Gavepakker til næringslivet?

Det er gode grunner til å advare mot urettferdige utslag av regjeringens krisepakker. Den siste uken har vi lest om flere selskaper som har mottatt millionbeløp i koronastøtte og samtidig utbetalt utbytter, som eierne av Dyreparken eller oljeselskapet Lundin. Vi har lest om rederen Nils Olav Sunde, hvis selskap har fått millioner, mens han knapt betaler skatt i Norge.

Selskaper som var i krise lenge før pandemien, som seismikkselskapet PGS, har fått masse støtte, selv om det ikke er korona som har skapt problemene der.  Det samme har selskaper som eies av milliardærer, som har mer enn nok penger til å løse krisa sjøl. Det vil komme flere lignende eksempler – selv om noen få har betalt tilbake penger de ikke trengte likevel.

Vi er i ferd med å gjøre det så mange advarte mot på forhånd, nemlig å la fellesskapets penger gå til å redde de store og rike

Det er provoserende lesing. Det ser ut som vi er i ferd med å gjøre det så mange advarte mot på forhånd, nemlig å la fellesskapets penger gå til å redde de store og rike, mens de som virkelig sliter ikke får det de trenger.

Vanligvis, når det ikke er pandemi eller økonomisk krise, hører vi hele tiden at de rike er rike fordi de har turt å ta risiko, og derfor fortjener pengene de har tjent. Men når krisa kommer, og risikoen ikke betaler seg, får fløyta en annen lyd. Nå ser det det ut til at fellesskapet stiller opp, mens risikovillige kapitalister slipper unna uten tap.

Flere dyktige økonomer advarer mot akkurat dette. I VG skriver blant annet Torfinn Harding og Magne Mogstad, under tittelen «Stop the steal», at økonomisk støtte i all hovedsak må gå til arbeidstakere som har mistet inntekt, og at kapitaleiere ikke bør kompenseres. De mener det er markedet som må styre hvem som overlever og hvem som går konkurs.

Dette vil ikke ramme realøkonomien i særlig stor grad, ifølge økonomene. Hvis et hotell går konkurs, vil det bli overtatt av nye eiere og de ansatte kan fortsette som før. Bedrifter som ikke klare seg har uten livets rett – og dermed heller ikke rett til økonomisk støtte – vil gå konkurs, men det vil være sunt for økonomien.

De konkluderer med at siden det omtrent ikke var konkurser i 2020, har eiere og bedrifter klart seg bra. Egentlig for bra. Men det er lov til å spørre om ikke disse økonomene har tatt litt for mye møllers tran.

I en slik situasjon kan det nemlig ligge en rekke kostnader, som rammer samfunnet som helhet

Konkurser er i utgangspunktet helt nødvendig, ja, rett og slett bra, i vårt økonomiske system. En produktiv markedsøkonomi er avhengig av at bedrifter som ikke er levedyktige går konkurs. Det er derfor påfallende at det faktisk var færre konkurser i 2020 enn vanlig.

Men dette skyldes ikke bare krisepakkene. Det er trolig et utslag av fleksible kreditorer, og at mange har fått utsatt sine betalingsfrister. Denne fleksibiliteten kan ikke og vil ikke vare evig. På et tidspunkt vil regningene forfalle. Konkursene kan fortsatt komme strømmende, bare litt senere enn vi hadde ventet.

Det er en svakhet ved Harding og Mogstads analyse at de ser bort fra dette scenariet. I en slik situasjon kan det nemlig ligge en rekke kostnader, som rammer samfunnet som helhet. For eksempel kan avgjørende kunnskap forsvinne ut, som økonomiprofessor Kalle Moene påpeker i Dagsavisen. Eller så kan arbeidsledigheten vokse og bite seg fast. Det er ikke bare økonomers verste mareritt.

Selv om det i teorien kan være sånn at markedet tar hånd om sunne bedrifter etter en eventuell krise-konkurs, og at de får nye eiere, er det ikke gitt at det skjer med en gang. Slike ting kan ta tid. Markedene er ikke alltid like effektive. Da mister mange jobben, og det vil ta tid før de finner noe nytt.

Derfor bør det gis støtte til bedriftene. Men den bør ikke gis så betingelsesløst som den har blitt nå.

Det hadde sikkert vært ønskelig med et slags «skurkefilter» på krisepakkene

Flere etterlyser mer målrettede og treffsikre krisepakker for å unngå at penger går dit de ikke burde. Det hadde sikkert vært ønskelig med et slags «skurkefilter» på krisepakkene. Et som diskvalifiserer skatteflyktninger, risikoelskere, de som «burde ha» skaffet kapital andre steder, de som underbetaler sine ansatte eller sier dem opp.

Men det er ikke sikkert det er så lett å gjennomføre i praksis. For hvordan skal en slik ordning se ut? Skal ingen som er på børs få støtte fra staten? Ingen med eiere med kapital investert andre steder? Ingen med over 10 ansatte? Ingen som ikke er direkte knyttet til politiske nedstenginger?

Det finnes imidlertid andre løsninger, som kan løse det meste av problemene. Gi lån, men med betingelser om hva pengene skal gå til, og med mulighet for ettergivelse senere dersom man ser at det er riktig og nødvendig. For eksempel at ingen som har tatt ut utbytte får ettergitt sitt lån.

Det holder å oppfordre næringslivet til å ikke ta utbytte, sier finansminister Jan Tore Sanner. Det er åpenbart ikke riktig. Eksemplene på at det ikke skjer er allerede mange.

Det er det mye sunn og fornuftig økonomi i det Harding og Mogstad, og flere økonomer med dem sier. Og regjeringen bør lytte.

Flyselskapet Norwegian, for eksempel, har tatt stor risiko og har enorm gjeld helt av fri vilje. Og kapitalister er ikke dumme. Stordalen, for eksempel, vet hva han gjør når han har størstedelen av sine penger investert innenfor én bransje.

Det holder ikke med en sjekk og en «PS: vær snill, hilsen Jan Tore»

Og hvor lenge skal vi egentlig holde kunstig liv i oljeselskaper? Det er derfor på sin plass å stille spørsmål ved om disse burde få koronastøtte av staten. De burde de antagelig ikke.

Men det finnes bedrifter som trenger hjelp til å betale regningene sine til dette er over. Bedrifter vi gjerne vil at skal overleve. De bør få det.

Det er gode grunner til å advare mot urimelige og urettferdige utslag av krisepakkene. Men de er viktige. Det er måten det har blitt gjort på som er kritikkverdig. Det holder ikke med en sjekk og en «PS: vær snill, hilsen Jan Tore».

 

PS: Dersom vi samtidig er bekymret for den høye veksten i ulikhet som kan komme i kjølvannet av krisen, kan krisepakkene fint kombineres med høyere kapitalskatter. Kanskje til og med en korona-skatt.