Gjenopprett det felles sosiale ansvaret

«Det kommer til å ta tid. Det har jeg sagt hele tiden.» Det uttrykte Ulf Kristersson i et intervju i Sveriges Television i forbindelse med riksdagens høytidelige åpning sist uke. Det var et svar på et relevant spørsmål. Når vil alle de politiske beslutningene som har som mål å bekjempe gjengkriminaliteten gi resultater?

Forleden uke ble sju personer skutt og drept. Siden har volden eskalert med dødelige skyteepisoder og eksplosjoner, som blir stadig mer brutale og uforutsigbare. Som rammer stadig flere utenfor det kriminelle gjengmiljøet. I en skyteepisode på en restaurant i Sandviken ble to skadet og to drept, hvorav en som tilfeldigvis befant seg der. I løpet av mindre enn 12 timer ble tre personer skutt og drept i Stockholm onsdag sist uke. Det er mange grenser som er overskredet i Sverige.

Det som for noen år siden ble skildret i mørke og brutale scener i TV-serien «Gomorra», er nå virkelighet i Sverige.

Ugjerningene synes å bli mer og mer brutale og gjerningspersonene yngre og yngre, ja iblant dreier det seg om barn som dreper. Ikke sjelden rammes personer som ikke har koblinger til gjengene, som befinner seg på feil sted eller der drapspersonen tar feil. Rusmidler brukes for å minske redselen og angsten. Nå har til og med gjengkriminelles familiemedlemmer blitt «legitime» skyteskiver, som da moren til en gjengleder ble skutt og drept i sitt hjem i Uppsala. Det som for noen år siden ble skildret i mørke og brutale scener i TV-serien «Gomorra», er nå virkelighet i Sverige.

Andre leser også: Skolens markedstenkning hindrer arbeidet mot gjengvolden.

Så spørsmålet er relevant. Spesielt siden Ulf Kristerssons høyreallianse gjorde en stor sak ut av kampen mot kriminalitet sist valg. Samtidig har lederen av Moderaterna selvsagt rett. Det kommer til å ta tid.

Men helt slik lød det ikke under valgkampen i 2022.

Fokuset har lenge vært på skjerpede straffesatser og mer politi, samt bedre muligheter til å få kriminelle dømt. Denne prosessen ble påbegynt da Thomas Bodström var justisminister, og han ble da også kritisert av de som var skeptiske til slike tiltak. Det var da. Nå har snart 20 år gått. Omleggingen har væt nødvendig. Politiet må gis ressurser til å opprettholde rettsordenen slik at kriminelle kan dømmes for sine gjerninger. Hvis ikke tilliten til loven og rettsstaten kan opprettholdes, får vi en snøballeffekt. I ytterste konsekvens handler det også om tilliten til demokratiet, der rettssystemet utgjør fundamentet.

Det er på tide å slutte å tro at det finnes noen enkle og kjappe løsninger.

Kriminalitet må også medføre straff som svarer til lovbruddets alvorlighet. Et eksempel på dette er å ta livet av eller alvorlig skade et annet menneske. Det handler om respekten for de som er rammet og for de pårørende. Samtidig må vi ikke glemme at hver enkelt forbryter kan velge en annen vei, om valget tilbys. Det lønner seg alltid å få en ny sjanse etter at straffen er sonet.

Men.

Det er på tide å slutte å tro at det finnes noen enkle og kjappe løsninger.

At lengre straff i seg selv skulle virke avskrekkende på gjengkriminelle (mer enn kun marginalt) er en illusjon. Det er nødvendig å domfelle forbrytere og få dem bort fra gatene. Men det finnes ikke dekning for å si at det vil ta knekken på gjengene. Et blikk ut i verden viser dette med all tydelighet.

En stor andel av gjengenes økonomi er basert på narkotika. Bruken av alle typer narkotika har skutt i været. Det er i dag et enormt marked som genererer store ulovlige inntekter i hele narkotikakjeden. Diamant Salihus bøker Tills alla dør og Når ingen lytter er et must for alle som vil ha et innblikk i denne gjengverdenen. Den er en gigantisk utfordring for samfunnet og politikken, som i høyeste grad berører alle innbyggerne i dette landet.

Mange benytter narkotikaens rolle til å argumentere for legalisering av først og fremst «lettere» rusmidler. Men at dette vil slå beina under gjengene er en annen illusjon. Det vil alltid finnes andre, nye, sterkere og farligere narkotika å tjene penger på. Eller annen ulovlig virksomhet som kan generere inntekter. Mafiaen i USA overlevde avskaffelsen av spritforbudet og fant nye inntektskilder.

Derfor kommer ikke hardere straff og mer politi i seg selv til å løse utfordringen.

Vi bør rette mer oppmerksomhet mot rusmidlenes negative konsekvenser. I dag finnes det sterke rusromantiserende tendenser i offentligheten. Rusmisbruket må ned, selv om det ikke kommer til å «ta knekken på gjengene».

Så det «kommer til å ta tid» å slå gjengene tilbake. Er det i det hele tatt mulig å få dem helt bort når de først har etablert seg? Den historiske erfaringen fra andre land gir grunn til en viss pessimisme på det punktet. Mafiaer av ulike slag har overlevd i lange tider, ikke minst fordi de tilbyr økonomiske inntekter og beskyttelse i samfunn der staten og rettsstaten har mistet kontroll eller blitt offer for korrupsjon.

Bare i Uppsala, der flere av drapene sist uke fant sted, viser politiets kartlegging at det finnes 571 aktive personer i gjengmiljøet. 130 av dem skal være under 18 år.

Derfor kommer ikke hardere straff og mer politi i seg selv til å løse utfordringen. Det kommer til å kreves mye mer.

Det kan meget vel ta en generasjon å minske de nye kløftene som har oppstått i Sverige.

Det handler om å tilby alternative muligheter for de ungdommene som nå verves inn i gjengene, som fyller på når andre havner i fengsel eller blir drept. Staten må mobilisere, samle krefter og samarbeide på alle politikkområder, sammen med kommunene, bydelene, sosialtjenesten, skolene, politiet, sivilsamfunnet, organisasjoner, familier og foreldre. Alle kommuner som har problemer, og de er etter hvert mange, bør lage en «task force» for å samordne arbeidet og etablere og støtte motkrefter i samfunnet og sivilsamfunnet. Hver bydel må tilby ungdommer som befinner seg i risikosonen en annen mulighet og vei i livet. Det kan meget vel ta en generasjon å minske de nye kløftene som har oppstått i Sverige. Og det kommer til å kreve innsats på en rekke politiske områder, alt fra det som berører velferd, boligpolitikk, segregering, diskriminering og arbeidsliv. Det holder ikke med undertrykkelse og streng straff. Og heller ikke med malplassert og kravløs «liberalisme».

Det handler om å gjenopprette det felles sosiale ansvaret. Det «kommer til å ta tid». Men det er den eneste muligheten.

 Teksten ble først publisert hos dagensarena.se. Oversatt fra svensk av redaksjonen.