Generasjon hjerneråte

La meg bare si det først som sist: Hvis du ikke med ujevne mellomrom oppdager at hjernen din synger brr brr pata pim tralalero tralala – så er du heldig. Og hvis du ikke vet hva Italian Brainrot er, er jeg freidig nok til å påstå at du sjelden befinner deg i nærheten av barn fra generasjon Alpha.

Alpha-barna tilhører den første generasjonen hvor alle er født på 2000-tallet – derav navnet – fra omtrent 2013 og fram til i dag.

Dette er en generasjon som ikke bare er vokst opp med, men også i en digital virkelighet. Vi foreldre har brukt YouTube som barnevakt, vi har lastet ned fargerike apper med spill og greier for barn fra 0 år og oppover.

Det har alltid vært mye søppel på YouTube og i andre sosiale medier.

Jeg har lenge hatt et ambivalent forhold til nettbrett, smarttelefoner og sosiale medier. Fordi jeg ser at det er mye positivt med dem. Men jeg merker også de negative konsekvensene – hvor sint et barn kan bli når hen får beskjed om å skru av skjermen, for eksempel. Og hvordan de digitale leketøyene erstatter annen, fysisk, lek.

Det har alltid vært mye søppel på YouTube og i andre sosiale medier. Ting du helst ikke vil at ungene dine skal eksponeres for. Men ikke sånn som dette, ikke sånn som nå.

KI har forandret alt. Det er det neppe særlig kontroversielt å påpeke.

For å si det på godt norsk: Det er scary shit.

Alle som er på sosiale medier, vet hvor algoritmestyrt de er. Forleden førte Instagram-algoritmen meg til en konto drevet av en amerikansk KI-ekspert ved navn Jeremy Carrasco. Han lager videoer hvor han viser hvordan du kan avsløre KI-generert innhold. Men han har også gjort et interessant – og skremmende – eksperiment.

Med ulike iPader har han over flere dager opprettet YouTube-kontoer og trent algoritmene på innhold rettet mot barn: Peppa Gris, Bluey, Minecraft, Roblox, «unboxing»-videoer og Cocomelon, for å nevne en del. Innhold du sannsynligvis kjenner hvis du har eller har hatt relativt små barn. Etter å ha sett gjennom slike vidoer, har Carrasco deretter sett på hva slags innhold YouTube har servert som forslag.

For å si det på godt norsk: Det er scary shit.

Man blir jo kognitivt råtten av å se på.

Det er skummelt kort vei fra Cocomelon til KI-genererte videoer av katter som ligner mennesker i den forstand at de går på to bein og bedrar, banker, forgifter, voldtar og dreper. De mest populære ser ut til å stamme fra en konto som heter SuperCatPapa, med 2,4 millioner abonnenter og over 2 milliarder visninger – alt i løpet av seks månedener. I skrivende stund ser det ut til at kontoen er fjernet, men videoene lever sine egne liv så å si, på flere titalls kopi-kontoer.

Dette har altså et barn med et nettbrett med YouTube-appen – eller bare en nettleser – tilgang til. De trenger altså ikke en gang å søke opp videoene – de serveres direkte via YouTubes algoritmer. De samme videoene finnes selvsagt på TikTok, Instagram og Facebook også – og flere av dem har mange titalls millioner visninger.

Det er KI-generert søppel, i beste fall totalt meningsløst, ofte ubehagelig og iblant temmelig sjokkerende. Lett å lage, lett å tjene penger på. Men man blir jo kognitivt råtten av å se på.

Det hviler en ubehagelig absurditet over det hele.

En kan si mye om brainrot-fenomenet – og det skal jeg – men det har i hvert fall fått et passende navn. Italian Brainrot oppsto tidlig dette året, og har raskt blitt et globalt fenomen, med karakterer som Tralalero Tralala (en hai med tre bein og Nike-sko), Ballerina Cappuchina (en menneskelignende ballettdansende kvinne med cappuchino-kopp som hode), og Tung Tung Tung Sahur (et balltre med ansikt, som holder et balltre).

Det hviler en ubehagelig absurditet over det hele. Kanskje kunne vi avfeie det hele som nettopp KI-søppel, et blaff som snart erstattes av en ny hype, Kanskje kunne vi feiret det som dagens barne-, snart ungdomsgenerasjons opprør og egne, eiendommelige humor, der spøken er at det ikke er noen spøk.

Men Italian Brainrot og det andre KI-genererte innholdet som YouTube og sosiale medier flommer over av, er noe mer. Jeg så 6-7 Italian Brainrot-videoer på YouTube, og er ganske sikker på hva mine mareritt skal handle om i natt. I den ene kryper maur inn i nesen på et cappuchino-barn og magen svulmer opp, han skriker i smerte. Ballerina Cappuchina forbarmer seg over ham og tar ham med til Tralalero Tralala, som holder til i en mørk og skummel bakgate. Barnet får noe å røyke, slik at maurene inni ham nærmest gasses ihjel. Det er rett og slett ekkelt.

Det finnes Italian Brainrot-julekalender for pokker.

Tanken på at sønnen min på sju år kan se de samme videoene, gjør meg kvalm.

Jeg kan nesten ikke understreke nok hvor populært dette fenomenet er blant barneskolebarna. Det finnes Italian Brainrot-leker – sønnen min er svært fornøyd med sin Tralalero Tralala som han fikk i bursdagsgave. Det finnes Italian Brainrot-julekalender for pokker. Barna går rundt og synger brainrot-sanger som klistrer seg i hjernen som tyggis under skoa, umulig å bli kvitt. Brr brr pata pim.

KI-søppel har en eneste funksjon: Å holde oss og barna våre på skjermen lengst mulig. Og det er ingen hemmelighet at innholdet blir mer ekstremt jo mer du ser på.

KI kunne ha reddet menneskeheten. Med KI kunne vi ha funnet løsningen på både kreftgåten og klimakrisa, gjort arbeidslivet enklere, slik at vi kunne jobbet mindre og hatt mer fritid. Kanskje kommer KI til å gi oss alt dette også.

Den kognitive evnen til språkmodeller svekkes når den mates med KI-søppel.

Så hvorfor lar vi den gi oss så mye søppel? Nylig lanserte OpenAI, selskapet bak ChatGPT sosiale medier-appen Sora, hvor absolutt alt innhold er KI-generert. Du kan bruke appen til å være skikkelig kjip mot andre. For eksempel laste inn en kort video av eksen din og be appen få hen til å si noe rasistisk. Og videoene er så realistiske at programmer laget for å gjenkjenne KI-innhold ikke greier å si hva som er hva.

Og alt dette handler selvsagt om å tjene penger. Oppnå markedsdominans. Kanskje også om å gjøre oss mindre kritiske, mindre motstandsdyktige. Dummere.

Selv KI-boter får brainrot av å se disse videoene. Den kognitive evnen til språkmodeller svekkes når den mates med KI-søppel. Det, om ikke annet, bør være en advarsel om hvor ille dette er.