Trygdeskandalen er et resultat av bevisst politikk

Den siste uka er det kommet mange gode og mindre gode forklaringer på hvordan Nav-skandalen kunne skje uten at noen har reagert underveis. Noen mener det skyldes en dårlig oversettelse av forordningen fra Brussel flere år tilbake i tid, andre at Norge er medlem av EØS eller ikke medlem av EU. Likevel sitter vi fortsatt igjen med like mange spørsmål som svar:

Hvorfor har ikke ESA, EØS-avtalens overvåkingsorgan, grepet inn? Og hva med advokatene som har forsvart alle de trygdemisbruk-tiltalte, har de sovet i timen? For ikke å snakke om pressen, hvor har den fjerde statsmakt vært når vi trenger den?

Feilen oppstod fordi sakene havnet i det svarte hullet vi kaller handlingsrommet.

Mangelen på enkle svar skyldes kanskje at det ikke finnes én enkelt forklaring og ingen opplagte syndebukker. Feilen oppstod fordi sakene havnet i det svarte hullet vi kaller «handlingsrommet».

Bakgrunnen for skandalen er enkelt forklart at Nav i seks år har feiltolket eller latt være å ta hensyn til EUs trygderegler, som sier at det er lov å oppholde seg i EU/EØS-land og samtidig motta norske trygdeytelser. Minst 36 personer er dermed feilaktig dømt for trygdemisbruk, mens flere tusen er blitt bedt om å betale tilbake store summer.

Enda enklere forklart betyr det at EØS-regelverket skulle hatt forrang framfor det norske, men det har man altså ignorert eller ubevisst oversett. Kanskje fordi det er et nokså samlet storting som foretrekker de norske reglene og at dette har gjort at Systemet har vært preget av uklare føringer og ulike praksis?

Vi vet det er sånn, men later som ingenting.

I stortingsmelding 40, «Eksport av norske velferdsytelser», som var bestilt av regjeringen og laget i 2016-2017, heter det svart på hvitt under mellomtittelen Sykepenger, pleiepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, engangsstønad og stønader til enslig mor eller far: «Ytelsene kan ikke avslås eller stanses med den begrunnelse at personen bor i et annet EØS-land enn det der utbetalingsinstitusjonen befinner seg».

Dette er bare av flere tilfeller de siste årene der relevante instanser er blitt informert om at det er lov å ta med trygdeytelser ut av landet, slik Kaia Storvik viser i denne gjennomgangen.

Regjeringen var altså klar over at EØS-reglene skulle trumfe de norske. Stortinget var klar over det. Og byråkratiet. Hvorfor var det ingen i Nav som leste denne rapporten som jo handlet om dem? Eller gjorde de det, og tenkte at tja, men politikerne våre ønsker jo egentlig ikke dette? Sps Per Olaf Lundteigen var saksordfører for meldingen og mener regjeringen, samt Arbeiderpartiet, gjorde alt de kunne for å tone ned at EØS-avtalen gjør at folk kan ta med seg trygd til EØS-land. 

“Det at EØS-regelverket trumfet norske regler var så betent at jeg ikke engang fikk regjeringen og Ap med på en merknad hvor jeg bare skrev det som står i stortingsmeldingen, om at ‘det internasjonale regelverket går foran det norske, dersom det er motstrid mellom de to regelsettene'”, sier Lundteigen til VG.

Vi vet det er sånn, men later som ingenting. For da kan vi fortsette vår kamp mot “trygdemisbrukerne”, de som ikke bidrar til fellesskapet. Få partier har kjempet for trygdeeksportens sak de siste årene, som forsker Cathrine Talleraas ved PRIO har påpekt. Tvert imot.

Annonse

«Sosialklienter må stå opp om morran», sa Bjarne Håkon Hanssen på forsida av Dagbladet i 2005. «Sosialklienter må stå opp om morran», lød ekkoet fra Frps nestleder Per Arne Olsen i 2009. Arbeidsminister Robert Ericsson gjentok mantraet i 2013, da med spesielt fokus på unge mennesker. Dermed er det ikke rart det har festet seg et inntrykk av at folk som ikke jobber, er døgeniktere og unnasluntrere med lav moral og ekstremt stort søvnbehov. Og kanskje derfor blir “enkle” trygdesvindelsaker, hvor de anmeldte ikke har råd til rettshjelp, unnagjort i høy hastighet, slik Anne-Grethe Krogh i Fagforbundet påviste i Agenda Magasin søndag.

