Har: makt og penger. Mangler: tillit

En folkevalgt på Stortinget får like under 1,2 millioner kroner i året for å utføre tillitsvervet velgerne har gitt henne. Hunkjønnspronomenet er valgt med vilje her, for selvsagt skal denne teksten handle mye om Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentant for Høyre fra Sør-Trøndelag.

Helleland klarer seg tydeligvis ikke med 1,2 millioner i året. I fjor gikk hun inn i styret til Rema-eier Reitan og Norlandia Health Care Group, som driver private sykehjem og barnehager. Det får hun til sammen 650.000 kroner i året for. Under VM på ski i Trondheim fikk hun dessuten dekket 40.000 kroner i utgifter som «ambassadør» for Thon Hotels.

Det er ikke lett til å ha tillit til noen som gir konkret innhold til det gamle munnhellet om bukken og havresekken.

Men alt er i sin skjønneste orden, selvsagt, for dette var partileder Erna Solberg nesten helt informert om. Solberg skal vi komme tilbake til litt senere. Men først er det enda mye mer å si om Linda Hofstad Helleland:

Da hun først ble konfrontert av Nettavisen med disse opplysningene, kunne Helleland opplyse at hun etter å ha påtatt seg de nye vervene og slik fikk spedd på inntekten sin, selv tok initiativ til å bli flyttet ut av næringskomiteen på Stortinget. For å være ryddig, må vite. Det kunne jo bli stilt spørsmål ved hennes habilitet i saker om norsk næringsliv når hun er på lønningslista til store og viktige aktører i norsk næringsliv.

Helleland graver seg dypere ned i gjørma for hvert offentlige forsøk på å vise seg ren og rank til tross for at hun mottar ytelser fra store næringsaktører.

Men som TV2 kunne fortelle søndag kveld: Helleland gikk ut av næringskomiteen på Stortinget allerede i juni i fjor – og ikke på eget initiativ. Det var partileder Erna Solberg som bestemte at Helleland skulle flyttes til den mindre profilerte utdanningskomiteen, all den tid hun er på vei ut av Stortinget. Helleland tar nemlig ikke gjenvalg. Hun ber ikke om velgernes tillit for en ny periode.

Og godt er det. Det er ikke lett til å ha tillit til noen som gir konkret innhold til det gamle munnhellet om bukken og havresekken.

Helleland graver seg dypere ned i gjørma for hvert offentlige forsøk på å vise seg ren og rank til tross for at hun mottar ytelser fra store næringsaktører. Overfor TV2 kunne hun fortelle at hun ikke har vært saksordfører for noen saker i Stortinget som berører Reitan-gruppen eller Norlandia. Det stemmer – for Helleland har ikke vært saksordfører for noen saker i Stortinget overhodet det siste året.

Ifølge TV2 har hun heller ikke vært med på et eneste representantforslag siden april i fjor, hennes siste muntlige spørretimespørsmål fant sted i samme måned, og hennes siste interpellasjon var i mai i fjor. I løpet av hele det siste året har Helleland stilt seks skriftlige spørsmål til regjeringen. Nettavisen kan dessuten fortelle at hun har hatt et fravær på 55 prosent i utdanningskomiteen siden i hun tiltrådte i høst.

Hun har kanskje for mye å gjøre på annet hold?

Enten er det en ren ansvarsfraskrivelse. Eller så er det en naiv tiltro til egen evne til å skille mellom roller – og til egne evner og attraktivitet.

Lista over verv og andre inntektskilder og bindinger for våre stortingsrepresentanter er både lang og tidvis ganske søt. Den viser alt fra store aksjeposter til gaver som knivsett og fallskjermhopp. Linda Hofstad Helleland er ikke alene om å ha andre interesser enn vervet på Stortinget. Det er kanskje urettferdig å kaste alt på henne – hun har ikke brutt mot verken lover eller interne regler, men nå er det nå engang slik at det er Helleland som er blitt avslørt med hånda langt nede i krukka. Da får hun ta støyten som kanskje burde fordeles på andre.

Måten hun forklarer seg på inngir heller ikke til tillit. Helleland glemte tydeligvis å fortelle Erna Solberg, sin leder, om ambassadørjobben for Thon Hotels under VM på ski. Men viktigere: Helleland forteller at hun deltok som stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag på dagtid, og var Thon-ambassadør på kveldstid.

Til dette er det veldig mye å si. Enten er det en ren ansvarsfraskrivelse. Eller så er det en naiv tiltro til egen evne til å skille mellom roller – og til egne evner og attraktivitet. Det er som forhenværende statsråd og representant på Stortinget Helleland er interessant for disse aktørene. Det er ikke som Linda fra Klæbu.

For hvert slikt tilfelle som kan vekke mistanke om at politikerne er mer opptatt av sin egen kake enn av fellesskapets, øker faren for at tilliten mellom folk og folkevalgte svekkes.

Så er det jo også slik at vervet som folkevalgt på Stortinget ikke kan slås av og på. Det er et heltidsverv. Man er ikke noe annet på kvelden enn på dagen.

Erna Solberg har tillit til at Hellelands verv ikke går utover eller påvirker hennes virke som stortingsrepresentant. Det er jo fint at sjefen har tillit til henne. For norsk politikk i stort, er Hellelands styreverv og ambassadørrolle likevel et enormt problem.

Denne saken kommer på toppen av en rekke skandaler de siste årene. Folkevalgte har trikset med pendlerboliger og reiseregninger. Hellelands egen sjef var dundrende inhabil i åtte år som statsminister fordi mannen hennes handlet med aksjer i stort monn inne i statsministerboligen. For hvert slikt tilfelle som kan vekke mistanke om at politikerne er mer opptatt av sin egen kake enn av fellesskapets, øker faren for at tilliten mellom folk og folkevalgte svekkes.

Det er nesten umulig å se for seg en Donald Trump i et samfunn der folk har tillit til sine representanter og tillitsvalgte.

Uten å anklage Helleland for noe som helst: Det er unektelig ikke helt heldig at en politiker sitter i styret til et selskap med store interesser av finansieringssystemet for barnehagene samtidig som hun sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget når den behandler sentrale forandringer i dette finansieringssystemet for barnehagene. Uansett hvor fraværende hun måtte være i denne komiteen.

Ute i den store verden er folks forhold til sine folkevalgte på et lavmål i mange land. Det er nesten umulig å se for seg en Donald Trump i et samfunn der folk har tillit til sine representanter og tillitsvalgte. Linda Hofstad Helleland har nå skrevet seg inn i en stadig lengre rekke av norske toppolitikere som bidrar til å svekke forholdet mellom folk og folkevalgt også her hjemme.

Vi frykter, av gode grunner, at mørke krefter på utsiden av det norske samfunnet prøver å splid og splittelse mellom oss, og slik bidra til å undergrave det norske tillitssamfunnet. Men vi klarer tilsynelatende å gjøre mye av jobben helt på egen hånd også.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.