FOTO: NTB Scanpix/ Reuters//Mark Kauzlarich

Hallelujah for Donald Trump

Den amerikanske valgkampen representerer en ny bølge av politikk med paranoid retning.

«Donald Trump kommer fra det private næringslivet, han er ingen politiker. Hører jeg et hallelujah?», skrek Sarah Palin utover forsamlingen i Iowa State University i Ames tirsdag 19. januar.

«Et veldig, veldig spesielt menneske med en fantastisk ektemann og en fantastisk familie, guvernør Sarah Palin!» sa Trump da han introduserte sin første høyprofilerte, republikanske støttespiller.

Palin har kultivert forbindelser i Iowa siden hun som visepresidentkandidat ble hentet inn i den amerikanske toppolitikken fra utkantstaten Alaska av presidentkandidat John McCain i valgkampen i 2008. Hun ble en umiddelbar sensasjon og trakk store folkemengder til sine og McCains valgmøter. Men hun tålte ikke presset, og havnet i konflikt med McCains og sine egne rådgivere, grundig dokumentert i boka «Game Change», som også ble filmet med Julianna Moore som Palin.

Intervjuet avslørte at Palin var totalt ukvalifisert.

TV-journalisten Kate Couric intervjuet Palin. Intervjuet avslørte at Palin var totalt ukvalifisert til å bekle et embete som bare var et hjerteinfarkt eller attentat fra Det ovale kontor. I intervjuet kunne hun ikke navngi en avis hun jevnlig leste, og snakket usammenhengende om utenrikspolitikk og Alaskas forhold til Russland. Skuespilleren Tina Fey parodierte dette intervjuet på Saturday Night Live, og skapte en klassiker.

Men etter Obamas valgseier fikk Sarah Palin en ny start som politisk yndling for den høyreradikale protestbevegelsen Tea Party, som fikk betydelig politisk innflytelse på den amerikanske høyresiden fra 2009 og utover. Palin er fundamentalistisk kristen og bekjenner seg til skapelsesberetningen i bibelen framfor evolusjonslæren. Det gir henne en høy stjerne blant evangelisk kristne grupper.

Dette er velgergrupper som har stor innflytelse på det republikanske nominasjonsvalget i Iowa, og de har hittil hatt senator Ted Cruz som favoritt. Cruz fikk nylig anerkjennende omtale av Bob Vander Plaats, som er den mest sentrale politiske lederen for Iowas evangeliske kristne velgere. Dersom Palin kan trekke deler av denne velgergruppen over til Donald Trump, øker hun hans sjanser i Iowa.

Senator Ted Cruz fra Texas er Senatets råeste populist.

Marerittkandidaten Donald Trump kan bli Det republikanske partiets presidentkandidat i 2016. Hans kandidatur har overlevd alle eksperters spådommer om kollaps. Trump ligger like bak senator Ted Cruz i Iowa, men leder mye i New Hampshire. Der handler konkurransen om andreplassen bak Trump. Trump kan vinne begge de to første nominasjonsvalgene, noe ingen republikansk kandidat tidligere har klart.

Gage Skidmore foto
Ted Cruz. Foto: Gage Skidmore/Flickr cc

Senator Ted Cruz fra Texas er Senatets råeste populist med røtter i Tea Party-bevegelsen. Før denne valgkampen var han mest kjent for sin 21-timer lange filibustertale i Senatet, der han blant annet leste fra barneboka «Grønne egg og skinke». Cruz takker støtten fra Sarah Palin for sin valgseier i 2012, og sier at han ikke ville ha vært senator i dag uten hennes støtte.

Cruz, som mange har avskrevet som en latterlig ideolog og ekstremist i cowboystøvler av strutseskinn, styrket sitt kandidatur i den sjette TV-debatten mellom de republikanske kandidatene som ble sendt fra North Charleston i South Carolina, natt til fredag 15. januar, norsk tid.