Så stortingsflertallet ønsker altså ikke disse EØS-reglene.

Det er her handlingsrommet kommer inn. Så seint som i august i år, under valgkampen, sa arbeidsminister Anniken Hauglie i et intervju med Nettavisen: «Vi ønsker å redusere trygdeeksport. Vi har vært veldig tydelig overfor EU, jeg har selv tatt opp dette med kommissæren to ganger. Jeg registrerer at flere deler vårt syn. Østerrike tester handlingsrommet og vi følger det tett fordi vi ønsker det samme».

Bakgrunnen for uttalelsen, var at Aps Raymond Johansen bare noen dager tidligere hadde kritisert regjeringen for å «kaste kontantstøtte ut av landet».

Han sa videre: «Jeg er mot kontantstøtte, men skal vi først ha den, bør det være en regel om at man må bo i Norge for å få. Men statsminister Erna Solberg kaster millioner av kroner etter arbeidsinnvandrere som har tatt med seg barna tilbake til Polen og andre land. Det er høl i hue», sa han, og føyde til det berømte «sugerøret ut av landet».

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad fra KrF svarte slik i VG: «Jeg tror Johansen har glemt at det er denne regjeringen som har fremmet en stortingsmelding om trygdeeksport for to år siden. Trygdeeksporten har økt over en lengre periode, også under den rød-grønne regjeringen. Men det er denne regjeringen som har tatt initiativ til å få gjort noe med problemstillingen. Regjeringen jobber aktivt opp mot EU for å få gjennomslag for vårt syn på trygdeeksport».

Igjen – norske politikere vet at Norge og EU har ulikt syn på saken.

Så stortingsflertallet ønsker altså ikke disse EØS-reglene. Og de må ha vært klar over Nav har praktisert loven strengere. Dermed kan ramaskrikene den siste uka minne om lyder fra singlende glasshus. Det er mer plausibelt å se for seg at både regjering, storting og NAV har vært fokusert på å sjekke hvordan dette handlingsrommet ser ut, og hvor lenge de har kunnet holde på egne regler før noen setter ned foten.

Som det het på Frps landsmøte våren 2013: «Frp er for fortsatt medlemskap i Schengen og EØS, men vil utnytte handlingsrommet best mulig for å forhindre trygdeeksport».

Nav er åpenbart selv nokså arbeidssky.

Men: «Handlingsrommet for å hindre at nordmenn eller EU/EØS-borgere tar med seg trygd over landegrenser er helt minimalt», ifølge professor Grete Brochmann, som mener dette tydelig ble formidlet til politikerne gjennom Brochmann-utvalgets utredning allerede i 2012.

Så det enkle svaret på hvorfor dette kunne skje, er at ingen – ressurssterke – har hatt interesse av at det ikke skulle skje. Kreftene er blitt kanalisert andre steder.

«Slik jakter han på trygdesnyltere», lød en overskrift i VG i 2015. Den handlet om hvor stor innsats fungerende ytelsesdirektør i Nav, Magne Fladby, brukte for å finne folk som urettmessig hadde fått utbetalt trygd, blant annet gjennom «angiveri og tips fra bitre ekser og nyfikne naboer i jakten på trygdesvindlere». 2015 var inntil da et rekordfangstår. Kontraster dette med uttalelsen fra Nav i august om at etaten «ikke var forpliktet til å på eget initiativ finne saker der de kunne ha gjort feil» og at det kom til å bli for «arbeidskrevende».

Nav er åpenbart selv nokså arbeidssky, i hvert fall nokså selektive i hvor de har prioritert å legge inn kreftene: Å finne andres urettmessighet, ikke egne.

Men nå er skapet satt på plass. Døra til handlingsrommet er smelt igjen og det kommer til å koste staten og etaten dyrt.