FOTO: NTB / SCANPIX

Er dere helt sikre på at dere vil dette?

Høyre tar de første skrittene mot en ny EU-debatt. Det kan åpne for andre debatter som EU-tilhengerne absolutt ikke ønsker seg.

Den siste målinga, helt fersk, viser at folket sier nei. Som vanlig.

52 prosent ville ha stemt nei til norsk medlemskap i en EU-avstemning nå. 27 prosent sier at de ville ha stemt ja, mens 21 prosent sier de ikke ville ha stemt eller er usikre.

Og Høyre vil ha en ny EU-debatt. Og MDG, og selvsagt Venstre og så godt som alle som skriver kommentarer i mediene. Bare vi får en faktabasert debatt, heter det, vil nok folket snu. Denne gangen, for alle gode ting er tre.

EØS-avtalen kan bli satt i spill.

Det kan man jo tenke mye om. Som for eksempel:

1. Det er i det minste godt at EU-entusiastene vil forankre avgjørelsen i folket også neste gang. Som statsminister sa Erna Solberg (H) som kjent til Politico at «det er et problem med folkeavstemninger» i store og vanskelig spørsmål som EU – «fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper».

Selvsagt i sterk kontrast til våre folkevalgte, som kun og bare driver med fakta og iskalde analyser.

2. Det argumenteres med at ingen under 46 år har fått stemme i EU-spørsmålet. Det er absolutt et brukbart argument – som vi får håpe EU-tilhengerne husker den dagen vi eventuelt blir med i unionen. Skal vi bli enige om at vi tar omkamper om medlemskapet sånn cirka hvert 25 år eller så da også?

Og kanskje vi kunne få en folkeavstemning om monarkiet i samme slengen? Ingen som er blitt myndige etter 1905 har fått lov til å bestemme i den saken, som kjent.

3. Er EU-tilhengerne helt sikre på at de faktisk ønsker seg en åpen og fordomsfri nasjonal debatt om Europa-spørsmålet akkurat nå?

En ting er at en slik debatt vil åpne vonde sår og skape splid i det norske samfunnet. Det er slikt som ofte påstås å være «akkurat det Putin vil» – men det gjelder kanskje bare i andre sammenhenger, og når de konfliktskapende kreftene er noen andre?

En annen er at det ikke umiddelbart framstår som en klok strategi for et høytflygende Høyre å atter sementere «samholds-Norge» – alliansen mellom bønder, arbeiderbevegelsen og andre motkulturer. Men det får vel partistrategene ta på bakrommet.

En tredje ting er rett og slett EØS-avtalen.

Den ligger fast i vårt forhold til Europa. Det lar seg argumentere for at den avtalen i seg selv står i veien for norsk EU-medlemskap: Hvorfor rokke ved noe som tross alt fungerer ganske bra?

Det folkelige raseriet mot ansiktsløse byråkrater i Brussel har blitt mer rødglødende

Likevel er det altså akkurat det EU-partiene gjør nå. Det er selvsagt mulig de klarer å overbevise befolkningen denne gangen. Men er det ikke like mulig at de setter EØS-avtalen i fare når den havner i kryssilden under en EU-debatt?

En meningsmåling fra juni 2021, for å ta et eksempel, viser at i en folkeavstemning om EØS, ville 65,9 prosent stemt ja og 22,2 prosent stemt nei.

Det er jo overveldende støtte – men dette var før strømprisen herjet med oss. Det folkelige raseriet mot ansiktsløse byråkrater i Brussel har unektelig blitt mer rødglødende i takt med økte strømpriser. Tilliten til våre nasjonale politikere har også fått seg en trøkk.

EØS gir oss markedstilgang, men også importert sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet.

En meningsmåling utført av Sentio for Nei til EU i fjor sommer, viste at flere støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Like før jul svarte 50,5 prosent ja på spørsmålet om EU har for mye makt i Norge. 26,5 prosent svarte nei.

Det betyr ikke at EØS-avtalen er i spill. Men det betyr at den kan bli satt i spill. EØS-avtalen gir oss bevegelsesfrihet, men den koster en god del penger. Den gir oss markedstilgang, men også importert sosial dumping og mer arbeidslivskriminalitet.

En disseksjon av EØS-avtalen må nødvendigvis være en del av den faktabaserte debatten så mange sier de drømmer om. Og da kan jo mye rart skje.

Det er jo ikke helt sikkert at kommentatorer, EU-vennlige politikere og alle andre som skammer seg over «å sitte på gangen» når EU fatter sine avgjørelser vil like det folket går inn for når de får fakta på bordet.