Samme dag som kandidatene skulle gå på scenen i South Carolina, skrev den livslange republikaneren Peter Wehner – med fortid i regjeringsapparatet til både Ronald Reagan, Bush den eldre og Bush den yngre, der han var taleskriver og rådgiver – en artikkel i avisen The New York Times. Artikkelen hadde tittelen «Hvorfor jeg aldri vil stemme på Donald Trump», og Wehner begrunnet dette med at Trump «…vil bli den mest ukvalifiserte presidenten i amerikansk historie»[1].

«Hr. Trumps ondartete kombinasjon av uvitenhet, følelsesmessige ustabilitet, demagogi, selvopptatthet og hevngjerrighet kan føre til mer enn et mislykket presidentskap; det kan svært gjerne føre til en nasjonal katastrofe. Utsikten til Donald Trump som øverstkommanderende burde sende frysninger nedover ryggen på enhver amerikaner»[2], skriver han.

Republikaneren Wehner frykter at Trumps kandidatur vil skade den konservative saken og Det republikanske partiet på måter og i et omfang som Hillary Clinton aldri vil være i stand til.

«Hvis hr. Trump leder Det republikanske partiet, vil det ikke lenger være et konservativt parti; det vil være et rasende, rasistisk og populistisk parti»[3].

De oppstår i kjølvannet av sosiale konflikter om sentrale verdispørsmål.

Peter Wehner plasserer det politiske Trump-fenomenet i 2016-valgkampen rett inn de klassiske definisjonene til historiker Richard Hofstadter, som skrev sitt berømte essay «Den paranoide retningen i amerikansk politikk» i 1963.

220px-Richard_Hofstadter
Richard Hofstadter.

Der beskriver han høyrepolitikere som plasserer seg i dette landskapet som «pseudokonservative». De er absolutister og motstandere av pragmatiske løsninger på konkrete politiske saker og problemer. De bekjenner seg i stedet til høyere idealer og normer, og krever fullstendig gjennomslag og total nedkjempelse av all motstand og motstandere. Kompromisser er svik mot de edle mål og egentlig forræderi.

«Jeg kaller det «Den paranoide retningen» ganske enkelt fordi ikke noe annet begrep er dekkende for innholdet i de opphissede overdrivelsene, mistenksomheten og den konspiratoriske fantasi som jeg tenker på», skriver Hoftstadter.[4]

Hofstadters definisjoner og beskrivelser framsto med fornyet aktualitet under den sjette TV-sendte debatten mellom de republikanske presidentkandidatene i North Charleston, South Carolina natt til fredag 15. januar. The New York Times og The Washington Post refererte og kommenterte debatten som ble sendt på Fox Business Network, med grundige analyser av hvem som gjorde det godt og hvem som ikke gjorde det godt nok.

Dekningen bekrefter at denne valgkampen representerer en ny bølge av politikk med paranoid retning, og at det allerede er godtatt som «den nye normalen» etter at Donald Trump har dominert medier og valgmøter i ett år. Trumps høyprofilerte fellesmøte med Sarah Palin i Iowa bekrefter observasjonen.

Hofstadter skriver at bevegelser som benytter seg av paranoide tendenser, dukker opp i amerikansk politikk med jevne mellomrom. De oppstår i kjølvannet av sosiale konflikter om sentrale verdispørsmål som stimulerer til frykt og hat, og ikke til forhandlinger om ulike interesser i politikk og samfunnsliv.[5]

Bare noen dager etter president Barack Obamas tale om rikets tilstand, som konkluderte optimistisk både om USAs økonomiske utsikter, sysselsetting og sikkerhetssituasjon, presenterte de republikanske presidentkandidatene nærmest en apokalyptisk versjon av tilstanden i riket.

De sto på rekke og rad, sju mann sterke.

