og bli en del av vår egen kultur. Da må vi akseptere at vår egen kultur konsekvent blir endret. Kanskje er det her hovedproblemet ligger. Tolker vi dette som at vår identitet vil bli erstattet av noe annet? At Norge en dag blir et symbol på kvinneundertrykkelse og kriminalitet dersom nok muslimer bosetter seg her? Endring er unngåelig i en slik diskusjon, men å se disse endringene i et negativt lys er ikke den eneste utveien.