Skal virkelig gammeltestamentlige «øye for øye, tann for tann» være rettferdighetens vei?
Israels statsminister Benjamin Netanyahu lover sitt folk hevn over palestinerne i Gaza. Og verdenssamfunnet nikker samtykkende. Israelerne må få sin blodhevn. Hevn som selvforsvar virker akseptert som reaksjon. Men slik spinner den dødelige spiralen fortere og ut av kontroll. Våre uskyldige sivile skal hevnes med deres. Skal det aldri ta slutt?
Hvem er det Hamas slåss for, er det sivilbefolkningen i Gaza?
Ikke la det være noen tvil, Hamas har påført det palestinske folk enorm skade med sine angrep på sivile israelere. Palestinernes rettferdige sak er tapt når det ligger igjen flere hundre mennesker i ørkenen, ungdom på musikkfestival, jaget og slaktet. Når skrekkslagne sivile, mange barn, tas som gisler. Det er brudd på krigens regler, og svekker palestinernes sak.
Palestinernes krigere er redusert til ynkelige, feige terrorister. Deres overgripere, den israelske staten, er blitt til offer og kan høste verdens sympati. Helgens angrep var et palestinsk selvskudd. Så lite klokt at det må stilles spørsmål ved Hamas’ motivasjon og timing, og ved hvem som reelt står bak.
Hvem er det Hamas slåss for, er det sivilbefolkningen i Gaza? Eller brukes organisasjonen av Iran og derigjennom Russland, som har et langvarig og tett forhold til prestestyret i Teheran. Hvem er mest tjent med brann i Midtøsten? Det er sterke, kyniske krefter som tjener på en ressurskrevende storkonflikt i Midtøsten. De gir blaffen i Gazas mange barn og unge.
For selv om ikke Vladimir Putin er direkte involvert, har det åpenbart enorm verdi at Israel, USAs nære allierte og garantist, er i krig på hjemmebane. Landet har også vært en vesentlig eksportør av våpen og droner til Ukraina. Nå brenner det to steder i vår vestlige sfære, og oppmerksomhet og krefter må deles. Det er bra for Russland og Putin.
Halvparten av dem som lever livene sine på et areal langt mindre enn Oslo kommune, er barn under 18 år.
Mistanken om at Hamas ikke har planlagt og lagt til rette for denne omfattende operasjonen alene, styrkes selvsagt av planen og angrepets avanserte karakter. Utskytningsramper og -utstyr for flere tusen raketter og mange hundre vel forberedte krigere har lurt seg under radaren til det som er anerkjent som verdens beste etterretningstjeneste, Mossad, og det israelske forsvaret.
Israels forsvar og politiske ledelse er satt i forlegenhet. Den jødiske statens døde skal hevnes, men også skammen og tapet av ansikt skal gjøres opp for.
Derfor skal Gaza, det lille området innerst i Middelhavet, hjem for over to millioner palestinere, nå beskytes blindt. Israels forsvarsminister Yoav Gallant varslet mandag total blokade av Gaza, i kampen mot det han kaller «avskyelige folk». Hus, blokker og infrastruktur vil jevnes med jorda i et av verdens tettest befolkede områder. De er omringet av Israel, økonomisk blokkert, og sperret inne bak murer og gjerder i det som ofte er kalt verdens største flyktningleir. Det er ikke noe sted å gjemme seg når bombene kommer.
Israel er utsatt for utilgivelig terror, og deres sinne er berettiget.
Halvparten av dem som lever livene sine på et areal langt mindre enn Oslo kommune, er barn under 18 år. Flere hundre tusen av dem er for lengst traumatisert av tidligere kriger og har behov for psykiatrisk hjelp. Det er bare to år siden forrige krig. FN har advart om at området i praksis er ubeboelig. Strøm-, vann- og sanitærforholdene er i kritisk stand. Arbeidsløsheten er enorm. Ungdom har verken jobb eller utdanning eller framtidstro.
Den norske flyktninghjelpen beskriver virkeligheten på Gaza slik: «Barn og unge vokser opp i et samfunn preget av frykt, usikkerhet, håpløshet og mangel på: utdanning, arbeid, helsetilbud, mat, livsnødvendigheter og bevegelsesfrihet. Mange palestinere og hjelpeorganisasjoner omtaler Gaza-stripen som verdens største utendørs fengsel, hvor fangevokteren er Israel».
Jeg tror ikke ett sekund på at Israels ytre høyre-regjering og statsminister Netanyahu vil besinne seg eller evne å tenke konsekvens når det nå skal langes ut mot Hamas på Gaza. Men vi som ser på, må for all del ikke glemme hvem Israels fiender er og hvordan virkeligheten er blant disse menneskene, som nå har fått timer på seg til å flykte. Uten å ha noe å flykte til. Og vi må ikke glemme hvor ansvaret ligger, for en altoppslukende desperasjon blant millioner av palestinere på Gaza, på Vestbredden og i rastløse flyktningtilværelser rundt i verden.
Hevn er en dødslinje, også for Israel.
Israel er utsatt for utilgivelig terror, og deres sinne er berettiget, men landet er fortsatt en økonomisk, militær og teknologisk stormakt. Det er rått parti når Israel nå varsler sin hevn. Inntil videre er Israel også et vestlig, opplyst demokrati, og med en historie som bør forplikte til å velge en annen vei enn «øye for øye, tann for tann». Hvem har og tar ansvaret for å bryte sirkelen om ikke Israel og vestlig humanisme?
Hevn er en dødslinje, også for Israel. Brutalitet som svar på brutalitet har skapt en uløselig situasjon i Midtøsten. Behandlingen av Gaza og den daglige, ulovlige ekspansjonen inn på palestinsk område anført av reaksjonære bosettere på Vestbredden, har skapt generasjoner av palestinere som bare finner én eneste mening i tilværelsen − hatet mot Israel.
Kommentarer