Slik oppsummerte Stephen Stromberg i The Washington Post kandidatenes framstilling i debatten: “Presidenten er en forræder. Forsvaret er bare et skall av en kampstyrke. Økonomien er på knærne. Vanlige familier er sterkt truet. Hvis demokratene vinner, går landet tapt.»[6]

De sto på rekke og rad, sju mann sterke, på scenen i North Charleston, South Carolina. Donald Trump hadde fått plassen i midten. Han leder på flest meningsmålinger før kandidatenes tilhengere i Iowa samler seg bak sine «valgkretskapteiner» på nominasjonsmøtene 1. februar.

Gage Skidmore jeb bush
Jeb Bush. Foto: Gage Skidmore/Flickr cc

Senator Ted Cruz, som ligger litt foran Trump i Iowa, sto på hans venstre side. På Trumps høyre side sto senator Marco Rubio, kandidaten som de republikanske partilederne håper skal lykkes dersom Jeb Bush, lengst ute på scenens venstre kant fordi han ligger så lavt i meningsmålingene, fortsatt ikke klarer å øke sitt velgertekke. Til høyre for Rubio sto New Jersey-guvernør Chris Christie, som fortsatt henger med, til tross for dårlige målinger. Christie satser på at et godt resultat i New Hampshire skal bære ham videre til nominasjonsvalget i South Carolina.

Disse fem er nå de sentrale republikanske kandidatene. I hoveddebatten natt til fredag 15. januar, deltok også Ohio-guvernør John Kasich og tidligere kirurg Ben Carson. For Carson, som en gang ledet i Iowa, ble kvelden en katastrofe. Kasich står like svakt i meningsmålingene som Jeb Bush, men er langt dårligere finansiert.

De andre kandidatene som fortsatt ikke har gitt opp, fikk sin egen debatt i en time før hoveddebatten. Der deltok feltets eneste kvinne, Carly Fiorina, sammen med Mike Huckabee og Rick Santorum.

Støttespillere til senator Ted Cruz er begynt å kreve at Mike Huckabee skal trekke seg før nominasjonsmøtene i Iowa for å styrke Cruz i konkurrensen med Trump. Huckabee vant Iowa i det republikanske nominasjonsvalget i 2008 foran John McCain. Huckabee, som er tidligere pastor og guvernør i delstaten Arkansas, ble båret fram av sterke kristenfundmentalistiske miljøer i Iowa.

Han satte Trump på plass.

Ifølge kommentarene var det tre vinnere i hoveddebatten: Trump, Cruz og Rubio. Verken guvernør Jeb Bush, guvernør Chris Christie eller John Kasich lyktes i å skaffe seg et gjennombrudd, selv om de forsøkte. De har en siste sjanse før velgerne i Iowa stiller seg opp i nominasjonsmøtene. Den neste TV-debatten sendes 28. januar.

I debatten 15. januar klarte senator Cruz det som ingen av de andre kandidatene har lyktes med i de fem foregående debattene; han satte Trump på plass, brakte ham ut av sin buldrende og bombastiske stil og gjorde ham synlig usikker. Temaet var at Trump har stilt spørsmål ved om Cruz er valgbar som president siden han er født i Canada av en amerikansk mor og cubansk far. Grunnloven krever at en presidentkandidat skal være født amerikaner.

Cruz kontret med å liste opp at John McCain ble født i Panama, Mitt Romney i Mexico, og brukte som punchline at Trumps forståelse av grunnloven vil gjøre at han heller ikke er valgbar, siden hans mor er født i Skottland.

«Men jeg er født her,» mumlet Trump før Cruz viste til at han som jurist har arbeidet mye med tolkning av grunnloven, og «ikke har til hensikt å ta imot juridisk råd fra Donald Trump».

Det er overveiende sannsynlig at Det demokratiske partiet nominerer tidligere senator og utenriksminister Hillary Clinton, selv om hun nå har fått hardere motstand enn ventet av den 74-årige senator Bernie Sanders fra delstaten Vermont.

Voldsomheten i karakteristikkene var slående

I debatten mellom de republikanske kandidatene spurte moderatoren om hva som ville skje dersom senator Sanders likevel vinner over Clinton og blir nominert: «Vel, hvis det skulle skje, kommer vi til å vinne alle statene», svarte guvernør John Kasich.

