Fugleperspektivet

Stormen Amy var heftig, med 150.000 tusen uten strøm og materielle skader i milliardklassen. Mens mange av oss kunne sitte tørre og varme innendørs og se ut på den kraftige vinden og regnet, kjempet sjøfugl en kamp med livet som innsats. Det ble rapportert om at Lomvi hadde blåst ut av kurs og havnet på land. Noen var døde, andre virret avmagrede omkring, ute av stand til å ta til vingene. I likhet med flere andre havfugler trenger Lomvi vannet for å klare å lette. Lomvi, en allerede truet fugleart, var nå virkelig i krise.

Byer, veier og hus spiser seg stadig mer inn i naturen.

I boken «Fugleperspektivet» beskriver biologen Dag Hessen nettopp verden sett fra fuglenes perspektiv. Han starter fortellingen i 1825 og følger fuglene på sine vandringer. Sett fra luften får vi innblikk i hvordan landskapet har endret karakter i disse to hundre årene, og gjort livet vanskeligere for fuglene. Våtmarker har forsvunnet. Byer, veier og hus spiser seg stadig mer inn i naturen. Den mørke nattehimmelen og stjernene forsvinner i lysforurensing, og gjør det vanskelig for fuglene å navigere.

Myrene er et eksempel på forandringene. Vi har allerede ødelagt en tredjedel av myrene våre, ifølge miljøorganisasjonen Sabima. En tredjedel. Men det er planer om mer. En oversikt laget av Norkart viser at det ligger inne en massiv nedbygging av myr i kommunenes arealplaner.

Myra er levested for mange hundre rødlistede fuglearter, den er viktig for lagring av CO2, men den fungerer også som en flomdemper i kraftige nedbørsperioder, og som et vannreservoar når det er tørke.

Det neste skrittet må være en større innsats for å restaurere natur som allerede er ødelagt.

Denne uka gikk Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ut og ba kommunene sette disse planene om bygging på vent. Han og regjeringen håper å få til et generelt forbud mot å bygge ned myr. Forslaget som Miljødirektoratet har sendt på høring på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har høringsfrist 1. november.

Flere spørsmål er uavklarte: Vil unntaket som er foreslått tillate kommuner å fortsette nedbyggingen bare de kan vise til sterke nok interesser? Vil et forbud bli bindende for kommuneplaner som alt er lagt? En tredje bekymring er om vernet vil gjøre annen type natur mer utsatt for nedbygging.

Likevel er dette et både ambisiøst og omfattende forslag. Det skal gjelde for all myr, uavhengig av kvalitet eller størrelse. Ifølge Miljødirektoratets tall tilsvarer det i underkant av 30.000 kvadratkilometer, omtrent 9 prosent av Norges areal.

EU er langt mer ambisiøse.

Det neste skrittet må være en større innsats for å restaurere natur som allerede er ødelagt. Det gjøres allerede et betydelig arbeid for å restaurere norsk natur. For eksempel er det stadig flere myrer som restaureres, spesielt på Østlandet og i Trøndelag, og statsforvaltere har fått styrket kapasitet til dette arbeidet.

I 2022 undertegnet Norge den såkalte Naturavtalen i Montreal. I denne avtalen setter verden seg et mål om å restaurere 30 prosent av forringet eller ødelagt natur. I september 2024 la regjeringen Støre fram Stortingsmelding 35 (2023–2024) – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den fikk kritikk for å ikke gå langt nok for å følge opp forpliktelsene i Naturavtalen.

EU er langt mer ambisiøse. I 2024 kom EUs forordning for restaurering av natur som stiller lovpålagte krav til at 20 prosent av naturen skal restaureres innen 2030, og gir medlemslandene to år på seg for å legge fram nasjonale restaureringsplaner.

Naturen hadde en helt enorm evne til å reparere seg selv bare den fikk muligheten.

Det er nemlig slik at mye av den menneskeskapte naturendringen kan la seg reparere bare vi slipper naturen til. På et engelsk gods i Knepp i West Sussex gjorde eierne et spennende eksperiment. Jorden var utslitt, fugler, insekter og andre ville dyr var forsvunnet. De nye eierne bestemte seg for å slutte med konvensjonelt jordbruk, og lot blomster, trær og natur få ro til å vokse tilbake. Forvandlingen var forbløffende, og er dokumentert i boken «Wilding» og dokumentaren «Slipp naturen fri» som ligger på NRK.

Naturen hadde en helt enorm evne til å reparere seg selv bare den fikk muligheten. På godset i Knepp vendte sjeldne fugler tilbake. Magi skjedde: Turtelduer, en av de mest utrydningstruede fugleartene i Storbritannia, slo seg ned og laget redet sitt her.