Positiv effekt etter hijab-forbud

I oktober 1989 kom Leila, Fatima og Samira med muslimsk slør på skolen i Creil, nord for Paris. Den franske staten, og dermed skolen, er strengt sekulær. Lærerne ba jentene ta av hijaben i klasserommet. Jentene nektet, og viste til  respekt for sin religion. Reaksjonen var kontant: De ble utvist av rektor. En av de heteste debattene Frankrike har hatt – og fremdeles har – var i gang.

Først i 2004 kom loven som forbød «synlige religiøse tegn» i skolen. I praksis rammer dette både muslimsk hijab, jødisk kippa og store kristne kors. Neste lov, om heldekkende plagg (burka, nikab) fulgte i 2010, da det ble forbudt å tildekke ansiktet i offentlighet.

Alt har vært sagt for og imot forbudet mot slør på skolen, men nylig studerte økonomene Eric Maurin og Nicolas Navarrete det franske hijab-forbudet med en original vinkel. Hvordan har det slått ut for muslimske jenter med hensyn til resultatene på skolen?

Muslimske skoleelever har fått bedre resultater, og forskjellene mellom muslimske og ikke muslimske jenter har blitt mindre

Ifølge deres studie (for det tyske instituttet Iza) har konsekvensene vært mest positive. Muslimske skoleelever har fått bedre resultater, og forskjellene mellom muslimske og ikke muslimske jenter har blitt mindre.

I teorien kunne forbudet mot islamsk slør på skolen virke negativt for kvinnelige elever som ønsker å bruke det, skriver Maurin og Navarrete. Disse jentene sluttet ofte på skolen, og tok kurs per korrespondanse i stedet.

Men det kan også påvirke positivt de som ikke ville bruke slør, selv om de er fra muslimske familier og sosiale miljøer som forventer det. Generelt viser forskernes funn at denne siste gruppen var mye større enn de som faktisk ønsket å bruke hijab da forbudet trådte i kraft. Det stemmer overens med at svært få elever brukte hijab før forbudet.

Maurin og Navarrete har gått grundig og systematisk til verks. I Frankrike er etniske eller religiøse statistikker forbudt, så de måtte blant annet bruke tall om innvandring og muslimske opprinnelsesland, og sammenligne med forholdene før forbudet kom.

Muslimske jenter opplevde dobbelt motstand før forbudet kom

Muslimske jenter opplevde dobbelt motstand før forbudet kom, skriver de. Enten på skolen hvis de ville gå med hijab, eller hjemme hvis de ville gå uten. Etter at forbudet kom var det ingen som lenger forlangte at de skulle bruke hijab på skolen. Det ble ikke lenger ansett som et problem. Og til syvende og sist, trass i sterke politiske spenninger, har integrering via skolen for elever med muslimsk bakgrunn ikke gått tilbake etter forbudet. Tvert imot har integreringen blitt bedre for jenter. Særlig gjelder det de som begynte på videregående etter forbudet mot slør ble innført.

For tidligere generasjoner, født mellom 1970 og 1974, altså før forbudet, var det et stort gap mellom andelen muslimer og ikke-muslimer som tok videregående eksamen (49,8 prosent mot 62,2), altså en forskjell på 11,7 prosentpoeng. Etter forbudet ble dette  gapet halvert, til 6,5 prosentpoeng.

Disse funnene har blitt møtt med en viss skepsis, for å si det mildt. En amerikansk, lignende studie kom til akkurat motsatt konklusjon, nemlig at forbudet hadde hatt en negativ virkning for muslimske jenter. Forskerne Aala Abelgadir og Vassili Fouka fant her at forbudet har ført til at mange jenter har holdt seg unna skolen, og dermed ikke fikk utdannelse.

Før forbudet, var det et stort gap mellom andelen muslimer og ikke muslimer som tok videregående eksamen

Man må heller ikke se bort fra at politisk/religiøse miljøer på hver sin kant bruker slike studier for alt de er verdt. Debatten på går nemlig fortsatt for fullt den dag i dag.

Nå dreier det seg blant annet om hijab også skal forbys for mødre som følger barna på skole-utflukter. En mor som fulgte sønnens skoleklasse, ble hetset av en Nasjonal Front-politiker i en region-forsamling fordi hun hadde hijab. Utdanningsminister Jean-Michel Blanquer erklærte da at «islamsk slør ikke passet i det franske samfunnet». Og dermed var sirkuset i gang igjen. Er det typisk for Frankrike?

Delvis, mener statsviter Philippe Portier. «Religion i det franske samfunnet betraktes som noe farlig, eller lyssky. Og desto mer farlig og dunkelt når det gjelder islam. Det franske samfunnet har en konflikt med islam, som ennå ikke er løst. Den baserer seg på kolonialismen», sier Portier.

Når det gjelder personer med arabisk utseende, sier franskmennene systematisk du, ikke det vanlige, høflige De

Det er innlysende når man er i landet, og også kan oppleve en rekke andre eksempler på slik sårende post-kolonialisme. Når man ikke kjenner noen, skal man i prinsippet si De når man snakker til andre i Frankrike. Men når det gjelder personer med arabisk utseende, sier franskmennene systematisk du, ikke det vanlige, høflige De. Det er en voldsom forskjellsbehandling, som ofte kombineres med en nedlatende oppførsel. Jenter med slør blir derimot sjelden behandlet nedlatende. De er ikke franske for ingenting, og kombinerer gjerne hijaben med siste mote og tydelig sminke, så de er like flotte som sine søstre uten slør.

For ikke lenge siden var jeg på en ungdomsskole i et annet ærend, og var da vitne til to unge elever som kom ut fra skolegården barhodet, men stoppet og tok på seg hijaben rett utenfor skolen. Jeg snakket ikke med dem da, men det hele virket helt naturlig for dem. 1994 er tross alt lenge siden. Dagens elever har aldri opplevd noe annet enn at hijab er forbudt på skolen. Men det skal ikke mye til før frontene tilspisses igjen.

Nylig lanserte sportsmerket Decathlon en «running hijab». Det vakte så mye motstand at den ble raskt trukket tilbake. Den heldekkende badedrakten, burkini, skaper stadig bølger, men har ikke blitt borte for det.

Uansett går det knapt en dag uten at sløret blir gjenstand for debatt i Frankrike – også blant unge muslimske jenter

Uansett går det knapt en dag uten at sløret blir gjenstand for debatt i Frankrike – også blant unge muslimske jenter. For noen har motstanden i det franske samfunnet styrket dem til å bruke hijab, ofte henger det sammen med en sterk identitetsfølelse. Andre er lei av alt bråket, og har for lengst kastet hijaben for godt. For noen er den rett og slett ikke kul lenger, mens den for andre føles som siste skrik, som nå finnes i alle mulige farger.

Mange mener at Frankrike nå er i ferd med å gå for langt. Forslaget om å forby hijab for mødre som var med på skoletur, slo ikke igjennom.  «La oss heller ta oss av kvinner som blir slått og myrdet av sine samboere, av våre 9 millioner fattige, eller av arbeidsløsheten. La oss i stedet kjempe mot radikalisering», foreslo Esther Benbassa, senator for De grønne, med et tydelig stikk til hijab-debatten.

Det er likevel lite sannsynlig at slør-debatten stilner. Det lille tøystykkets evne til å skape debatt er forsatt like stor.