«Bernie Sanders kommer ikke til å bli president i De forente stater», la han til.

hillary
Hillary Clinton. Foto: US Mission Geneva

Men president kan derimot den kandidaten som Det republikanske partiet til slutt nominerer, komme til å bli. Det er uvanlig at partiet som har hatt presidenten i to perioder på til sammen åtte år, vinner det tredje presidentvalget på rad. Hillary Clinton er nå en kompetent og erfaren kandidat med bred appell, men hun mangler Barack Obamas evne til å vekke begeistring langt ut over partiets kjernevelgere.

Det går kaldt nedover ryggen på republikaneren Wehner ved utsikten til at Donald Trump kan få kommandoen over USAs militære arsenal. For en seer gjennom den norske vinternatten, virker det ikke særlig beroligende at to av alternativene kan være Ted Cruz eller Marco Rubio.

I den republikanske kandidat-debatten haglet det med nedsettende omtale av Obama. Chris Christie kalte ham «et furtent barn», og beskrev presidentens tale om rikets tilstand som beskrivelser fra «et fantasiland».

Presidentens politikk er selvsagt et legitimt mål, men voldsomheten i karakteristikkene var slående. «Vel, for det første, forestillingen om at vi på et eller annet vis er bedre stilt nå enn da Barack Obama ble innsatt som president i De forente stater, er en forestilling fra et totalt alternativt univers. Den enkle sannhet er at verden er blitt revet i stykker,» sa Jeb Bush.

Og det gikk nesten like hardt ut over Hillary Clinton. «Hun ville ikke bare bli en katastrofe, Hillary Clinton er diskvalifisert til å bli øverstkommanderende i De forente stater,» sa Marco Rubio til stor applaus fra salen.

Det ble tolket som en advarsel mot Donald Trump.

Han fortsatte med Obama: «Og om temaet Barack Obama, Barack Obama mener ikke at Amerika er en stor, global makt. Barack Obama mener at Amerika er en arrogant global makt som trengs å jekkes ned flere hakk.»

South Carolinas republikanske guvernør. Nikki Haley, ble utvalgt til å gi det republikanske tilsvaret til Barack Obamas tale om rikets tilstand. Der rådet hun sitt parti til å stå imot «de sinteste stemmene». Det ble tolket som en advarsel mot Donald Trump. Da Trump ble spurt om dette, kalte han Haley «en nær venn» og sa at hun hadde helt rett:

«Jeg er rasende fordi vårt land blir styrt på frykteligste vis, og jeg ifører meg gjerne raseriets kappe. Vårt forsvar er en katastrofe. Helsevesenet er et skrekkabinett. Obamacare, det skal vi avvikle og skifte ut. Vi har ingen grenser. Våre veteraner får en fryktelig behandling. Ulovlig innvandring er over alle støvleskaft. Landet vårt blir styrt av totalt udyktige mennesker. Og ja, jeg er forbannet.»

Slik beskriver Richard Hofstadter i sitt essay de sinte pseudokonservative som står for den paranoide retningen i amerikansk politikk:

«Amerika er i store trekk røvet fra dem og deres meningsfeller, selv om de er innstilt på å kjempe for å ta det tilbake og slik avverge den endelige, ødeleggende og undergravende utvikling. De tradisjonelle amerikanske verdiene er blitt fjernet av kosmopolitter og intellektuelle; den tradisjonelle konkurranse-kapitalismen er blitt undergravd av sosialistiske og kommunistiske renkesmeder: den tradisjonelle sikkerheten og uavhengigheten er knust av forræderiske komplotter som blant sine viktigste aktører ikke bare har utenforstående og utlendinger, men sentrale statsmenn etablert midt i sentrum av det amerikanske maktapparat. Forgjengerne oppdaget utenlandske konspirasjoner; det moderne, radikale høyre mener at konspirasjoner også omfatter forræderi her hjemme».[7]

Annonse (teksten fortsetter)

banner_ResPublica.indd

Chris Christie sa at «Hillary Clinton må ikke bli president, det vil føre til enda mer krig i denne verden. Og merk dere dette, etter at Hillary Clinton og Barack Obama har hatt nesten åtte år, har vi færre demokratier i verden enn da de startet.»

