Har du også merka det?

Ikke-fysiske tjenester var blant de første til å foreta endringen fra salg til utleie. Husker du da du kjøpte en PC for 20 år siden? Programvaren fulgte med. Når tekstbehandlingsprogrammet eller regnearket var installert, var det ditt for alltid. Slik er det ikke lenger. Nå må du tegne et abonnement. Du leier programvaren du trenger. Og helt sikkert masse programmer du ikke trenger.

Denne modellen har gjort programvareselskaper til verdens mest lønnsomme, og mange vil selvsagt gjerne kopiere suksessen.

Målet er å få kundene å gå fra å være eiere av et produkt til å bli abonnenter på en tjeneste.

Der du før kjøpte ei CD-plate én gang og så kunne spille den så mye du ville, betaler du nå noen hundre kroner i måneden i leie for å få tilgang til et musikkbibliotek. På pauserommet på kontoret det for 20 år siden sto en kaffetrakter firmaet hadde kjøpt, står det nå en automat de leier. Den teller hvor mange kopper kaffe du og kollegene drikker og sender regning. Men stol på at det kommer faktura også den måneden alle har ferie, dere har jo tilgang til automaten.

Strømmeselskaper har månedsavgift for å se film, strømselskapet krever at du betaler månedsavgift for å få lov til å kjøpe strøm av dem.

Du kan nå abonnere både på biler og mobiltelefoner. Bytt modell når du vil, det er ikke du som eier den. Ny faktura hver måned. Konsulentbyråer og vaktmesterselskap tilbyr deg å betale månedlig for tilgang til deres tjenester. I kjelleren i borettslaget ditt dukker det kanskje opp vaskemaskiner som eies av et eksternt selskap. Borettslaget leier dem, du får regninga. Per vask, men også på felleskostnadene. Hver måned.

Velkommen som abonnent på vår tørketrommel, vi håper du blir fornøyd.

Lær en ansatt å selge fisk, og du har inntekter en dag. Lær en ansatt å selge abonnement på fisk, og du har bygget et vekstselskap.

Felles for alle disse eksemplene og mange flere er at forretningsmodellen heter noe med «as a service». De selger en vare som en tjeneste. Den hellige gralen i denne økonomien heter «ARR». Annual recurring revenue. Årlige gjentakende inntekter. Målet er å få kundene å gå fra å være eiere av et produkt til å bli abonnenter på en tjeneste.

Lær en ansatt å selge fisk, og du har inntekter en dag. Lær en ansatt å selge abonnement på fisk, og du har bygget et vekstselskap. Har selskapet ditt høy ARR stiger kursen på aksjene dine.

Er det bra eller dårlig? Det kommer an på. Det er åpenbart bedre å abonnere på en avis enn å kjøpe hele selskapet som gir den ut. Det er ingen grunn til at ikke det skulle gjelde mange andre ting. Å leie lagringsplass i skyen har mange fordeler sammenlignet med å kjøpe en harddisk og sette den i din egen kjeller. Å leie en kaffeautomat gjør at ansvaret for å rense, vaske og fylle den er trygt plassert.

Sjekk om nettbanken kan lage en månedlig oversikt over dine abonnementskostnader.

Men de som bytter forretningsmodell fra eie til leie gjør det selvsagt ikke for å være snille med deg. De gjør det for å tjene penger. For å samle masse informasjon om deg og for å låse deg inn i sitt system slik at de kan sette opp leia.

Når du eier for mange ting blir det rotete på loftet eller i boden. Et synlig signal om å kanskje kjøpe litt mindre. Det samme varslet får du ikke hvis du leier for mange tjenester. Kanskje det er på tide med en gjennomgang? Sjekk om nettbanken kan lage en månedlig oversikt over dine abonnementskostnader.

Han som fortalte meg om vaskeautomatene i kjelleren i blokka han bor i, har regna ut at det lønner seg for ham å kjøpe egen tørketrommel. Leieprisen var for dyr.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 5. november 2023.