Erna Solberg tar feil. Flere private yrkesfagskoler gjør det vanskeligere å sikre nok læreplasser til elevene og nok elever til læreplassene.
I Dagens Næringsliv lørdag argumenterer Høyre-leder Erna Solberg på kjent vis for private yrkesfagskolers fortreffelighet. På lederplass noen dager tidligere skriver DN at regjeringens innstramminger for private yrkesfagsskoler innebærer «et forkvaklet syn på konkurranse». Det vanskelig å forstå som annet en beskyldning på autopilot.
Når private aktører etablerer skoler på eget initiativ, hopper de bukk over fylkeskommunens ansvar for å dimensjonere et helhetlig tilbud for yrkesfagselevene.
Jeg savner at Solberg og Dagens Næringsliv forholder seg et helt praktisk forhold ved det å utvide antallet private yrkesfagsskoler, som kraftig taler mot deres syn.
Det er det følgende: Når private aktører etablerer skoler på eget initiativ, hopper de bukk over fylkeskommunens ansvar for å dimensjonere et helhetlig tilbud for yrkesfagselevene. Det kommer i liten grad fram fra Solberg eller DN. Det denne debatten egentlig handler om, er hva som skal styre matchingen av næringslivets behov med elevenes ønsker. I hvilken grad skal enkeltinitiativer være dimensjonerende for tilbudet og i hvilken grad skal helhetlig styring være dimensjonerende.
Finnes det en linje i privat regi, ville det være sløsing med ressurser å opprette et likeartet, konkurrerende tilbud samme sted.
Gjennom yrkesopplæringsnemndene har partene i arbeidslivet en tung hånd på styringen av tilbudet. Arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner i fylket er tett på næringslivets behov og har ansvar for å se helheten. Gjennom endringen av privatskoleloven under Solbergs regjeringstid fikk enkeltaktører muligheten til å gå omveien rundt disse arbeids- og næringslivsnære organene, og opprette tilbud uavhengig av hva som er helhetshensynene til næringslivet.
Et eksempel på hvordan det kan slå skjevt ut, så vi et klart eksempel på da enkeltbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane fikk godkjenning av Torbjørn Røe Isaksen til å starte en skole innen bygg- og anleggsteknikk, på tross av at byggebransjen samlet sett var klart negative til høringsinnspillene.
Hvis dimensjoneringen er feil, blir elever stående uten læreplass, eller så blir bedrifter stående uten lærlinger og den fagkompetansen de i neste omgang trenger. Både antallet elever som står uten læreplass etter endt opplæring i skole og antallet NHO-bedrifter som oppgir behov for flere med rett kompetanse, taler sterkt for å ta dimensjonering på det høyeste alvor.
Hvem har ansvaret for elevene om den private aktøren finner ut at de ikke lenger ønsker å drive skolen?
Både tilgangen på elever og læreplasser (og tilgangen på lærere) er begrensede ressurser. Opprettelsen av private yrkesfagtilbud går på bekostning av andre prioriteringer. Siden det er det offentlige som betaler 85 prosent av skolepengene på privatskolene, betyr det også helt konkrete kutt i andre budsjettposter om en privatskole opprettes.
Opprettelse av private tilbud påvirker selvfølgelig i neste omgang fylkeskommunenes dimensjonering. Finnes det en linje i privat regi, ville det være sløsing med ressurser å opprette et likeartet, konkurrerende tilbud samme sted. Det ville betydd at man måtte prioritere ned et mangfold av tilbud, til fordel for to likeartede tilbud i konkurranse om de samme elevene.
Et for stort innslag av private yrkesfagsskoler vil gjøre det vanskelig å gi et godt tilbud til elevene som også matcher med næringslivets bæreevne og mangfoldige behov.
Hvem har ansvaret for elevene om den private aktøren finner ut at de ikke lenger ønsker å drive skolen? Utfordringen er ikke av teoretisk art. Da John Bauer-konsernet ble slått konkurs i Sverige, stod plutselig elevene deres uten skoleplass, og den offentlige skolen måtte gå inn og etablere skoletilbud for disse elevene.
I Norge ligger helhetsansvaret for opplæringstilbudet i fylket hos fylkeskommunen, mens den private aktøren velger fritt om de vil beholde eller legge ned skolen.
Et for stort innslag av private yrkesfagsskoler vil gjøre det vanskelig å gi et godt tilbud til elevene som også matcher med næringslivets bæreevne og mangfoldige behov.
Kommentarer