Cruz er avhengig av å vinne i Iowa.

Ted Cruz sa at «Donald har rett i at Kina kjører over president Obama som om han var et barn.»

«Vi er ikke verdens politimann, men vi må rette ryggen og holde oss klar. Og problemet, Maria (programlederen), er at forsvaret ikke er i beredskap. Vi må gjenoppbygge forsvaret, men denne presidenten har latt det forfalle til et punkt der ruskete diktatorer som disse mullaene i Iran tar våre krigsskip. Det er skammelig, og i en Christie-regjering, ville de passe seg meget, meget vel for å gjøre noe sånt,» sa New Jersey-guvernør Chris Christie.

Guvernør Chris Christie la seg på et høyt debattnivå da han sa at han skulle gi Obama «et spark i bakenden på vei ut av Det hvite hus.» Christie har satset alt på et godt resultat i New Hampshire 9. februar. Mislykkes han, må han trolig trekke sitt kandidatur.

Foran de to første nominasjonsvalgene foregår den republikanske valgkampen på to nivåer. Det øverste nivået er kampen mellom Donald Trump og senator Ted Cruz. Cruz er avhengig av å vinne i Iowa. I den siste tiden har det også vært tegn til at han har bedret sitt anstrengte forhold til ledelsen i Det republikanske partiet. Cruz hevder at han er i stand til å vinne presidentvalget i november uten støtte fra uavhengige velgere, men bare gjennom å lykkes med en maksimal mobilisering av de konservative velgerne som sviktet John McCain og Mitt Romney ved å sitte hjemme. Iowa er den første testen.

Rubio var blant de mest militante på scenen.

Det andre feltet av kandidater består av senator Marco Rubio, guvervørene Chris Christie, Jeb Bush og John Kasich, som alle har gode forbindelser til ledelsen i det republikanske partiet. Marco Rubio kan komme på tredjeplass bak Trump og Cruz i Iowa, og få et forsprang på sine konkurrenter i New Hampshire. De kandidatene som havner bak andre og tredjeplassen i New Hampshire, vil få store vanskeligheter med å fortsette valgkampen i de neste nominasjonsvalgene i mars. Unntaket kan være Jeb Bush som har vært nødt til å redusere sin valgkampstab, men som fortsatt har solid, finansiell støtte.

Den konservative spaltisten Jennifer Rubin i The Washington Post holdt fram senator Marco Rubio som vinner i den sjette TV-debatten. Hun mente at han raget over konkurrentene.

Rubio var blant de mest militante på scenen. «Når jeg er president i de forente stater, skal vi vinne denne krigen mot ISIS. Det mektigste etterretningsorganet i verden skal fortelle oss hvor de er, og de mektigste militære styrker i verden skal ødelegge dem. Og tar vi noen av dem i live, får de en enveisbillett til Guantanamo Bay, Cuba, og der skal vi få ut av dem alt de vet.»

«Den skaden (Obama) har påført America er voldsom», sa han, og konkluderte: «La meg gjøre det klart, at går ikke dette valget den rette veien, kan det være for sent for Amerika».

 

Kilder: 

[1] The New York Times 14.01.2016

[2] ibid

[3] ibid

[4] «The Paranoid Style in American Politics”, First Vintage Books Edition, June 2008, eISBN: 978-0-307-80968-1, Location 461

[5] Ibid, loc 924

[6] The Washington Post 15.01.2016

[7] «The Paranoid Style in American Politics”, First Vintage Books Edition, June 2008, eISBN: 978-0-307-80968-1, Location 729