Fri frakts forbannelse

Har du noen gang tenkt på hvem det er som betaler for at du får gratis levering av de nye skoene på døra? Du kjører forbi dem på norske veier og rasteplasser. Rumenske Emilian Tudor Jetzi er en av dem, og han saksøker nå staten.

Når en tjeneste tilbys gratis, blir vi som er kunder først og fremst glade. Det er deilig å slippe å betale for ting. Men når en tjeneste faktisk utføres, ligger det en jobb bak – ofte utført av et menneske.

Rumenske Emilian Tudor Jetzi har kjørt varetransport i og fra Danmark. Han er ansatt i slovakiske Bring Trucking, som eies av norske Bring som igjen er en del av Posten Norge AS. Jetzi mener han har fått feil lønn, kun en fjerdedel av dansk lønn, og saksøker nå Bring Trucking for 1,8 millioner kroner.

Jetzi er ikke alene om å ha en så internasjonal arbeidshverdag, og saken hans viser helt konkret hvordan global konkurranse og fri bevegelse i EU kan se ut på sitt verste.

Saken hans viser helt konkret hvordan global konkurranse og fri bevegelse i EU kan se ut på sitt verste

Godstransportbransjen preges av stadig hardere konkurranse og økende grensekryssende handel, og som stedvis omtales som lovløs. Det har tidligere vært reist flere røde flagg knyttet til Bring Truckings aktivitet uten at det har fått konsekvenser.  Derfor er saken til Jetzi hverken ny eller overraskende. Men rettssak blir det sjelden, fordi få tør å stå frem. Jetzi har både rumensk og dansk fagbevegelse, og mange tusen kollegaer, i ryggen når han nå går til sak.

Det er ikke åpenbart hvilket lands regler som gjelder for en arbeidstager som Jetzi. Mange lover og regler harmoniseres, det vil si gjøres likere, på tvers av EU-land. Men generelt sett er arbeidslivet fortsatt underlagt stor nasjonal selvbestemmelse. Det er derfor store forskjeller mellom land. Disse utnyttes.

Derfor har EU laget regler for hva som skal gjelde for arbeid som krysser grenser. Når et kjølelager med fersk fisk fraktes fra Norge til Frankrike, kjører sjåføren gjennom flere land. Hvilken lønn skal han få? Dette er ikke enkelt, og hvilket lands regler som skal følges, avhenger også av hvor selskapet er etabler og hvor sjåføren er ansatt.

Det er også store hull og liten grad av kontroll og håndheving av bransjen. Det åpner opp for omgåelse av regelverket og utnyttelse av arbeidstakere.

Jetzi og hans advokat mener han enten har fungert som en utsendt arbeidstaker. En utsendt arbeidstaker er i EUs regelverk en person som er på arbeid i et annet land enn der han eller hun er ansatt. Er du ansatt i Slovakia, men på oppdrag i Danmark, gjelder danske lønns- og arbeidsvilkår. Eller at han egentlig har vært ansatt i Danmark og skulle få danske betingelser. Og har han dermed rett på dansk lønn for hele eller deler av sitt arbeid?

Motparten, altså norskeide Bring Trucking, mener Jetzi har vært ansatt i Slovakia, på oppdrag i flere land, og derfor kjørt såkalt tredjelandskjøring. Regelverket, hvis man kan gå så langt å kalle det det, for tredjelandskjøring sier at han skulle få slovakisk lønn på jobb i Danmark og kjørte til for eksempel Sverige.

Jetzi mener han aldri var i Slovakia og at bilen alltid ble stående i Danmark de gangen han tro hjem til Romania. Derfor hadde han sin base der – og var å anse som utsendt. Avgjørende i rettssaken blir derfor hvordan denne basen så ut og fungerte. Hadde Bring Trucking et kontor eller kjørerigg der, eller sto bilen bare parkert på en parkeringsplass?

Det ble satt av én dag til rettsmøte i København byrett. Dom ventes om fire uker. Uavhengig av hva utfallet av rettssaken er det en viktig sak.

Reguleringen av transport, særlig i tredjeland, er nemlig altfor svak

Reguleringen av transport, særlig i tredjeland, er nemlig altfor svak. Den gjør det mulig for utenlandske sjåfører å kjøre mellom Norge og Danmark, men få slovakisk lønn. Disse oppholder seg i mange måneder i bilen. Med slovakisk lønn har man råd til få bekvemmeligheter i Norge. I alle fall ikke hotell. Disse sjåførene er noen av de mest sårbare arbeidstagerne vi har.

Bring utnytter dette. I prosessen med å etablere Bring som et selskap som skulle kjøre for bedriftsmarkedet i Norden, gjorde Posten en rekke oppkjøp og støvsugde nærmest markedet for å ta over store deler av transporten i Norden. Da selskapet etablerte seg i Slovakia kunne de betale sjåførene slovakisk lønn for å kjøre i Norden. Ifølge Fellesforbundet benytter Posten Norge seg av Bring Trucking i 40 prosent av sine turer i Norden. Disse sjåførene får slovakisk lønn. Posten er altså en storforbruker av denne transporten.

Bring sier at dette er noe de må gjøre for å ikke bli utkonkurrert. Men er det ikke bedre å tape et så skittent spill enn å gjøre alt for å vinne? Posten Norge og Bring Trucking kan velge om de vil ta opp kampen og delta i denne brutale konkurransen eller la være. Som skattebetaler ville jeg helst se at staten ikke bidrar til dette forfallet, men at de tar avstand ved å velge å ikke delta i denne konkurransen.

Hvilke signaler sender det til andre transportkjøpere i Norge om ansvar når staten er med på det hele?

Selskaper og privatpersoner som bestiller transport har også et ansvar. Fri frakt er ikke gratis, og bidrar til at sosial dumping får fortsette. Det er verdt å ha i bakhodet når vi nå må isolere oss igjen og handledager som Black Friday nærmer seg.

Fri frakt er ikke gratis, og bidrar til at sosial dumping får fortsette

Formålet med å lage ett marked i EU er i utgangpunktet godt. Yrkessjåførene utgjør livsviktige årer i denne økonomien, men de merker også utfordringene på best på kroppen. EU prøver å gå denne problematikken i møte, og i nye regelverk er rettighetene til sjåfører i tredjeland noe bedret. EUs arbeid vanskeliggjøres av at i de fleste saker som omhandler arbeidskraftsmobilitet står øst og vest mot hverandre.

Men det er faktisk norske myndigheter som legger til rette for og bidrar til å undergrave deres rettigheter nå.